seowian
Entry preview:
Álces mannes miht þe on módignysse færð is þám gelic swilce man siwige áne bytte, and bláwe hí fulle windes, and wyrce siððan án þyrl þonne heó tóþunden bið on hire greátnysse, þonne tógǽð seó miht, Hml. S. 34, 316. Add
ymb-scrýdan
Entry preview:
Seó cwén stent ymb-scrýd (emb-, v.l.) mid fáhnyssum (circumamicta varietate), 28, 109. Add
ǽr-dæg
Entry preview:
Ðá burg, seó wæs on ǽrdagum heora ieldrena éðel urbem, auctorem originis suae, 4, 5; S. 168, 10
bed-reda
Entry preview:
His cépte sum bedd-ryda þe læg seofon geár tóslopenum limum . . . þá bletsode hé þone beddrydan mann, Hml. S. 6, 254-7. Hé læg bæddryda sume nigon geár and of þám bedde ne mihte, búton hine man bǽre, 21, 339. Beddryda, 24, 84.
ge-cind
A kind ⬩ nature ⬩ sort ⬩ generatio ⬩ genus ⬩ conditio
Entry preview:
A kind, nature, sort; generatio, genus, conditio And of fugelcinne seofen, and seofen ǽgþres gecindes et de volatilibus caeli septena, et septena cujuslibet generationis, Gen. 7, 3. Fram gecinde a generatione, Ps. Spl. T. second 9, 7
niht
night ⬩ night ⬩ darkness ⬩ night
Entry preview:
Seó niht hæfþ seofan dǽlas fram ðære sunnan settlunge óþ hire upgang.
fíf
Entry preview:
Add Dó tó þám fífum þe Octƀ hæfð, Angl. viii. 305, 17. the abstract number Gif ꝥ gedæl byð tódǽled þurh seofon ... and þǽr byð án ofer þá seofon oððe twá ..., fífe oððe syxe, Angl. viii. 303, 46
ild
an age ⬩ ævum ⬩ sæculum ⬩ age ⬩ years ⬩ ætas ⬩ mature ⬩ eld ⬩ senectus ⬩ vetustas ⬩ age
Entry preview:
Hér wæs seó forme yld ðissere worulde and seó óðer yld wæs óþ Abrahames tíman ... Seó þridde yld wæs ðá wuniende óþ David at this time was the first age of this world, and the second age was till Abraham's time ...
heofon-feld
A Northumbrian local name
Entry preview:
Seó stów is geháten Heofonfeld on Englisc wið ðone langan weall ðe ða Rómániscan worhton the place is called in English Heavenfield, by the long wall that the Romans made, Swt. A. S. Rdr. 96, 33
Eáster-tíd
Entry preview:
Eáster, Wæs seó tíd þám folce geset tó Eástertíde . . . Nú is his ðrowung and his ǽrist úre Eástertíd, Hml. Th. i. 312, 8, 19. Hyt wæs gehende heora ( the Jews ) Eástertíde, Hml. A. 67, 60. v.
for-beornan
Entry preview:
Þá þá seó ceaster swýþlíce barn . . . heom þúhte ꝥ eall seó burh forbyrnan sceolde cum civitas vehementer arderet . . . ut flamma totius urbis interitum minari videretur, Gr. D. 47, 27: Bl. H. 221, 9. Þ hús wearð forburnon buton þám ánum poste, Hml.
líf-lád
Entry preview:
Ben. 9, 21. conduct, conversation, mode of life Þéh þe seó tunge þǽre helle tintregu forswígode, seó his líflád hí spræc and cýðde etiamsi taceret lingua, cottversatio loqueretur. Gr. D. 317, 21.
on-cirran
Entry preview:
D. i. 235, 1. add: to turn with the mind Ðá oncierde him seó gehygd tó deófolgylde, Shrn. 92, 14. to change Sume men secgað ꝥ þǽr oncyrre mannes líchama ꝥ hé ne mæge mid his wífe gerestan, Lch. i. 364, 2
cóðu
A disease ⬩ sickness ⬩ pestilence ⬩ morbus
Entry preview:
Seó miccle cóða the great disease, leprosy; elephantinus morbus, Homl. Th. ii. 480, 10. Seó cóðu ðe lǽcas hátaþ paralisin the disease which physicians call palsy ii. 546, 29. He fram ðære cóðe hine gehǽlde he healed him from the disease i. 400, 10.
ge-temprian
To temper ⬩ moderate ⬩ govern ⬩ cure ⬩ temperare
Entry preview:
Getemprie seó bilewitnys ðæt fýr ðæt hit to réðe ne sý let the meekness temper the fire that it be not too fierce, Homl. Th. ii. 46, 8.
Linked entry: temprian
for-sweorcan
To be very dark ⬩ to darken ⬩ obscure ⬩ calīgāre ⬩ obscūrāre
Entry preview:
Seó sunne biþ forsworcen sol obscūrābĭtur, Mt. Bos. 24, 29. On forsworcenan in obscūro, Prov. 7
langian
Entry preview:
To grow long Ðonne se dæg langaþ ðonne gǽþ seó sunne norþweard óþ ðæt heó becymþ tó ðam tácne ðe is geháten Cancer. Lchdm. iii. 250, 9. Se langienda dæg, 252, 6, 9. Eft on langiendum dagum hé ofergǽþ ðone súðran sunnstede, 14
Linked entry: ge-længed
ge-fædlíce
Entry preview:
Miht ðú ásmeágan hú gefædlíce ( in how orderly a manner ) seó sunne gesíhð on þám dægmǽle, eall swylce sum getýd wer sitte and sum metervers mid his feðere áwríte, Angl. viii. 317, 21. Add
hýþan
Entry preview:
Seó réðe þeód Langbeardna . . . wæs hýþende (híþ-, v. l.) and éhtende úres sweóran effera Langobardorum gens . . . in nostram cervicem grassata est, Gr. D. 258, 12.