Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-leaðian

(v.)
Grammar
ge-leaðian, p. ade; pp. ad

To inviteinvitāre

Entry preview:

To invite; invitāre Hengest and Horsa, from Wyrtgeorne geleaðade Bretta kyninge, gesóhton Bretene Hengest and Horse, invited by Vortigern, king of the Britons, sought Britain, Chr. 449; Erl. 12, 1

Port

(n.)
Grammar
Port, es ; m.
Entry preview:

The name attributed to one of the Saxon invaders of Britain, apparently an inference from a place-name Hér cuom Port on Bretene ... on ðære stówe ðe is gecueden Portesmúþa, Chr. 501 ; Erl. 14, 12

Horsa

(n.)
Grammar
Horsa, an; m.
Entry preview:

Horsa On hiera dagum Hengest and Horsa gesóhte Bretene, Chr. 449; Erl. 12, 1. Hér Hengest and Horsa fuhton wið Wyrtgeorne ðam cyninge in ðære stówe ðe is gecueden Agælesþrep and his bróður Horsan man ofslóg, 455; Erl. 12, 13

gold-hord

Grammar
gold-hord, [In Wrt. Voc. i. 58, 63 the MS. has gold-hold. v. Wülck. Gl. 187, 17.]
Entry preview:

Hér Rómáne gesomnodón al þá goldhord þe on Bretene wǽron, and sume on eorþan áhýddon and sume mid him on Gallia lǽddon, Chr. 418; P. 10, 17: Shrn. 115, 32. Goldhordu goldes thesauros auri, Scint. 156, 6: 178, 13. Add

West-Seaxe

(n.)
Grammar
West-Seaxe, -Seaxan (Wes-); pl. m.
Entry preview:

The West-Saxons; Wessex Hér cuómon West-Seaxe in Bretene, Chr. 514; Erl. 14, 20. Of Eald-Seaxon cómon Eást-Sexa and Súð-Sexa and West-Sexan (-Sexa, v. l. ), 449; Erl. 12, 11. West-Seaxan, Bd. 1, 15; S. 483, 24. Weast-Seaxan, 5, 18; S. 635, 15.

Cerdices óra

(n.)
Grammar
Cerdices óra, Certices óra. an; m.

Cerdic's shoreCerdăci lítus

Entry preview:

Hér cwómon Cerdic and Cynríc his sunu on Breteue, mid v scipum, in ðone stede ðe is gecweden Cerdices [Certices,25, 29, col. 1. 2] óra here, A.

Linked entry: Certices óra

stæf

Entry preview:

Add Tó þám Lucius Bretene kyning sende stafas misit ad eum Lucius Brittaniarum rex epistulam (Bd. 1, 4), Chr. 167; P. 8, 19. Add Stafena (for wk. form cf. 1557 note) litterarum, i. dogmatum, An.

brǽdan

(v.)
Grammar
brǽdan, brédan; to brǽdanne, brédanne; part. brǽdende; he brǽdeþ, brǽd; p. brǽdde, pl. brǽddon; pp. brǽded, brǽdd, brǽd [brád
broad; latus
].

broadlatusTo make broad, BROADEN, extend, spread, stretch outdilatare, propalare, expandereTo be extended or developed, grow or rise up;dilatari, adolescere

Entry preview:

To be extended or developed, grow or rise up; dilatari, adolescere Leáf and gærs brǽd geond Bretene leaves and grass are extended [lit. leaf and grass is extended] over Britain, Bt. Met. Fox 20, 197; Met. 20, 99.

GRÓWAN

(v.)
Grammar
GRÓWAN, part. grówende; ic grówe, ðú grówest, gréwst, he gróweþ, gréwþ, pl. grówaþ; p. greów, pl. greówon; pp. grówen
Entry preview:

Leáf and gærs geond Bretene blóweþ and gróweþ leaves and grass blow and grow over Britain, Bt. Met. Fox 20, 198; Met. 20, 99: 29, 140; Met. 29, 70: Ps. Th. 91, 11: 146, 8: Exon. 91 b; Th. 343, 19; Gn. Ex. 159: Hy. 35; Hy. Grn. ii. 292, 35.

Linked entry: ge-grówan

ealdor-mann

Entry preview:

. ¶ used of Saxons coming from or living on the continent Hér cuómon twégen aldormen on Bretene, Cerdic and Cynríc his sunu, Chr. 495; P. 14, 18.

ge-samnian

(v.)
Entry preview:

Rómáne gesomnodon al þá goldhord þe on Bretene wǽron, Chr. 418 ; P. 10, 17. Ꝥ unmǽte gestreón oþþe eal se wela þe hí dæghwámlíce gesamnodan all the wealth that daily they amassed, Bl. H. 92, 29.

dæg

(n.)
Entry preview:

Mauricius and Valentines onféngon ríce, and rícsodon .vii. winter; and on hiera dagum Hengest and Horsa gesóhton Bretene, 449; P. 12, 5. On þrióra consula dæge cóm Hasterbal, Ors. S. 4, 10.

lǽdan

(v.)
Entry preview:

Rómáne gesomnodon al þá goldhord þe on Bretene wǽron . . . and sume mid him on Gallia lǽddon, 418; P. 10, 20: Past. 333, 19. Hý lǽddun hyne of lyfte tó earde, Gú. 398. Hwæþer gé eówer hundas and eówer net út on sǽ lǽdon ðonne gé huntian willaþ?