Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

CNUCIAN

(v.)
Grammar
CNUCIAN, cnucigan; p. ode; pp. od

To KNOCKbeatpound; pulsaretunderepertundere

Entry preview:

To KNOCK, beat, pound; pulsare, tundere, pertundere Cnuciaþ and eów biþ ontýned pulsate et aperietur vobis Mt. Bos. 7, 7: Lk. Bos. 11, 9. Ðám cnuciendum biþ ontýned pulsanti aperietur Mt. Bos. 7, 8; Lk. Bos. 11, 10.

Linked entries: cnocian cnuwian

ge-seccan

(v.)
Grammar
ge-seccan, = ge-sécean[?]or ge-feccan[?]
Entry preview:

Ides sceal dyrne cræfte hire freónd geseccan gif heó nelle on folce geþeán ðæt hí man beágum gebycge a woman must by secret art get herself a friend if she do not wish publicly to succeed in being bought with rings, Menol. Fox 548; Gn. C. 44

wiþer-leán

(n.)
Grammar
wiþer-leán, es; n.

Recompenseretribution

Entry preview:

Deáþes háliges wiþerleáne (as recompense) líf eádig geáhniaþ mortis sacre compendia vitam beatam possident, Hymn. Surt. 130, 9. Wunde wiðerleán retribution for sin, Soul Kmbl. 187; Seel. 94

goldhordian

(v.)
Entry preview:

Ná scylon bearn mágum goldhordian ( thesaurizare, i. lucrari ), ac mágas bearnum, Scint. 173, 12. Add

up

(adj.)
Grammar
up, upp; adj.

That is abovethat is on high

Entry preview:

v. up-godu), ealle upheá and æðele bearn dii estis et filii excelsi omnes, Ps. Th. 81, 6

acolitus

(n.)

ἀκόλυθοςA light-bearerluciferstateconditionordogradus

Entry preview:

= ἀκόλυθος A light-bearer; lucifer Acolitus is se ðe leóht berþ æt Godes þénungum acolite is he who bears the light at God's services, L. Ælf. P. 34 ; Th. ii. 378, 7 : L. Ælf. C. 14 ; Th. ii. 348, 4. state, condition; ordo, gradus, etc

drugaþ

(n.)
Grammar
drugaþ, drugoþ, e; f. [drige dry]

DROUGHT, dryness siccĭtas, arĭdĭtas

Entry preview:

Bearn Israéla eódon þurh drugode fīlii Israel ambulāvērunt per siccum, Ps. Lamb. fol. 189 a, 21

þreá-líc

(adj.)
Grammar
þreá-líc, adj.

Miserablewoefulcalamitous

Entry preview:

Miserable, woeful, calamitous Godes ágen bearn héngon fæderas ússe; ðæt wæs þreálíc geþóht, Elen. Kmbl. 851; El. 426. Wæs þreálíc þing ( the deluge ) þeódum tóweard, réðe wíte, Cd. Th. 79, 28; Gen. 1318.

wéden-heort

(n.)
Grammar
wéden-heort, es; n.

Madness, frenzy, fury

Entry preview:

Ðæt hrýðer him þúte on wédenheorte the beast seemed to him mad, Blickl. Homl. 199, 11

Linked entry: -heort

freólíc

(adj.)
Grammar
freólíc, freóléc, frílíc; adj.

Freenobleingenuouscomelygoodlylīberingĕnuusegrĕgiusdĕcens

Entry preview:

Beam freólícu tú two comely children, 82; Th. 102, 30; Gen. 1708. Mid his twegen suno, freólíco frumbearn with his two sons, comely first-born, Exon. 112b; Th. 431, 31; Rä. 47, 4. Fǽmne freólícast most noble damsel, 9a; Th. 5, 20; Cri. 72

Linked entry: frílíc

on-wreón

Entry preview:

Críst onwráh . . . þæt is Euan scyld eal forpynded, Cri. 95. to gain a knowledge of, discover for oneself Ic þæs wuldres treówes oft hæfde ingemynd, ǽr ic þæt wundor onwrigen hæfde ymb þone beorhtan beám, El. 1254.

drinca

(n.)
Grammar
drinca, an; m: drince, an; f. [drinc drink]

Drink potus

Entry preview:

He wolde beran drincan his gebróðrum he would bear drink to his brethren, Homl. Th. ii. 180, 5. He bæd hint drincan and heó him blíðelíce sealde he asked for drink and she gave it him gladly, Jud: 4, 19: Basil admn. 4; Norm. 42, 24.

pise

(n.)
Grammar
pise, an; f.
Entry preview:

Beán, pisan cicer, Wrt. Voc. ii.14, 37. Pisan gesodena on ecede, Lchdm. ii. 180, 15. Geseáwe pysan juicy peas, 254, 15. Nim ðæt wæter ðe pyosan wǽran on gesodene, 286, 29.

Linked entry: pyse

wriþa

(n.)
Grammar
wriþa, an; m.

a bandcollara ring

Entry preview:

Similar entries v. beáh-, heals- (where misprinted -wiþa) wriþa; wríþan

Linked entry: wríþan

of-talu

(n.)
Grammar
of-talu, e ; f.

The successful defence made against a claim

Entry preview:

Ðá ðá him seó talu cúð wæs, ðá sende hé gewrit tó ðam arcebisceope, and beád him ðæt hé and hys þegenas hý on riht gesémdon be ontale and be oftale the suit became known to the king.

Linked entry: on-talu

fiðer-féte

(adj.)
Grammar
fiðer-féte, -fóte; adj.

Four-footedquadrŭpes

Entry preview:

Four-footed; quadrŭpes Ǽlcum fiðerfétum neáte for any four-footed beast, Med. ex Quadr. 1, 3; Lchdm. i. 328, 13. Eallum fiðerfétum nýtenum to all four-footed beasts, 1, 3; Lchdm. i. 330. 4.

riht-fæderencynn

(n.)
Grammar
riht-fæderencynn, es; n.

Lineal descent or descendants on the father's side

Entry preview:

Gif héó bearn næbbe, feó ðonne an hire rehtfæderen[cynnes] sió néste hond, Chart. Th. 481, 21

þeówdóm-hád

(n.)
Grammar
þeówdóm-hád, es; m.
Entry preview:

Service Monige hí sylfe and heora bearn má gyrnaþ on mynster and on Godes ðeówdómhád tó syllanne ðonne hí synd bigongende woruldlícne camphád plures se suosque liberos, depositis armis, satagunt magis accepta tonsura monasterialibus adscribere votis,

un-trymþ

(n.)
Grammar
un-trymþ, e; f.

Weaknesssicknessinfirmity

Entry preview:

Gif hwylc wíf seteþ hire bearn ofer hróf oððe on ofen for hwylcere untrymðe hǽlo ( alicujus morbi sanandi causa ), L. Ecg. C. 33; Th. ii. 156, 36

Linked entry: trymþ

sceþ-wræc

Entry preview:

Substitute for the passage Eálá hú swíþe eádge wǽron þá æþelan cennend(ẹ) Sancte Ióhannes, þǽm ne sceþede nǽnig scyld þisse sceþwracan worlde, ne hié nǽnigo firen ne gewundode beati, quos in saeculo isto aliqua culpa non percutit, nullum vulnerat crimen