leornere
Entry preview:
Add: a learner, scholar, pupil, disciple Eálá gé wynsume leorneras ( discipuli ), eów manaþ eówer láreów, Coll. M. 35, 33. Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá Godes leorneras, Bl. H. 135, 3. a reader, student Lá, þú leornere o Lector, Guth.
DRENCAN
DRENCH, make drunk ⬩ potum vel potiōnem dāre, potāre, inebriāre ⬩ to drown ⬩ submergĕre
Entry preview:
to give to drink, to DRENCH, make drunk; potum vel potiōnem dāre, potāre, inebriāre Of burnan willan ðínes ðú drenctest [Th. drencst] hí torrente voluntātis tuæ potābis eos, Ps. Spl. 35, 9. Ðú drenctest us mid, wíne potasti nos vino, 59, 3.
Linked entry: dryncan
in-cuman
To come in ⬩ enter
Entry preview:
To come in, enter Ðonne gé incumaþ on ðæt lond ðe ic eów sille cum ingressi fueritis terram; quam ego dabo vobis, Lev. 23, 10. On swá hwilcum húse swá gé incumaþ whatever house you enter, Homl. Th. ii. 534, 8.
pællen
Entry preview:
Bicgaþ eów pællene cyrtlas, ðæt gé tó lytelre hwíle scínon swá swá róse, Homl. Th. i. 64, 13. Se cyning gesýmde gold and seolfor and deórwurðe gymmas and pællene gyrlan uppon olfendas, 458, 24.
bócere
a bookman ⬩ an author ⬩ a scholar
Entry preview:
Ðus Béda ðe bróema bóecere cuæð, Jn. 19, 37 margin. ꝥ andgit eów gecýðan on Englisc, ꝥ þá bóceras cunnon on Lýden, Angl. viii. 314, 23. From boecerum a librariis, Mt. p. 2, 2. a (Jewish) scribe Ðá boecere scribae, Mk. p. 5, 3.
mitta
Entry preview:
'Ic sille eów hundteóntig þúsenda mittan hwǽtes". . . Hig worhton him áne anlícnesse þe . . . mid ðáre swíðran hand þone hwǽte hlód and mid þám winstran fét þá mittan træd, Ap. Th. 10, 1-13. Add
wil-síþ
A desired journey, ⬩ a wished for, welcome journey
Entry preview:
Ðæs sǽs smyltnys eów blíþe on eówerne willsíþ hám forlǽteþ serenitas maris vos cupito itinere domum remittet, Bd. 3, 15; S. 541, 36. Gewát Matheus menigo lǽdan on gehyld Godes, weorod on wilsíð (he was leading them out of prison), Andr.
ge-þrǽstan
To twist ⬩ hurt ⬩ torment ⬩ afflict ⬩ contĕrĕre ⬩ afflīgere
Entry preview:
Godes engel hí geþrǽste angelus Domini adfligens eos, 34, 6
Linked entry: ge-þréstan
hlæst
Burden, ⬩ freight, ⬩ lading
Entry preview:
Burden, freight, lading Eów is holmes hlæst and hecfonfuglas and wildu deór on geweald geseald into your power is given the ocean's freight [fishes] and the fowls of the air and wild beasts, Cd. 74; Th. 91, 20; Gen. 1515.
á-cýþan
Entry preview:
Sý on þone synnigan bróðor seó sóðe lufu ácýd and gefæstnod confirmetur in eo karitas, R. Ben. 51, 7. Add
ge-nerian
To save, deliver, take away, set free, preserve, defend ⬩ servare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere
Entry preview:
He generaþ híg eripiet eos, Ps. Spl. 33, 7. Oswio his ðeóde generede Osuiu suam gentem liberavit, Bd. 3, 24; S. 557, 14. Abraham Loth generede Abraham saved Lot, Cd. 121; Th. 156, 12; Gen. 2587.
Linked entry: nerian
ge-hefigian
Entry preview:
Behealdað eów ðæt gé ne gehefegien eówre heortan mid oferǽte and oferdrynce, 129, 19. to make oppressive Gehefegad is ofer mé hond ðín gravata est super me manus tua Ps.
un-gelífende
Entry preview:
not believing, incredulous Sé þe ungelýfende byþ in þon þe hé tweóþ, hé ne séceð ná þone geleáfan, ac gesceádwísnesse qui infidelis est in eo quad dubitat, fidem non quaerit, sed rationem, Gr. D. 262, II.
in-tó
Entry preview:
Þá eóde Símon intó Neróne, Bl. H. 175, 10. Þa heó intó hire móddrian eóde, 165, 28. Þá óþre bróþra þe þǽr úte wǽron eódan intó him, 217, 35. Malchus on foreweardan intó his þám hálgan geféran, and se bisceop æfter him inn eóde, Hml.
DRÍFAN
DRIVE, force, pursue ⬩ pellĕre, mināre, impellĕre, persĕqui ⬩ To drive, rush with violence ⬩ ruĕre
Entry preview:
Ðá híg eów drifon cum vos persequerentur, Deut. 11, 4. Hí dreofon hine onweg they drove him away, Bd. 2, 5; S. 507, 27. Ge fleóþ, ðeáh eów man ne drífe fugiētis, nemĭne persĕquente, Lev. 26, 17.
in-findan
To find ⬩ discover
Entry preview:
Ic ne infand in him intinga ego non invenio in eo causam, Jn. Skt. Rush. 19, 6. Infunden wæs inventa est, Mt. Kmbl. Lind. 1, 18
Linked entry: findan
be-wǽpnian
To take away arms, disarm ⬩ armis spoliare
Entry preview:
To take away arms, disarm; armis spoliare Be ðam ðe óðerne bewépnaþ de eo qui alium armis spoliaret, L. C. S. 61, titl; Th. i. 408, 16. Gif man æt unlagum man bewǽpnige [bewepnie MS. B.] if any one unlawfully disarm a man, 61; Th. i. 408, 18
Linked entries: be-wépnian wǽpnian
LÍM
LIME ⬩ cement ⬩ mortar ⬩ glue ⬩ gluten ⬩ paste
Entry preview:
Áfæstnod ic eom on líme grundes infixus sum in limo profundi, Ps. Spl. 68, 2. Ic beswíce fugelas mid líme decipio aves glutino, Coll. Monast. Th. 25, 13.
níten
An animal ⬩ beast ⬩ cattle
Entry preview:
Swá nýten geworden eom ut jumentum factus sum, Ps. Spl. 72, 22. Sum nýten is ðe wé nemnaþ broc, Lchdm. i. 326, 11. Néten, Met. 20, 191. Niéten, Salm. Kmbl. 44; Sal. 22. Hé hine on his nýten (nétne, Lind.) sette, Lk. Skt. 10, 34.