Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rod

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

hohinge-ród

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>hóhing,</b> e; f. Hanging Ðú for hǽle cynnes mennisces róde hóhinge þé þoludest pro salute generis humani crucis patibulum pertulisti W. Cat. 294, 12

ród-stybb

(n.)
Entry preview:

a stump left in a clearing (?) cf. ród; Inn on ródstubban; swá of ródstybban, C. D. vi. 170, 37

ros-bedd

(n.)
Entry preview:

a rose-bed Rosbeddum rosetis, An. Ox. 23, 8

secg-róf

Entry preview:

Add: cf. stæf-róf

stæf-róf

Entry preview:

Substitute: an alphabet Stæfróf elimentum, Wrt. Voc. ii. 32. 24. Bóc de orthografia, mid stæfenróph (= stæfena rófe?) endebrydnesse tósceádene (alphabeti ordine distinctum), Bd. 5, 24; Sch. 699, 22 n

sǽ-róf

(adj.)
Grammar
sǽ-róf, adj.

Active on the sea, strong in rowing

Entry preview:

Active on the sea, strong in rowing Ðonne sǽrófe snelle mægne árum bregdaþ, Exon. Th. 296, 25 ; Crä. 56

æscstede-ród

(n.)
Grammar
æscstede-ród, e; f.

A cross marking a battlefield

Entry preview:

A cross marking a battlefield ? Of dære greátan apeldre on æscstederóde, C. D. iii. 135, 22

gúp-róf

(adj.)
Grammar
gúp-róf, adj.

Famous in war

Entry preview:

Famous in war, Beo. Th. 1220; B. 608; Elen. Kmbl. 545; El. 273

stæf-róf

(n.)

elimentum

Entry preview:

glosses elimentum, Wrt. Voc. ii. 32, 24

Fróm

(n.)
Grammar
Fróm, e; f.

FROMESomersetshireoppĭdi nōmen in agro Somersetensi

Entry preview:

FROME, Somersetshire; oppĭdi nōmen in agro Somersetensi Hér forþferde Eádréd cining on Sc̃e Clementes mæssedæg on Frome here king Eadred died on St. Clement's mass-day at Frome, Chr. 955; Erl. 118, 6

rust

(n.)
Grammar
rust, es; m. n. (?)

Rust

Entry preview:

Rust Rust erugo, Wrt. Voc. ii. 107, 37 : 29, 46. Erugo rust, óm, vel tinea .i. vitium frumenti vel ferri, 144, 3 : Mt. Kmbl. Lind. 6, 19. Rost, Txts. 60, 397. Of ruste vel óme erugine .i. rubigine, Wrt. Voc. ii. 144, 5. Ðǽr wæs suíðe suíðlíc gesuinc

ge-hréfan

(v.)
Grammar
ge-hréfan, p. de; pp. ed [hróf a roof]

To roofcovertĕgĕre

Entry preview:

To roof, cover; tĕgĕre Gehréf hit eall roof it all, Homl. Th. i. 20, 32. Holme gehréfed covered with water, Exon. 101 a; Th. 381, 12; Rä. 2, 10

Linked entry: hréfan

be-rafan

(v.)
Grammar
be-rafan, p. -róf, pl. -rófon; pp. -rafen

To bereavespoliare

Entry preview:

To bereave; spoliare Ða ðe Sodoma golde berófon [MS. berofan] those that had bereaved Sodom of gold Cd. 95; Th. 125, 13; Gen. 2078

Linked entries: rafan be-rebban

ge-rýman

(v.)
Grammar
ge-rýman, p. de; pp. ed [rýman to make room]

To extend, enlarge, make room, open, manifest, expanddīlātāre, amplĭfĭcāre, lŏcum dāre, apĕrīre, expandĕre

Entry preview:

To extend, enlarge, make room, open, manifest, expand; dīlātāre, amplĭfĭcāre, lŏcum dāre, apĕrīre, expandĕre Ongyn ðé scip wyrcan, on ðam ðú monegum scealt reste gerýman begin thou to make a ship, in which than shalt make room for resting-places to many

Linked entry: rýman

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to roast.
Entry preview:

Add: lit. Gif þú finde fisc on óþrum fisce innan, genim þone and gebrǽd swíþe, Lch. ii. 90, 10. Gebrédedflaesc viscera tosta, Wrt. Voc. ii. 123, 67. þæt flǽsc beó gebrǽd on fýre, Angl. viii. 322, 14, 16. Nán ðing hreáw, ne on wætere gesoden, ac gebrǽd

feld-more

(n.)
Grammar
feld-more, an; f: -moru, e; f. [more a root]

A parsnipcarrotpastĭnāca

Entry preview:

A parsnip, carrot; pastĭnāca Feldmore parsnip, L. M. 3, 14; Lchdm. ii. 316, 21. Feld-more [MS. -mora] pastĭnāca, Ælfc. Gl. 42; Som. 64, 32; Wrt. Voc. 31, 42. Nim feldmoran sǽd take seed of parsnip, L. M. 3, 12; Lchdm. ii. 314, 19: iii. 72, 3. Wyrtdrenc

súþ-rador

(n.)
Grammar
súþ-rador, -rodor, es; m.
Entry preview:

The south of the heavens Súþrador australis, Blickl. Gl. Óþþæt seó sunne on súðrodor sǽged weorþeþ postquam Phoebus equos in aperta refudit Olympi, Exon. Th. 207, 14; Ph. 141

Linked entry: súþ-rodor

récan

(v.)
Grammar
récan, réccan (reccan?); p. róhte
Entry preview:

To care, reck, with gen. Ne can ic eów ne ic eówer récce I know you not and I care not for you, L. Ælfc. P. 40; Th. ii. 380, 3. Ðú ǽfre ne récst ǽniges þinges (cf. ðú ne wilnast nánes óðres þinges, Bt. 23; Fox 80, 2) ofer ða áne, Met. 12, 31. Biþ micel

stán-clúd

(n.)
Grammar
stán-clúd, es; m. A rock
Entry preview:

Haec Caribdis án stánclúd on sǽ, Ælfc. Gr. 9, 78; Zup. 75, 7. Ðá áhéng se munuc áne lytle bellan on ðam stánclúde, Homl. Th. ii. 156, 5. God him ( the Israelites ) forgeaf wæter of heardum stánclúde, 264, 22: Homl. Skt. i. 6, 279. Stánclúd rupem, Ps.