Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-trúwian

(v.)
Grammar
ge-trúwian, p. ode, ede; pp. od, ed.

to trusthopeconfideresperareto make a treatysancire

Entry preview:

Ðú mínum wordum getrúwodest thou host trusted my words, 29; Th. 38, 28; Gen. 613: 33; Th. 44, 9; Gen. 706: Ben. Th. 3071; B. 1533: 5074; B. 2540. Beorges getrúwode wíges and wealles in his hill he trusted, in his war and his wall, 4634; B. 2322.

ge-wrixl

(adj.)
Grammar
ge-wrixl, adj.
Entry preview:

Stemnum (v. stefn a turn ) gewrixlum, 3001. v. ge-wrixlic. vicarious. v. ge-wrixl(e); <b>V a, b</b> Mid ge-wrix[l]ere (gewrislre, Hpt. Gl. 460, 51) vicaria (litterarum relatione ), An. Ox. 2310

ge-hleóþ

Grammar
ge-hleóþ, l.
Entry preview:

ge-hleóþor. v. un-gehleóthorn; ofer-hleóþor;

ge-sceap

Entry preview:

Gen. 2827. Gesceapu dreógeð fulfils its destinies, Ph. 210: Rä.69, 4. a condition imposed by providence, order of providence Swá gesceapu wǽron werum and wífum, Gen. 1573.

ge-hende

(adj.; prep.)
Grammar
ge-hende, prep. dat.

Nighnearjuxta

Entry preview:

Nigh, near : juxta Me gehende juxta me, Gen. 45, 10 : 12, 11. He wæs gehende ðam scype he was near the ship, Jn. Bos. 6, 19. He læg ðeódne gehende he lay by his prince, Byrht. Th. 140, 27; By. 294 : Ælfc. Gr. 47; Som. 47, 34

ge-setednes

(n.)
Grammar
ge-setednes, -nys, -ness, -nyss, e; f.
Entry preview:

To gesetednisse for a law, Gen. 47, 26

ge-spreca

Entry preview:

Abraham wæs Godes gespreca (cf. æfter ðǽre sprǽce se Ælmihtiga úp gewende (Gen. 17, 22), 92, 83, Hml. Th. i. 90, 19. Móyses wæs Godes sylfes gespeca (-spreca, v.l. ) (cf.

ge-þaccian

(v.)
Entry preview:

edomitis, Germ. 402, 63

ge-níhe

(adj.)
Grammar
ge-níhe, adj.
Entry preview:

Take here <b>ge-nýh</b> in Dict

Linked entry: ge-nýh

ge-telged

Grammar
ge-telged, v. telgan
Entry preview:

., and add Ge[t]ælged colerata, Wrt. Voc. ii. 87, 20

ge-eádgian

(v.)
Entry preview:

Þu ge(e) ádgast beabis, beatum facis, Wrt. Voc. ii. 125, 28. Add

ge-birhtan

Entry preview:

Take here ge-byrhtan and ge-brihtan in Dict. and add : to make bright -Geberhtes clarificabit, Jn. L. 16, 14. to become bright, to shine Ic áhyrde míne sunnan, and heó gebyrhteð ; þonne forbærned heó ealle þíne æceras, Wlfst. 260, 8.

ge-bletsung

(n.)
Grammar
ge-bletsung, e ; f.
Entry preview:

consecration, v. ge-bletsian; I Þá geblet*-*sunge heó þǽr tó on Róme begeat þám þe þá áre to Godes þeówdome . . .

ge-scot

Entry preview:

Ge mid scotum (gesceotum, v.l.), ge mid stána torfungum, ge mid eallum heora wígcræftum, 3, 9; S. 134, 15. <b>II a.</b> rapid movement of a missile, flight of an arrow :-- Þá wǽmna flugon mid swiftum gesceote on heora fínd, Jud.

ge-nyhtsumian

(v.)
Entry preview:

Ger. ge-nuhtsamón abundare, sufficere, locupletare.?

ge-wita

Entry preview:

</b> with reflex pron. :-- Ꝥ mód him selfum gewita biþ Godes willan mens sibi conscia, Bt. 18, 4; F. 68, 18. for wita Ealra gewitena gemót, Chr. 1048; P. 174, 21

ge-myndiglicnes

Entry preview:

Take here ge-mindiglicnes in Dict. and add:

ge-rínan

(v.)
Grammar
ge-rínan, to touch.
Entry preview:

The passage should be given under ge-hrínan

ge-wesan

Entry preview:

Add: cf. ymb; I. 3 d; ge-wesness

ge-medummicel

(adj.)
Entry preview:

Take here passage under <b>ge-medmicel</b> in Dict

Linked entry: medum-micel