ge-wealcan
Entry preview:
Add: to roll together, press together Heorotes horn gebærned tó ahsan, gegniden on mortere, and þonne ásift and mid hunige gewealcen tó snǽdum, Lch. ii. 238, 2. [O. H. Ger. ge-walchen concretus: cf. walchare compressor.] to pass Gewealcon emensus (cf
ge-bræceo
Entry preview:
Substitute: ge-bræc, e; or ge-brǽceo (ge-brǽcu); indecl. ; f. Phlegm, rheum, catarrh Gibréc, gibreec, gebréc pituita, Txts. 86, 775. Gibréc (ge-) reuma, 92, 856: umecta, 107, 2152. Gebyraec, 113, 71. Isica tyndri, sicunia (reuma ? pituita ?) gibréci,
ge-lustfulling
Entry preview:
Substitute: <b>ge-lustfullung</b>, e; f. a taking pleasure, delight, v. ge-lustfullian; Nán gelustfullung flǽsces, nán lust yfel nulla delectatio carnis, nulla voluptas mala, Scint. 3, 9. On gewilnunge and ungelustfullunge (on gelustfullunge
ge-segen
Entry preview:
Add: ge-sewen, ge-sawen, ge-seagon. saying, narrating Gesægene dictu, Wrt. Voc. ii. 28, 47. Betwyh þá his gesawene (-seagone, v.l.) inter dicendum, Bd. 3, 19 ; Sch. 282, 8. what is said, either in speech or writing, a narrative, relation Ús gedafenaþ
ge-þeáwían
Entry preview:
To form the habits or character of a person, educate Fæderas ic (St. Paul) manode þæt hí mid steóre Godes eges heora cild geðeáwodon (cf. patres, educate filios vestros in disciplina et correptione Domini, Eph. 6, 4), Hml. Th. i. 378, 23. ¶ ge-þeáwod
ge-birgan
Entry preview:
To taste. Take here ge-býrgan (l. -byrgan) in Dict., and add: Nǽnig weorona ðára gibergeð (gebirgað, L., gustabit) feorme mine, Lk. L. 14, 24. Ðá ðe of ðáre gebirgað qui ex eagustaverint, Rtl. 99, 22. Mið ðý gebirigde (inbergde, R.) cum gustasset, Mt
ge-frínd
Entry preview:
Take here <b>ge-frýnd</b> in Dict. and add Ne furþon þætte þá wolden gefriénd beón þe wǽron gebróðor of fæder and of méder, Ors. 3, II ; S. 152, 34. Hí wurdon ðá gefrýnd for ðǽre dǽde, swá swá hí nǽron nǽfre ǽr on lífe, Hml. Th. ii. 252,
Linked entry: ge-frýnd
ge-gildan
Entry preview:
Take here <b>ge-gyldan</b> in Dict., and add Him man geald (gegeald, v. l. v. p. 295) .xxiii. þúsend punda, Chr. 1002; P. 133, 37. Gegylde hé án pund, Cht. Th. 611, 16. Bíde mon mid þǽre wíterǽdenne oþ þæt se wer gegolden sié, Ll. Th. i.
ge-hlyttrod
Entry preview:
Substitute: <b>ge-hlyttran, gehlyttrian;</b> p. (e)de, ode To make clear, clarify, purify Genim wín and fearres geallan . . . gemeng wiþ þý leáce, dó on ǽrfæt, lǽt standan nigon niht, áwring þurh cláþ, and gehlýttre wel. Lch. ii. 34, 7. Gehlýttrod
ge-mettan
Entry preview:
Substitute: ge-metta, an; m. One that eats with another, a guest, and add Maximus gelaðede for oft þone árwurðan wer . . . ꝥ hé wǽre his gemetta; þá forhæfde hé hine ǽfre fram his gebeórscipe, cwæð ꝥ hé ne mihte his gemetta beón þe ánne cásere ofslóh
ge-cúþ
Entry preview:
Known Hine þá monige his gecúdra monna ácsodon, ge æþelcunde ge óðre multi viri noti ac nobiles requirebant, Gr. D. 22, 14 note
ge-scot
Entry preview:
Take here <b>ge-sceot</b> in Dict., and add: a weapon shot or hurled, an arrow, a dart, spear, javelin Gesceot cateia, i. telum, Wrt. Voc. i. 34, 30. Ánes cynnes gesceot clava vel cateia vel teutona, 35, 44. Gif hit wǽre ésa gescot oððe ylfa
ge-hýrnes
A hearing ⬩ report ⬩ auditus
Entry preview:
A hearing, report; auditus Of gehýrnysse gé gehýraþ, and gé ne ongytaþ audietis, et non intelligetis, Mt. Bos. 13, 14 : Blickl. Homl. 55, 31
Linked entry: gehér-nes
ge-fáh
Entry preview:
Substitute: <b>ge-fáh;</b> adj. Exposed to the hostility of a slain man's friends because of the murder, at feud Be manslihte ... Gif of þǽre óðre mǽgðe hwá wrace dó on ǽnigum óðrum men bútan on þám rihthanddǽdan, sý hé gefáh wið þone cyning
ge-hleow
Entry preview:
ge-hleów
ge-hreóðan
Entry preview:
ge-hreódan
ge-lútian
Entry preview:
ge-lutian
ge-maðel
Entry preview:
(?) ge-mæþel
ge-meagende
Entry preview:
ge-metgende
ge-palmtwígod
Entry preview:
ge-palmtwigod