ge-winde
Entry preview:
adj Ðá hit wæs wel gewinde on ða burh when the wind was in the right quarter [for blowing the flames] on to the town; ventum opportunum, Bd. 3, 16; S. 542, 25
Linked entry: -winde
wíc-herpaþ
Entry preview:
Cf. wíc-weg
cyll-fylling
Entry preview:
The filing of a bottle (cyll) Hí þone Godes wer gesáwon him befeólan mid þǽre cyllfyllinge (þáre cillan fyllinge, v. l.) virum Dei ad implendum utrem sibi insistere viderent, Gr. D. 250, 27
unnan
Entry preview:
Add Hit becwæð sé þe hit áhte . . . swá swá hit his yldran . . . létan and lǽfdan þám tó gewealde þe hý wel úðon, Ll. Th. i. 184, 3
wearg
Entry preview:
Þá cómon on sumne sǽl ungesǽlige þeófas. . . se hálga wer hí wundorlíce geband . . . ꝥ heora nán ne mihte þanon ástyrian . . . Men þá þæs wundrodon hú þá weargas hangodon, Hml. 8. 32, 211. Add
fór-spédian
To speed forward ⬩ to prosper ⬩ prospĕrāre
Entry preview:
To speed forward, to prosper; prospĕrāre Eálá ðu Driht gehǽl me, eálá ðú Driht wel to fórspédienne O Dŏmĭne salvum me fac, O Dŏmĭne bĕne prospĕrāre. Ps. Spl. T. 117, 24
cyn-lic
Entry preview:
Ꝥ ne beó behýddþæs cynlica weg, Angl. viii. 302, 40 (cf. 322, 44). Suá cenlic (cendlic, Ep. Erf) percommode, Txts. 85, 1534. v. un-cynlic, and cine-lic in Dict. Add
þorfnian
Entry preview:
Ne forgit ðú hine ðeáh ealne weg, ðý lǽs ðú þolie (þornige, v.l. v. Verc. Först. 174) ðæs écan lífes, Prov. K. 17
Linked entry: þornian
bǽr
Entry preview:
D. v. 207, 20. v. den-bǽr, pól-bǽr, weald-bǽr, wer-bǽr, wudu-bǽr
úrig-feþera
Wet-feathered, with dewy plumage
Entry preview:
Wet-feathered, with dewy plumage Earn úrigfeþera, Judth. Thw. 24, 27; Jud. 210. Úrigfeðera earn, Elen. Kmbl. 57; El. 29. Úrigfeðra, 221; El. 111. Úrigfeþra, Exon. Th. 307, 17; Seef. 25
úrig-lást
Making a dewy track ⬩ walking the wet earth
Entry preview:
Making a dewy track, walking the wet earth Sum sceal on féþe on feorwegas nýde gongan, and his nest beran, tredan úriglást elþeódigra frécne foldan, Exon. Th. 329, 4; Vy. 29
be-clæmed
To beplaster ⬩ plaster over ⬩ poultice
Entry preview:
Bewreóh ꝥ wíf wel, and lǽt beón swá beclǽmed lange tíde, 330, 22
níd-micel
Very important ⬩ urgent
Entry preview:
B.) ǽrende wé ðider habbaþ, and ús is þearf ðæt wé hit gefyllon, St. Andr. 6, 20
ge-diht
A composition
Entry preview:
A composition Fela fægere godspel we forlǽtaþ on ðisum gedihte many excellent gospels we omit in this composition, Homl. Th. ii. 520, 1
Linked entry: diht
ge-hola
Entry preview:
Wé beóð þíne geholan, and ealne wæg þíne mid-sprecan, ne wé nellað ðé ámeldian, achit eall stillelǽtan, Hml. S. 23, 590. Add
ábécédé
Entry preview:
Wé willaþ ðá stafas onsundron gewriðan ðe ðá éstfullan preóstas on heora getæle habbaþ, and ðǽræfter Ebréiscra ábécédé wé willaþ geswutelian, and Gréciscra, and ðæt getæl ðǽra stafena wé þencaþ tó cýðanne, 335, 39
sáre
Sorely, grievously, bitterly
Entry preview:
Wé sittaþ andsáre wépaþ (cf. Icel. gráta sáran: Scot. to greet sair), 136, 1. Wæs se hálga wer sáre geswungen, Andr. Kmbl. 2791; An. 1398
syngung
Sinning
Entry preview:
Sinning Ús is swíðe þearle tó éfstanne ðæt wé bewépan ðæt wé ǽr tó yfele gedydon, and ofer ðis ðære syngunge geswícan, Homl. Ass. 149, 137
æt-bredendlíc
Taking away ⬩ ablativus
Entry preview:
Taking away; ablativus Ætbredendlíc is ablativus: mid ðam casu biþ geswutelod swá hwæt swá we ætbredaþ oðrum, oððe swá hwæt swá we underfóþ æt óðrum, oððe hwanon we faraþ, — Fram ðisum menn ic underféng feóh ab hoc homine pecuniam accepi, Fram ðisum
hwón-líc
Little ⬩ slight ⬩ small
Entry preview:
Little, slight, small Gif wé eów ða gástlícan sǽd sáwaþ hwónlíc biþ ðæt wé eówere flǽslícan þing rípon if we sow the spiritual seeds for you, it is a slight matter that we reap your fleshly goods, Homl.