Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hríðer-heord

(n.)
Grammar
hríðer-heord, e; f.
Entry preview:

A herd of cattle Eówre sceáp and eówer hrýðerheorda oves tuæ et amenta tua, Gen. 45, 10

Linked entry: HEORD

nett

Entry preview:

Hwæþer gé nú settan eówer nett on dá héhstan dúne ðonne gé fiscian willað? ic wát ðeáh ꝥ gé hit þǽr ne settað. Hwæþer gé nú eówer hundas and eówer nett út on ðá sǽ lǽdon ðonne gé huntian willaþ ?

ofer-wintran

(v.)

to winter, pass the winter

Entry preview:

to winter, pass the winter Nán eówer nele oferwintran (hiemare) búton mínum (the shoemaker) cræfte. Coll. Monast. Th. 28, 1

Linked entry: -wintran

weorþful-líc

(adj.)
Grammar
weorþful-líc, adj.
Entry preview:

Noble, magnificent Hwæt rúmedlíces oððe micellíces oððe weorþfullíces hæfþ se eówer gilp quid habet amplum magnificumque gloria ? Bt. 18, I; Fox 62, 21

weald

Entry preview:

Add Weald þeáh eówer eard ús gesceóte, Jos. 9, 7. Add Weald hú þé sǽle whatever happen to thee, An. 1357. Cf. lóca hú

rúmed-líc

(adj.)
Grammar
rúmed-líc, (rúm-méd ?) -líc; adj.

Ample, large, liberal

Entry preview:

Ample, large, liberal Hwæt rúmedlíces oððe micellíces oððe weorðfullíces hæfþ se eówer gilp? Bt. 18,1; Fox 62, 21. Mid rúmedlícum ælmessum, Shrn. 80, 10

Linked entry: rúmedlíce

filian

(v.)
Grammar
filian, p. filide

To followsĕqui

Entry preview:

To follow; sĕqui Fíf eówer filiaþ hira hundteontig persĕquentur quinque de vestris centum ăliēnos, Lev. 26, 8. He filide me he followed me, Deut. 1, 36

eár-hring

(n.)
Grammar
eár-hring, eár-ring, es; m.

An ear-ring inauris

Entry preview:

An ear-ring; inauris Nymaþ gyldene eár-hringas of eówer wífa eáron tollĭte inaures aureas de uxōrum vestrārum aurĭbus, Ex. 32, 2: Ælfc. Gl. 4; Som. 55, 91

Linked entry: eár-ring

for-legniss

(n.)
Grammar
for-legniss, e; f.

A harlot

Entry preview:

Eówer nebb sint suá scamleás suá ðára wífa forelegnissa frons mulieris meretricis facta est tibi, Past. 207, 9

Linked entry: for-legis

heardness

(n.)
Grammar
heardness, e; f.

Hardness

Entry preview:

Hardness For eówer heortan heardnesse ad duritiam cordis vestri, Mt. Kmbl. 19, 8: Mk. Skt. 10, 5. Ðú æteówdest ðínum folce heardnyssa ostendisti populo tuo dura, Ps. Lamb. 59, 5

ǽ-riht

(n.)
Grammar
ǽ-riht, es; n. [ǽ law, riht right]

Law-rightlawjus legurnjus

Entry preview:

Law-right, law; jus legurn, jus Ða ðe fyrngewritu sélest cunnen, ǽriht eówer who the old writings best know, your own law, Elen. Kmbl. 749; El. 375: 1176; El. 590

ge-swinc

Grammar
ge-swinc, <b>; I.</b> add: <b>I b.</b>
Entry preview:

the produce of labour Ic háte ꝥ gé gangen, tó mínum cyricum, and þǽr gé eówer geswinc sellað (cf. ꝥ gé ágeofan ðá teóðunge tó Godes cyrican, 16), Wlfst. 229, 7

un-forhtmód

(adj.)
Grammar
un-forhtmód, adj.

Fearless

Entry preview:

Sixtus unforhtmód tó his preóstum clypode: 'Míne gebróðra, ne beó gé áfyrhte, and eówer nán him ne ondrǽde ða scortan tintregunga,' 416, 6

Linked entry: forht-mód

swencan

Grammar
swencan, (a)
Entry preview:

Eówer fæder eów biddeð ꝥ gé ne scylen eów swencan on þone síþ rogat pater noster ne fatigari debeatis, Gr. D. 39, 16. Hié beóð bealdran ðá gódan tó swenceanne, Past. 361, 14. Add

huntian

(v.)
Entry preview:

Hwæþer gé nú eówer hundas and eówer net fit on ðá sǽlǽdon ðonne gé huntian willaþ?, Bt. 32, 3; F. 118, 14. Huntgendra (huntiendra, Ps. L. Vos. Srt.) venantium, Bl. Gl. Ps. Rdr. 90, 3 Huntendra, Ps. Srt. 123, 6. trans. : — Hml.

á-cennedness

Entry preview:

Gif gé willað ðone fruman sceaft geþencan, and ðone scippend, and siþþan eówer ǽlces ácennednesse si primordia vestra, auctoremque Deum spectes Bt. 30, 2; F. 110, 18. v. eft-, frum-ácennedness; á-cenness. Add

Linked entry: á-cenness

firen-leahter

(n.)
Grammar
firen-leahter, (fyrn-), es; m.

crime

Entry preview:

Great sin, crime Bewépað eówere fyrnleahtras, Hml. Th. ii. 420, 16

Linked entry: firen-synn

riht-aþelu

(n.)
Grammar
riht-aþelu, riht-aþelo; pl.

True nobility

Entry preview:

True nobility Ealle sint emnæþele, gif wé willaþ ðone fruman sceaft geþencan ... and siððan eówer ǽlces ácennednesse. Ac ða ryhtæþelo bíþ on ðam móde, næs on ðam flǽsce, Bt. 30, 2; Fox 110, 19 : Met. 17, 20

sige-beác

(n.)
Grammar
sige-beác, [<b>e</b>]<b>n,</b> es ; n.
Entry preview:

Árǽraþ eówer sigebécn, and onginnaþ eówer gefeoht, Homl. Skt. i. 5, 59

galdere

Entry preview:

Galdrum aruspicibus 4193. ꝥ eówer nan galdras ne sece, Hml. S. 17, 78