Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

frófor-word

(n.)
Grammar
frófor-word, es; n.
Entry preview:

A word of consolation, consolatory talk Hé nán fróforword ne onfó ne ne gehýre æt heora ǽniges múþe nec sermonem consolationis ex cujuslibet eorum ore percipiat, Gr. D. 344, 28

el-þeódignes

(n.)
Grammar
el-þeódignes, -þeódines, æl-þeódignes, -ness, -nyss, e; f.

A being or living abroad, pilgrimage pĕregrīnātio

Entry preview:

A being or living abroad, pilgrimage; pĕregrīnātio Ferde on elþeódignysse pĕregre prŏfectus est, Mt. Bos. 21, 33. On elþeódinysse, 25, 14. Elþeódignys oððe eardbegengnes mín afeorrad oððe gelængd is incŏlātus meus prōlongātus est, Ps. Lamb. 119, 5

fleóg-ryft

(n.)
Grammar
fleóg-ryft, es; n. [fleóge a fly, ryft a garment, veil, curtain]

A fly-netnet for keeping off fliesvēlāmen ad muscas prohĭbendascōnōpeumκωνωπεῖον

Entry preview:

A fly-net, net for keeping off flies; vēlāmen ad muscas prohĭbendas, cōnōpeum = κωνωπεῖον Fleógryft cōnōpeum, Cot. 46

Linked entry: fleóh-net

þweor-timbre

(adj.)
Grammar
þweor-timbre, (?); adj.

Cross-grainedstubborn

Entry preview:

, stubborn Ic wát ðæt ic ǽr ne síð ǽnig ne métte þrístran geþohtes ne þweorhtimbran ( Grein suggests -tímran, v. next word ) mægþa cynnes, Exon. Th. 275, 15; Jul. 550

ge-inbryrdan

(v.)
Entry preview:

to cause remorse to a person Ne geinbryrde sind nec compuncti sunt, Ps. Srt. 34, 16

Linked entry: in-bryrdan

herigend

(n.)
Grammar
herigend, es; m.
Entry preview:

One who praises Ne gelýf þú herigendrum þínum nec credos laudatoribus tuis, Scint. 205, 15

heort-scræf

(n.)
Grammar
heort-scræf, es; n.
Entry preview:

The heart-cavern, the heart with its dark recesses Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánna gylta nec lateat quidquam culparum cordis in antro, Dóm. L. 39

segne

(n.)
Grammar
segne, an ; f.
Entry preview:

A seine, sean, a drag-net Næs ðiú segni tósliten non est scissum rete, Jn. Skt. Lind. 21, 11. Of suegna fiscum de saginae piscibus, Mt. Kmbl. p. 17, 6. Ongelíc segne simile saginae, Lind. 13, 47. Sendas ðæt nett ł segna mittite rete, Jn. Skt.

Linked entry: swegne

swegne

(n.)
Entry preview:

a net

for-démend

(n.)
Grammar
for-démend, es; m.

An accuser

Entry preview:

An accuser Wíf ne from fordoemendum gedoemedo mulierem nec ab accusatoribus condemnatam, Jn. p. 5, 9

Linked entry: démend

hwatu

(n.)
Grammar
hwatu, e; f.
Entry preview:

Ne gýman gé galdra ne ídelra hwata, Wlfst. 40, 14. Warna þé þæt þú ne gíme drýcræfta ne swefena ne hwatena nec inveniatur in te qui ariolos sciscitetur et observet somnia atque auguria, Deut. 18, 10

strician

(v.)
Entry preview:

to knit, net

bed-gemána

(n.)
Grammar
bed-gemána, an; m.

Cohabitation

Entry preview:

Cohabitation Ðone ymbhogan hé ne forlét ðæs flǽsclican beddgemánan nec stratum carnalium sollicitudine deserit, Past. 99, 25

Linked entry: ge-mána

ge-cwémedlíc

(adj.)
Grammar
ge-cwémedlíc, adj.

Well pleasedbeneplăcĭtus

Entry preview:

Ne ne on glywcum weres gecwémedlíce oððe welgecwéme biþ him nec in tībiis vĭri beneplăcĭtum ĕrit ei, 146, 10

þeów-racian

(v.)
Grammar
þeów-racian, þeów-wracian, p. ode
Entry preview:

To threaten Ne on écnysse hé þeówracaþ neque in aeternum comminabitur, Ps. Spl. 102, 9. v. next word

scremman

(v.)
Grammar
scremman, p. de
Entry preview:

To make a person stumble, put a stumbling-block in a person's way Ne wirige ðú deáfe ne scremme ðú blinde non male*-*dices surdo, nec coram coeco pones offendiculum, Lev. 19, 14

Linked entry: scrimman

frécennes

(n.)
Grammar
frécennes, frǽcenes, frécednes, frécenis, frécnes, -nis, -ness, -niss, -nyss, e; f.

Dangerperilhazardmischiefharmperīcŭlumdiscrīmenmălum

Entry preview:

Danger, peril, hazard, mischief, harm; perīcŭlum, discrīmen, mălum Betwuh ða frécennesse stówe inter perīcŭlōsa loca, Cot. 111. For ege máran frécennesse mĕtu mājōris perīcŭli, Bd. 4, 32; Whelc. 365, 18. Bútan mycelre frécennesse without much peril,

ofer-prút

(adj.)
Grammar
ofer-prút, ofer-prúd; adj.
Entry preview:

Ys uppáhafennyss þearfena, þá ne welan upp áhebbað, and willa on him sylf oferprút ys est elatio pauperum, quos nec diuitię eleuant, et uoluntas in eis sola superba est, Scint. 183, 12.

hand-brǽd

(n.)
Grammar
hand-brǽd, hand-bréd. Perhaps hand-bred should be read and the quotation be taken to the next word. But in support of hand-brǽd may be noted the form breð ( = brǽð) odor, Wrt. Voc. i. 42, 58, and the phrase gód hande brád. v. hand;
Entry preview:

Wicklif has handibreede v. N. E. D. handbrede

hwæt-hweganinga

(adv.)
Grammar
hwæt-hweganinga, hwæt-unga; adv.
Entry preview:

Somewhat, a little Gif þú hí hwæthweganinga wiþ fýr ne gemengdest, Bt. 33, 4; F. 130, 10. See next word

Linked entry: -hweganinga