Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dim-hofe

(n.)
Grammar
dim-hofe, dym-hofe, an; f.
Entry preview:

A lurking-place, hiding-place; latĭbŭlum, lātēbra He gesette þýstru dymhofan oððe dymnes oððe behýdednesse his pŏsuit tenĕbras latĭbŭlum suum, Ps. Lamb. 17, 12. Dimhofan latēbræ, Ælfc. Gr. 13; Som. 16, 21. Dimhofum latĭbŭlis, Mone B. 85. Gregorius on

Linked entries: dym-hefe hofe

deóg

(v.; part.)
Grammar
deóg, pl. deógon dyed, coloured , Beo. Th. 1704; B. 850; p.
Entry preview:

of deágan

þyrs

(n.)
Grammar
þyrs, es; m.

A giantan enchantera demon

Entry preview:

A giant, an enchanter, a demon Ðyrs, heldióbul Orcus, Wrt. Voc. ii. 115, 64. Ðyrs sceal on fenne gewunian ána innan lande, Menol. Fox 545; Gn. C. 42. Þyrses Caci, Wrt. Voc. ii. 20, 62. Þyr[ses] colossi, Hpt. Gl. 445, 2. Gehégan ðing wiþ þyrse ( Grendel

deór-ling

(n.)
Grammar
deór-ling, diór-ling, dýr-ling,es; m.

A dearling, DARLING, minion, favourite unĭce dīlectus, dēlĭciæ

Entry preview:

A dearling, DARLING, minion, favourite; unĭce dīlectus, dēlĭciæ Gif ðé lícode his dysig, swá wel swá his dysegum deórlingum dyde if his folly had pleased thee, as well as it did his foolish favourites, Bt. 27, 2; Fox 96, 23: Wanl. Catal. 127, 49, col

ge-þun

Entry preview:

Dyne, geþun, cyrm clangor, tubarum sonus vel vox tubae, 131, 52. Dyne vel geþun crepaculum, sonum, 136, 13. Add

be-dyppan

(v.)
Grammar
be-dyppan, p. -dypte, pl. -dypton; pp. -dypped ; v. trans.

To dipimmersemergereintingeretingere

Entry preview:

To dip, immerse; mergere, intingere, tingere Se ðe bedypþ on disce mid me his hand qui intingit mecum manum in paropside, Mt. Bos. 26, 23. Se ðe ic rǽce bedyppedne hláf is cui ego intinctum panem porrexero, Jn. Bos. 13, 26. Híg bedypton his tunecan on

Linked entries: be-dipped be-dípan

of-dæle

Grammar
of-dæle, an (?). l. of-dæle, es, and add: v. gén-dele, æf-dæll (which should be taken here],
Entry preview:

and cf. æf-, geán-dýne

dysig-nes

(n.)
Grammar
dysig-nes, dysi-nes, -ness, e; f.

Folly, DIZZINESS, blasphemystultĭtia, blasphēmia

Entry preview:

Folly, DIZZINESS, blasphemy; stultĭtia, blasphēmia Wǽron heó mid elreordredysignesse onbláwne inflāti erant barbăra stultĭtia, Bd. 2, 5; S. 507, 13. Of manna heortan yfele geþancas cumaþ, dysinessa de corde hŏmĭnum malæ cogĭtātiones procēdunt, blasphēmia

gén-dele

(adj.)
Grammar
gén-dele, (?), geán-dele; adj. .
Entry preview:

Cf. of-dæl, of-dæle, geán-dýne

ge-dón

(v.)
Grammar
ge-dón, ic -dó, ðú -dést, he -déþ, pl. -dóþ; p. -dyde, pl. -dydon; pp. dén, -dón

To domakeputcauseeffectreach a placefacere

Entry preview:

To do, make, put, cause, effect, reach a place; facere Ic sceal cunnan hwæt ðú gedón wille I shall know what thou wilt do, Andr. Kmbl. 684; An. 343. Ðú ne miht ǽnne locc gedón hwítne non potes unum capillum album facere, Mt. Bos. 5, 36. Gedó dé hálne

clatrung

Entry preview:

Substitute: Clattering, noise Clatrunge crepacula (cf. crepaculum, sonum dyne vel geþun, 136, 63), Wrt. Voc. ii. 21. 36

DURRAN

(v.)
Grammar
DURRAN, ic, he dear, ðú dearst, pl. durron, durran; p. dorste, pl. dorston, dorstan; pp. dorren

DARE, presumeaudēre

Entry preview:

ToDARE, presume ;audēre Ne dear ic hám faran I dare not go home, Gen. 44, 34: Ex. 32, 30: Cd. 40; Th. 54,1; Gen. 870. Gif ðú Grendles dearst neán bídan if thou darest abide near Grendel, Beo. Th. 1059; B. 527: Andr. Kmbl. 2700; An. 1352. Gif he gesécean

þýfel

(n.)
Grammar
þýfel, es; m.

A busha thicketa leafy plant

Entry preview:

A bush; a thicket; a leafy plant Frutectum, i. arborum densitas vel ramus (ramnus?) þýfel, frutices, ramos (ramnos?) þyrne, frutex, frutecta þýfel, Wrt. Voc. ii. 151, 42-45. Þýfel frutex, i. 33, 42. Ðýfel, 80, 20. Þýfel spartus, 32, 40: spina, sentrix

þyrel

(adj.)
Grammar
þyrel, adj.

Perforatedhaving a hole or holespierced through

Entry preview:

Perforated, having a hole or holes, pierced through Gif eáre þirel weorðeþ, .iii. sciłł. gebéte, L. Ethb. 41; Th. i. 14, 6: 49; Th. i. 14, 15. Þyrel, 45; Th. i. 14, 10. Gif monnes þeóh biþ þyrel (þyrl, MS. B.), L. Alf. pol. 62; Th. i. 96, 13: 63; Th.

fóre-dúru

(n.)
Grammar
fóre-dúru, e; f: -dýr, es; n.

A fore-doorporchan entryhallvestĭbŭlumpropy̆læumπροπύλαιον

Entry preview:

A fore-door, porch, an entry, hall; vestĭbŭlum, propy̆læum = προπύλαιον Fóredýre vestĭbŭla, Cot. 190

þignan

(v.)
Entry preview:

to eat Hý ðýnde depastus est eam, Ps. Spl. C. 79, 14

Linked entry: þýnde

bíte

(n.)
Grammar
bíte, l. bite,

a bitethe bite

Entry preview:

Ðǽr is benda bite and dynta dyne, Wlfst. 114, 23: 209, 17. Gif bánes bite weorð if the bone be cut, Ll. Th. i. 12, 5. (Cf. O. Frs. bénes biti.)

un-treówfæst

(adj.)
Grammar
un-treówfæst, adj.

Unfaithfuluntrustworthy

Entry preview:

Hí cwǽdon tó ðam Hǽlende: 'Wé wyton ðæt ðú of forlygere wǽre ácenned; and óðer ys, ðæt ðýn cynn ys on Bethleem swýþe untreówfæst; and þrydde ðæt ðýn fæder and ðýn módor flugon of Egiptan lande for ðam ðe hig nefdon nánne trúwan tó nánum folce;' Nicod.

Linked entry: treów-fæst

smæll

(n.)
Grammar
smæll, es; m.

A smack, blow with the open hand a smackingcracking sound

Entry preview:

A smack, blow with the open hand Dynt ł smæll mið honde uutearde alapam Jn. Skt. Lind. 18, 22

Linked entries: hand-smæll smillan

rynel

(n.)
Grammar
rynel, es; m.

A runner, messenger, courier

Entry preview:

Hí clypodon tó Pilate : Héte ðú ðýnne bydel and ðýnne rynel hym swá ongeán cuman? Nicod. 3; Thw. 2, 5-16 : 4; Thw. 2, 19-36. Renula cursorum, Hpt. Gl. 406, 8. Rynela concurrentium, Anglia viii. 302, 33(v. samod-rynel)

Linked entry: rynele