Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sugu

Entry preview:

Æt strǽthã .xx. sugen[a] . . . æt [m]eldeburnan .xxiii. suge[na]. Cam. Phil. Trans. 1902, p. 15. Cf. Tó suge-bróce, C. D. B. ii. 284, 30. On suga-róde, C. D. iii. 48, 9. Add

tygele

(n.)
Grammar
tygele, (?), an; f.

A lamprey

Entry preview:

A lamprey Tigle murenula (the word occurs in a list of the names of fishes; murenula is elsewhere glossed by ǽl, 66, 5: 281, 66; sǽ-ǽl, q.v.), Wrt. Voc. i. 55, 66. Cf. (?) preceding word

Linked entry: tigle

ge-fyrn

Grammar
ge-fyrn, long ago.
Entry preview:

Ic ðé sǽde gefyrn ǽr on ðisse ilcan béc, 35, 3; F. 158, 32. Ǽr gefyrn, 36, 7; F. 182, 29. Gefirn ǽr, Solil. H. 54, 1. of a period considerable, in respect to a person's life Hé wiste his geendunge gefyrn ǽr hé férde fram ðissum lífe, Hml.

Cwat-brycg

(n.)
Grammar
Cwat-brycg, cwat-bricg,e; f. [Ethelw. Cantbricge: Flor. Quatbrig: Hunt. Quadruge: Matt. West. Quantebridge] Bridgenorth in Shropshire; oppidi nomen in agro Salopiensi
Entry preview:

Hí gedydon æt Cwatbricge be Sæfern they arrived at Bridgenorth on the Severn, Chr. 896; Th. 173, 43, col. 1: col. 2 has Brygce. Æt Cwatbrycge, Th. 174, 1, col. 1, 2.

burg-staþol

Grammar
burg-staþol, (burh-).
Entry preview:

Substitute: The foundation of the wall of a burg (v. burg, Ia) Nim his lifre, tódǽl and bedealf æt þám ymbhwyrftum þínra landgemǽra and þínra burhstaþola, and þá heortan æt þínum burhgeatum behele. Lch. i. 328, 23

ge-beór

Entry preview:

Se cyning bebeád þám gebeórum eallum ꝥ hí blíþe wǽron æt his gebeór-scipe, and ꝥ ǽlc mann drunce þæs deórwurðan wínes be þám þe hé sylf wolde, Hml, A. 92, 20. Gemétte hé gebeóras blíðe æt þám húse, . . . and sæt mid þám gebeórum blissigende samod.

síþ

Grammar
síþ,
Entry preview:

Æt síðestan, Ll. Th. i. 124, 22. Add

un-becweden

(adj.)
Grammar
un-becweden, adj.

Unbequeathed ⬩ not left by will

Entry preview:

Ðæt land æt Sendan and æt Sunnanbyrg unbecwedene and unforbodene wið ǽlcne man, 208, 38

mylen-gafol

(n.)
Entry preview:

revenue derived from a mill Hǽr stent gewriten hwæt Baldwine abbod hæfð geunnen his gebróþra tó caritatem, ꝥ is ii mylne-gafel æt Lacforde, hælf pund at ꝥ án and xii óran æt ꝥ óþer, Nap. 46

Linked entry: gafol

Greátan leag

(n.)
Grammar
Greátan leag, leá, e; f.
Entry preview:

To-écan ðám dómum ðe æt Greátanleá and æt Exanceastre gesette wǽron, and æt Þunresfelda in addition to the dooms which were fixed at Greatley, and at Exeter, and at Thunresfeld, v. pref; Th. i. 228, 9

of-gán

Entry preview:

Add Nú mé is mín ágen ætwiten swilce ic hit hæbbe forstolen, and man mid wítum ofgán willað æt mé ꝥ ic mid rihtan þingon begyten hæfde, Hml. S. 23, 600. Add Ábæd Ósgár abbud æt Ælfhere ealdormenn ꝥ hé móste ofgán ꝥ land æt him mid sceatte.

feohte

Entry preview:

Þá wæs feohte (fohte, MS.) néh, tír æt getohte, By. 103. Æt feohtan in battle, Gen. 2116. Þæt ðú tó fyrenlíce feohtan sóhtest, . . . óðres monnes wígrǽdenne, Vald. 1, 20, 18. Þú gúðe findest, frécne feohtan, An. 1352. Add

Arrius

(n.)
Grammar
Arrius, ii; m.

Arius

Entry preview:

Ælf. C. 3; Th. ii. 344, 3

ge-bréman

Entry preview:

Ǽr ǽfenþénung sý gebrémed ( celebretur ), Chrd. 114, 17. Add

biscopgan

(v.)

to confirm

Entry preview:

Ælf. C. 18; Wilk. 155, 51

Súþ-hámtún

(n.)
Entry preview:

Southampton Æt Súðhámtúne, Cod. Dip. Kmbl. vi. 49, 20

Hǽðum

æt Slesvig

Entry preview:

æt Slesvig, Ors. 1, 1; Bos. 21, 30, 39

GEÓL

(n.)
Grammar
GEÓL, giúl, iúl, geóhol, es; n.

festum jolense, festum natalitiorum Christi, festum quodvis, convivium

Entry preview:

Feówertig daga ǽr eástran and feówertig daga ǽr Cristes acennisse ðæt is ǽr geólum fourty days before Easter and fourty days before Christ's birth, that is, before Christmas, Shrn. 82, 11

weorc-weorþ

(adj.)
Grammar
weorc-weorþ, weorc-wirþe; adj.
Entry preview:

Capable of work Þonne is æt Farresheáfde . xvi. weorcwurðe men and viii. iunge men . . . æt Geácesleá þrytténe wépmen weorcewyrþe and v. wimmen and æhta geonge men, C. D. B. iii. 367, 15-35. Weorcwyrþra manna, Verc. Först. 158, 20

wægn-treów

(n.)
Grammar
wægn-treów, es; n.

A perquisite of a log of wood from each load to the labourer loading and leading the waggon

Entry preview:

cf. wægn-scilling) On sumere þeóde gebyreþ ... æt wuduláde wǽntreów, æt cornláde hreáccopp, L. R. S. 21; Th. i. 440, 27