Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FUGEL

(n.)
Grammar
FUGEL, fugol, fugul; gen. fugeles, fugles; m.

A birdFOWLăvisāles

Entry preview:

Ofer fugla cynn over the race of birds, Exon. 58 a; Th. 208, 22; Ph. 159: 60 b; Th. 221, 6, 16; Ph. 330, 335. Gif seó offrung biþ of fugelum si de ăvĭbus oblātio fuĕrit, Lev. 1, 14: Deut. 28, 26: Ps. Lamb. 78, 2.

Linked entries: fen-fugelas fugol fugul

GEÁTAS

(n.)
Grammar
GEÁTAS, Iótas, Iútas, Eótenas

the JutesJutæGAUTSGauti in SueciaΓαυτοί,

Entry preview:

And of Engle cóman Eást-Engle and Middel-Engle, and Myrce, and eall Norþhembra cynn, is ðæt land ðe Angulus is nemned betwyh Geátum and Seaxum advēnĕrant autem de trĭbus Germāniæ pŏpŭlis fortiōrĭbus, id est, Saxŏnĭbus, Anglis, Jutis.

rúm

(adj.)
Grammar
rúm, adj.
Entry preview:

Voc. ii. 69, 7. temporal, long, extended Bútan him se cyng rúmran fyrstes geunnan wolde, L. Eth. vii. 4; Th. i. 330, 12. of mental qualities, ample, great, liberal Ic mæg þurh rúmne sefan rǽd gelǽran, Beo. Th. 561; B. 278. Rúmran geþeaht, Elen.

un-þeáw

(n.)
Grammar
un-þeáw, es; m.

A bad habitan evil practicea vicefault

Entry preview:

Gé ða Engliscan þeáwas forlǽtaþ ðe eówre fæderas heóldon, and hǽðenra manna þeáwas lufiaþ, and mid ðam geswuteliaþ ðæt gé forseóð eówer cynn and eówere yldran mid ðám unþeáwum, ðonne gé him on teónan tysliaþ eów on Denisc ábleredum hneccan and áblendum

be-witan

watch over

Entry preview:

Se cyng sende Ælfún mid þám æþelingum, ꝥ hé hí bewitan sceolde, Chr. 1013; P. 144, 15.

Linked entry: be-witian

leód

(n.)
Grammar
leód, es; pl. [which is more frequent] leóde; m.

A manpoeta princemenpeoplecountry

Entry preview:

Leóde, Judéa cyn, Elen. Kmbl. 416; El. 208. Hét hine leóde swǽse sécean bade him seek his own people, Beo. Th. 3741; B. 1868: 2677; B. 1336. Land and leóde, Andr. Kmbl. 2643; An. 1323: Chr. 1065; Erl. 198, 6; Edw. 25.

Linked entries: leóde leód-geld

fón

(v.)

to takecatchto takearrestapprehendto getgainto getsufferexperienceto beginto beginto taketo set aboutundertaketo attackto begin atto take taketo set to work atdeal withreceiveacceptto taketo taketake possession ofto taketo takeundertaketo taketo take toallow ofto take toto take tojoin battleto join togetherto struggle with

Entry preview:

Tó healfum fó se cyng, tó healfum se geférscipe, 228, 18: 264, 3: 274, 30. Fó Críst and cyning tó fulre bóte, ii. 300, 7.

heorþ-pening

(n.)
Grammar
heorþ-pening, -peneg, es; m.

A tax of a penny to be paid by every house [e.g. Peter's pence]

Entry preview:

And ðonne hé hám cume gylde ðam cynge hundtwelftig scillinga of the hearth-penny. Let every hearth-penny be paid up by St.

ge-þrowian

(v.)
Grammar
ge-þrowian, -þrowigan; p. ode, ade; pp. od, ad
Entry preview:

Se cyle geþrowode wið ða hǽto the cold should suffer by the heat, Bt. 33, 4; Fox 128, 33. Geþrowade, 1123; El. 563. Twegen mid him geþrowedon two suffered with him, 1706; El. 855. Sunu monnes geþrowend biþ Filius hominis passurus est, Mt. Kmbl.

ǽr

(adv.; con.)
Grammar
ǽr, conj.
Entry preview:

Heó cymð ǽr, ǽr ðá wyrðmynðu, Past. 209, 16. See ǽr; adv. <b>II. &para;,</b>

bæftan

(prep.; adv.)

behind,after

Entry preview:

Oft cymð sé bæftan ús þe ús forestæpð, Hml. Th. ii. 82, 17. marking inferiority Nis heora nán máre þonne óðer, ne nán lǽssa ðonne óðer; ne nán beforan óðrum ne nán bæftan óðrum, Hml.

Linked entry: bæfta

híw-cúþ

domesticfamiliar

Entry preview:

Se cyngc betwux his híwcúðum mannum blissode, Ap. Th. 3, 4. figuratively: Hwæt is ꝥ þǽm men sý máre þearf tó þencenne þonne embe his sáuwle þearfe, ... and hwylce látteówas hé hæbbe, and hwyder hé gelǽded sý ...

DWELLAN

(v.)
Grammar
DWELLAN, ic dwelle, ðú dwelest, dwelst, he dweleþ, dwelþb, pl. dwellaþ; p. dwealde, dwelede; pp. dweald, dweled.

To lead into error, deceive, mislead in errōrem dūcĕre, decĭpĕreTo prevent, hinder, delay impĕdīre, tardāre To continue, remain, DWELLmănēre, habĭtāre

Entry preview:

To continue, remain, DWELL; mănēre, habĭtāre Nero on ðam holte on cýle and on hungre dwelode, óþ-dæt hine wulfas totǽron Nero remained in the wood, in cold and hunger, until wolves tore him to pieces, Homl. Th. i. 384, 10

Linked entry: ge-dwellan

EÓWU

(n.)
Grammar
EÓWU, gen. eówe ; pl. nom. acc. eówa; gen. eówena; dat. eówenum; f; ewe, an; f. A

EWE, female sheepŏvis fēmĭna

Entry preview:

was used for domestic purposes: butter and cheese were made from it; for Ælfric teaches the shepherd [sceáp-hyrde] to say, 'On fórewerdne morgen ic drífe sceáp míne to heora lease, and ic agénlǽde híg to heora loca, and melke híg tweówa on dæg, and cýse

galdor

(n.)
Grammar
galdor, gealdor, es; pl. nom. acc. galdor, galdru; gen. galdra; dat. galdrum; n. [galan to sing, enchant, q. v.]

An incantationdivinationenchantmenta charmmagicsorceryincantātiocantiocarmenfascĭnātio

Entry preview:

Galdrum cýdan to inform by divination, Elen. Kmbl. 321; El. 161

Linked entry: gealdor

hýre-mann

Grammar
hýre-mann, hiére-, hýr-mann, es; m.

a subjectfollowerservantsubordinatea parishioner a hearer

Entry preview:

Eówrum hýremonnum cýðon to make known to your parishioners, L. E. I. 26; Th. ii. 422, 20

Linked entries: hýrig-mann hýr-mann

mǽran

(v.)
Grammar
mǽran, máran; p. de

To make knowncelebratedeclareproclaim

Entry preview:

Hit nǽnig mon út cýðan ne móste, ðý læs ða elreordigan kyningas on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste. Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22

Linked entry: máran

æt-foran

(adv.)
Entry preview:

Before, beforehand Wǽron þá wælisce men ætforan mid þám cynge, Chr. 1048; P. 174, 9

ecg

Entry preview:

Ádún ofer ðá ecge ðæt hit cymð tó Crimes hylle, 389, 29. v. scír-ecg; -ecge

ge-wífian

(v.)
Entry preview:

Þæt cniht þurhwunige on his cnihtháde oð þæt hé on rihtre ǽwe gewífige, Wlfst. 304, 21. ꝥ ǽnig crísten mann binnan .vi. manna sibfæce on his ágenan cynne ǽfre ne gewifie, Ll.