Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-wǽlan

(v.)
Grammar
be-wǽlan, p. de; pp. ed

To afflictundique vexare, affligere, cruciare

Entry preview:

To afflict; undique vexare, affligere, cruciare Wítum bewǽled afflicted with torments, Andr. Kmbl. 2721; An. 1363

be-wǽfan

(v.)
Grammar
be-wǽfan, p. de; pp. ed; [wǽfan to cover]

To befold, wrap round, cover, clotheobvolvere, amicire, operire, induere

Entry preview:

To befold, wrap round, cover, clothe; obvolvere, amicire, operire, induere Mid ánre scýtan bewǽfed amictus sindone, Mk. Bos. 14, 51: Homl. Th. ii. 242, 24. Heó nam hyre wǽfels and bewǽfde híg illa sustulit pallium et operuit se, Gen. 24, 65. Martinus

Linked entry: wǽfan

un-wæscen

(adj.)
Grammar
un-wæscen, adj.

Unwashen

Entry preview:

Unwashen Nim sigelhweorfan unwæscene, Lchdm. ii. 108, 24

weorold-wæter

(n.)
Grammar
weorold-wæter, es; n.
Entry preview:

An ocean Saga mé, hú fela is woruldwætra? Ic ðé secge, twá sindon sealte sǽ, and twá fersce, Salm. Kmbl. p. 186, 24)

ymb-wǽfan

(v.)
Grammar
ymb-wǽfan, p. de
Entry preview:

To wrap round, to clothe Ymbwǽfd mid fǽgnyssum circumamicta uarietatibus Ps. Lamb. 44, 15

æt-wæsend

Similar entry: æt-wesende

ge-wǽcan

Entry preview:

Add: pp. ge-wǽced Gehuaeh (-wǽhþ?) adfligit, Wrt. Voc. ii. 99, 36. Gewǽce fatigat, 147, 27. Gewǽcte infecta, 47, 70. Gewéhtum fessis, Wülck. Gl. 254, 16. of the effects on living creatures, physical, to weary, exhaust with labour, travel, &c.

ge-wǽpne

(n.)
Grammar
ge-wǽpne, es; n.
Entry preview:

Armour, weapons, arms Hé tóbricð gewǽpnu confringet arma, Ps. L. 45, 10

Linked entry: -wǽpne

leoþu--wǽcan

Entry preview:

Dele first passage (for which see Sǽs geliþewǽcað brymmas ponti mitescunt freta, Hy. S. 6, 28), and for last passage substitute :-- Leoþewǽcan mitigare, pacificare, An. Ox. 3802

on-wǽcan

Entry preview:

Gif mid nánum ðissa ne bið onwǽced his inngeðonc dum nullis passionibus intentionem mentis humiliat, Past. 83, 20. Add

wæfer-sín

Entry preview:

Cóm mycel werod tó pǽre wæfersýne þæs hálgan mannes deáðes ( ad spectaculum mortis), Gr. D. 254, 17. Add

wæter-drync

(n.)
Grammar
wæter-drync, es; m.
Entry preview:

A drink of water Hé sǽede þæt man mid wæterdrinces sylene mihte him mycele ælmessan gedón, Nap. 67

wæter-flód

Entry preview:

Add:

wæter-frogga

(n.)
Grammar
wæter-frogga, an; m.
Entry preview:

A water-frog Wæterfrocgan (ranę in aqua) hwílon hí man gesihð of wætere, and swá þeáh sécað tó fúllicum mórseohtrum, Chrd. 96, 27

Linked entry: frogga

wæter-gelád

(n.)
Grammar
wæter-gelád, n. (not m.

wæter-leást

Entry preview:

For wæterlíste, Ps. Spl. 105, 14. Add

wæter-stoppa

(n.)
Grammar
wæter-stoppa, an ; m.
Entry preview:

A bucket Hí þá racenteáge gefæstnodon tó þám rápe and gebundon tó ðám wæterstoppan (situlam), Gr. D. 214, 25. Þá arn án wencel mid treówenum æscene tó þǽre wyllan, and sóna swá hit ꝥ wæter hlód, þá becóm án fisc in þone wæterstoppan ( situlam ), II,

Linked entry: stoppa

wæter-swilige

(n.)
Grammar
wæter-swilige, an; f.
Entry preview:

A deep pit witi water in it Of mǽrdíc on ðá wæterswylian; of ðǽre swylian, C. D. vi. 220, 23. Cf. swelg

sǽ-wæter

(n.)
Grammar
sǽ-wæter, es; n.

Sea-water

Entry preview:

Sea-water Genim celeþonian seáw and sǽwæter. Lchdm. ii. 28, 12

waefer-sín

(n.)
Grammar
waefer-sín, -sién, -sýn, -seón, e; f.

A sightshowspectacle

Entry preview:

A sight, show, spectacle Wæfersýn spectaculum, Wrt. Voc. i. 55, 44. Ðæt ic him wæfersýn wǽre factus sum illis in parabolam, Ps. Th. 68, 11. Ond swá micel wundor and wæfersién wæs mínes weoredes on fægernisse fuitque inter uarietates spectaculorum in

Linked entry: wlite-seón