Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sínelic

(adj.)
Entry preview:

Take here <b&gt;ge-sénelic</b&gt; in Dict

ge-slífed

(part.)
Entry preview:

Take here <b&gt;ge-sléfed</b&gt; in Dict

Linked entry: -slífed

ge-wirþan

(v.)
Grammar
ge-wirþan, to estimate.
Entry preview:

Take here <b&gt;ge-wyrþan</b&gt; in Dict

Linked entry: ge-wyrþan

ge-strínd

(n.)
Grammar
ge-strínd, e; f.
Entry preview:

Voc. ii. 76, 12. progeny, v. ge-streonan; Sóð gistrýnd progeniem, Rtl. 29, 28. (O.H.Ger. ge-striunida lucrum.)

ge-wife

(n.)
Grammar
ge-wife, fate.
Entry preview:

Gl. 245, 44. Him Dryhten forgeaf wígspéda gewiofu, B. 697. Cf. wefan; <b&gt;II:</b&gt; ge-wefan ; II

ge-winful

Entry preview:

Add: laborious, troublesome. v. ge-win; 2 Þám bróþrum wæs swýðe gewinnful and uneáðe niþer tó ástígenne tó þám wæterseáðe valde erat fratribus laboriosum ad lacum descendere, Gr. D. 112, 17.

ge-scot

Entry preview:

Ge mid scotum (gesceotum, v.l.), ge mid stána torfungum, ge mid eallum heora wígcræftum, 3, 9; S. 134, 15. <b&gt;II a.</b&gt; rapid movement of a missile, flight of an arrow :-- Þá wǽmna flugon mid swiftum gesceote on heora fínd, Jud.

ge-frett

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b&gt;ge-fretan</b&gt;; p. ge-fræt, pl. ge-frǽton; pp. -freten To devour, consume Sé ðe gefrett feh his qui deuorauit substantiam suam, Lk. L. 15, 30. Flégendo gefréten ꝥ uolucres comederunt illud, 8, 5.

ge-hrepod

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b&gt;ge-hrepian;</b&gt; p. ode To touch Tactus gehrepod is participium; and tactus hrepung is nama, Ælfc. Gr. Z. 255, 3. to touch with the hand Gehrepa hire byrigene, and þú bist sóna hál, Hml.

ge-sǽlþ

Entry preview:

Cf. ge-sǽlig; III Hæfde God þæs mannes sáwle gegódod. . .mid undeádlicnysse and mid gesǽlðe... wé forluron þá gesǽlðe úre sáwle, Hml. Th. i. 20, 1-3. <b&gt;III a.

ge-níhe

(adj.)
Grammar
ge-níhe, adj.
Entry preview:

Take here <b&gt;ge-nýh</b&gt; in Dict

Linked entry: ge-nýh

ge-flítlíce

(adv.)
Grammar
ge-flítlíce, adv.

Contentiouslyemulouslycertātim

Entry preview:

Contentiously, emulously; certātim Ðæt ge wépned ge wífmen geflítlíce dydon quod vĭri et fēmĭnæ certātim făcĕre consuērunt, Bd. 5, 7; S. 621, 15

ge-lustfulling

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b&gt;ge-lustfullung</b&gt;, e; f. a taking pleasure, delight, v. ge-lustfullian; Nán gelustfullung flǽsces, nán lust yfel nulla delectatio carnis, nulla voluptas mala, Scint. 3, 9.

ge-bilegan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b&gt;ge-bilgan;</b&gt; p. de To anger, offend Swá swá heó gebylged wǽre heó cwæð quasi indignata subjunxit, Bd. 4, 9; S. 398, 1. Mid hwylcum sáre gegremed and ábolgen (gebylged, v. l. ), Gr. D. 207, 25.

ge-hálgegend

Grammar
ge-hálgegend, l.
Entry preview:

ge-hálgigend

ge-hrifan

Grammar
ge-hrifan, l.
Entry preview:

ge-hrifian

ge-sceánon

Grammar
ge-sceánon, l.
Entry preview:

ge-sceánan

ge-findig

Grammar
ge-findig, l.
Entry preview:

ge-fyndig

ge-finegod

Grammar
ge-finegod, l.
Entry preview:

ge-fynegod

ge-píned

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b&gt;ge-pínian;</b&gt; p. ode To torment, punish [Ðá þá leásen gewíten hí swíðe gepínedon, Hml. A. 174, 161. Hé heom átealde of þan Nazarenisscen kinge, hwu hé gepíned wæs, 194, 38.] Gepínodes semustulati, Germ. 397, 348.