Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-crístnian

(v.)
Entry preview:

Þá þá hé wæs týn wintra, þá wearð hé gecrístnod (cf. þá þá hé wæs eahtatýnewintre, hé wearð gefullod, 90), Hml. S. 31, 23.

Linked entry: crístnian

geára

Entry preview:

Þæt wæs geára iú, Kr. 28. Ús geára ǽr wítgan þé tóweardne sægdon, Bl. H. 87, 10: Met. 20, 52. Þá þe ǽr wǽron Godes þá gecorenan geára on helle, Bl. H. 103, 11 : Ps. Th. 147, 8.

of-wundrod

Entry preview:

Þá cwæð eall seó meniu þe ðǽr mid stód ofwundrod, Hml. S. 12, 228. Dionysius þá áxode þone ǽrendracan ofwundrod, 'Eart þú, lá, se blinda þe swá geboren wǽre?', 29, 64. Add

líþan

Entry preview:

Þonne wé líðað (navigamus) feor, æt néhstan wé nó geseóð þá stilnesse þǽre hýþe þe wé ǽr fram léton, Gr. D. 6, 17. Þá eódon hí of þám scipe, þá þe líþon and fÝron mid Maximiane (qui cum Maximiano navigabant), 249, 14.

wrigels

Grammar
wrigels, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ongan ꝥ wrigels (operimentum) þǽre bydene for þám weaxendan ele beón upp áhafen, and þá onstyredum þám wrigelse se ele feóll ofer þá brerdas þǽre bydene, Gr. D. 160, 11-13.

se

Entry preview:

R. 4, 5. 2 b Þæs wíde, Pa. 4. ¶ :-- Þæt hit wǽre geðúht þæs ðe máre gemynd þæs fæder, Hml.

FLINT

(n.)
Grammar
FLINT, es; m.

FLINTa rocksĭlexpetra

Entry preview:

Flinte ic eom heardra I am harder than flint, Exon. 111b; Th. 426, 23; Rä. 41, 78. Ðæt ðú gesomnige flint unbrǽcne that thou unite the unfragile flint, Exon. 8a; Th. 1, 11; Cri. 6: Salm. Kmbl. 202; Sal. 100.

tácn

Entry preview:

Add Þás tácnu ( signa ) fyliað þám þe gelýfað, Mk. 16, 17

hǽþa

(n.)
Grammar
hǽþa, an ; m.
Entry preview:

Parching by heal Hé gebæd ꝥ God forgeáfe þǽe eorðan rénas, for þan ðe se hǽða þá hýnde ðá eorðan . . . þá ásende Drihten rénscúras aad þá eorðan gewæterode þe ǽr wæs forburnen, Hml.

grad

(n.)
Grammar
grad, es; m. [Lat. gradus]
Entry preview:

Blód com uppon þám gradan and of þám gradan on þa flóre blood came upon the steps and from the steps on the floor, Chr. 1083; Erl. 217, 28.

ge-wær

(v.)
Entry preview:

Feórde se eorl tówardes Tínemúðan, ac þá þe innan þám castele wǽron his gewær wurdon ( became aware of it, i.e. the earl's march), 1095; P. 231, 13

ge-fadian

(v.)
Entry preview:

Þæt gehíwode yfel deófol sylf gefadað and gehýwað to þám þæt þæt ðincð gód, Wlfst. 54, 9. Ꝥ is se wisdom ꝥ man his dǽda gefadige tó his Drihtnes willan, Hml. S. 13, 326. Hé ealle þing swá gefadige þæt þá sáwla gehealdene sýn, R. Ben. 66, 2.

earfoþnes

Entry preview:

Manega earfoðnessa hié þé magon on gebringan, ah áræfne þú þá ealle, 237, 7. Add

scín-lǽce

(adj.)
Grammar
scín-lǽce, scín-lác; adj.
Entry preview:

Þá bróðru þe hé gemétte þǽr mid þám scínlácan (gedwimorlácum, v. l.) fýre bysmrian fratres quos phantastico reperit igne deludi, Gr. D. 124, 10. Ꝥ preóstas hí warnien wyð þá scínlácan híwinga deófla prettes (transformationes dęmonum). Chrd. 7, 25.

be-lífan

(v.)
Grammar
be-lífan, (ié, é, ý); p. de
Entry preview:

To believe Þone hálgan gást þe þú on beléfst, Hml. A. 177, 266. Þá þe on God belýfað. Hml. Th. i. 114, 8. Þone dracan þe wé on belýfdon, 570, 25. Hí on God belýfdon, 92, 33: 244, 4: ii. 20, 7: Hml. S. 23, 22.

gebed-hús

Entry preview:

Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5.

ǽwe

(n.)
Grammar
ǽwe, f. n. (? v. Hml. Th. ii. 322, 33 infra.)
Entry preview:

Healde gehwá his ǽwe þá hwíle þe heó libbe, 300, 26

á-nægled

(adj.)
Grammar
á-nægled, adj. (ptcpl.)
Entry preview:

Covered with that which is nailed on Þá wágas wǽron mid gyldnum þelum ánæglede the walls were covered with golden plates nailed on to them, Nar. 4, 25

Linked entry: næglian

ge-eáþmédan

(v.)
Entry preview:

Add: -eáþmédian ; p. ede. the object a person, to humiliate Þá eágan þára ofermódena þú geeáðmétst (humiliabis), Ps. Th. 17, 26. Geeádmétst, Hml. A. 107, 166. Þisne geeádméddeþ (humiliat) and þysne áhefþ, Ps. Spl. 74, 7.

for-stelan

Entry preview:

Se fruma wæs ꝥ mon forstæl ǽnne wímman Ælfsige the beginning was that a woman was stolen from Ælfsige, Cht. Th. 206, 19.