Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-wrixlan

(v.)

to changeto exchange

Entry preview:

Grammar be-wrixlan, be-wrixlian. to change Hé bewrixlede þǽre stówe eard*-*unge habitationem mutavit loci. Gr. D. 119, 21. to exchange þú ús bebohtest and bewrixledest vendidisti populum tuum sine pretio, Ps. Th. 43, 14

Donua

(n.)
Grammar
Donua, indecl. f.

The river Danube Danŭbius = Δανoύβιos

Entry preview:

The river Danube; Danŭbius = Δανoύβιos Súþ óþ Donua ða , ðære ǽwylme is neáh ðære Rínes south to the river Danube, whose spring is near the river Rhine, Ors. 1, 1; Bos. 18, 24, 29.

a-bégan

(v.)
Grammar
a-bégan, p. de; pp. ed; v. trans.

To bendbend downbowreducesubdueincurvareredigeresubigere

Entry preview:

To bend, bend down, bow, reduce, subdue; incurvare, redigere, subigere Weorþe heora bæc swylce abéged eác dorsum illorum semper incurva, Ps. Th. 68, 24: Chr. 1073; Erl. 212, 1: 1087; Th. 356, 10

Linked entries: a-bégendlíc a-býgan

æce

(n.)
Grammar
æce, ace, es; m.

An akepaindolor

Entry preview:

An ake, pain; dolor Eal ðæt sár and se æce onwæg alǽded wæs all the sore and ake were (led) taken away, Bd. 5, 3; S. 616, 35: 5, 4; S. 617, 22

un-tealt

(adj.)
Grammar
un-tealt, adj.

Steady

Entry preview:

Steady Ðá hét Ælfréd cyning timbrian lange scipu ongeán ðás æsceas; ... ða wǽron ǽgðer ge swiftran, ge unteal[t]]ran, ge eác heárran, ðonne ða óðru, Chr. 897; Th. 177, 1, col. 2

Linked entry: tealt

ge-hwítan

(v.)
Grammar
ge-hwítan, p. te; pp. [ge-hwítt], ge-hwíted: ge-hwítian; p. ode; pp. od
Entry preview:

To whiten Gihúidadon hiá dealbaverunt eas Rtl. 48, 1. Ic beo gehwítad dealbabor Wrt. Voc. ii. 139, 83. Gehwíted (-hwítad. Srt.), Ps. L. 50, 9. Hig beóð gehwítode (-hwítte, Srt.) dealbabuntur 67, 15

ge-þuxian

(v.)
Grammar
ge-þuxian, ge-þuhsian; p. ode
Entry preview:

To grow dark, get obscured by clouds Bið eac úpheofon sweart and gesworcen, swíþe geþuxsað (and swíþe geþuhsod, Wlfst. 137, 9), deorc and dimhíw tristius et coelum tenebris obducitur atris, Dóm. L. 105

Linked entries: ge-þuhsod ge-wuxsað

Óst-sǽ

(n.)
Entry preview:

the Baltic with the Cattegat, the water east of Denmark and of the Scandinavian peninsula as that on the western coast is called Westsǽ, Ors. 1, 1; Swt. 17, 3 Be norþan Súþdenum is ðæs gársecges earm ðe mon hǽt Ostsǽ. . .

éðan

(v.)
Grammar
éðan, p. de ; pp. ed

To overflow, lay waste vastāre

Entry preview:

To overflow, lay waste; vastāre Ðá eácéðan gefrægn eald-feónda cyn win-burh wera then also I heard that the tribe of ancient foes laid waste the people's beloved city, Cd. 174; Th. 219, 19; Dan. 57

Linked entry: ǽðan

ge-brytan

(v.)
Grammar
ge-brytan, p. te; pp. ed [ge-, brytan to break]

To break updestroyconfringĕreextermĭnāre

Entry preview:

To break up, destroy; confringĕre, extermĭnāre Gebrytte hine eofor of wuda extermĭnāvit eam ăper. de sylva, Ps. Spl. C. 79, 14. Gebryted wið ecede broken up with vinegar, Med. ex Quadr. 5, 1; Lchdm. i. 348, 3

á-fón

Entry preview:

Hé áféhð hí suscipiet eam , Ps. Spl. 47, 3. Áfécð acceperit , 48, 16. Sum wíf wæs áfangen (-foncgen, v. l.) of hire móde (mente capta ), Gr. D. 176, 17. Áfangenre accepta , R. Ben. I. 69, II. Add

Linked entries: á-féhþ on-fón

be-hogodlíce

(adv.)
Grammar
be-hogodlíce, adv.
Entry preview:

Hé ongan hí geornlícor and behogodlícor cwencean eas sollicitius extinxit, Gr. D. 237, 2

ge-þearfan

(v.)
Entry preview:

to be need Ne myr ðú eal ðaet ðú hæbbe, ðý lǽs ðé geðearfe tó óðres mannes ǽhtum do not waste all you have, lest there be need to you of another man's property, Prov. K. 73

un-gewitt

Grammar
un-gewitt, <b>. I.</b>
Entry preview:

Heó út eóde mid swá hálum and gesundum andgyte, swylce heó nǽfre ǽnig ungewit oððe unhǽle hire heáfodes næfde ita sanato sensu egressa est, ac si eam numquam insania capitis ulla tenuisset, Gr. D. 176, 25. Add

Linked entry: un-gewitness

weoruld-gestreón

Entry preview:

Þeáh þe him sié eal middangeard on geweald géseald mid eallum ðám welum and ðám weoruldgestreónum ðe heofen behwealfeð ábútan, Sal. K. 86, 2. Add

hræd

Entry preview:

Eal swá earn þonne hé mid hrædum flyhte wyle forð áfleón, Nic. 14, 36. Heora hors mid swá hræde ryne ( tanto cursu ) þá oferférdon, efne swá seó in hire nǽnigne wætres streám hæfde, Gr. D. 15, 31. Hrædne gang rapidum (i. uelocem) gressum, An.

a-drencan

(v.)
Grammar
a-drencan, p. -drencte; pp. -drenced; v. a.

To plunge underto immersedrownimmergere

Entry preview:

To plunge under, to immerse, drown; immergere Wolde hine adrencan on ðære would drown him in the river, Bt. 16, 2; Fox 52, 36.

ge-neát

(n.)
Grammar
ge-neát, es; m.

A companion, associate, vassal

Entry preview:

Byrhtwold wæs eald geneát [or eald-geneát, q.v.] Be cyninges geneáte of a king's 'geneat,' L. In. 19; th. i. 114, 9: Chr. 897; Erl. 96, 3. Be ðon ðe monnes geneát stalige in case a man's 'geneát' steal, L. In. 22, Th. i. 116, 9

án-nes

Entry preview:

Eal se here him swór ánnesse, þæt hié eal þæt woldon þæt hé wolde, Chr. 921; P. 103, 16

in-fléde

(adj.)
Grammar
in-fléde, adj.
Entry preview:

Full of water [of a stream] Tigris infléde Tigris, stream of abundant flood. Cd. 12 ; Th. 15, 12 ; Gen. 232. Lǽt nú streámas weallan, infléde, Andr. Kmbl. 3006 ; An. 1506

Linked entries: fléd fléde