Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-beódan

'to give . . . generally,'to orderenjoin to commitcommendto offer to the gods to commit into (on, in)to announce

Entry preview:

H. 45, 6. Ic sylle þæt þú ǽr bebude, Ps. Th. 39, 7. bebeád his suna þæt tówearp þæt templ, Ors. 6, 7; S. 262, 19. bebeád þæt nán crísten mon ne cóme on his hiérede, 6, 30; S. 282, 29. Hwæt yfela bebeád Drihten ǽfre, Bl. H. 41, 2.

on-gildan

(v.)

to pay (a penally for), to be punished for (with gen. acc. of crime or clause)to payto give an offering, to offer

Entry preview:

eall moncvn angeald ðæs ǽrestan monnes synna mid miclum teónum and wítum ab initio et peccare homines et puniri propter peccata, Ors. 5, 15; Swt. 250, 27. swíðe his anguldon from heora ágnum cásere ut Caesare punirentur, 6, 2; Swt. 256, 6.

Linked entries: an-gildan on-gyldan

up

(adv.)
Grammar
up, (úp?), upp; adv.

Up.upon high uperectlyupto a high point

Entry preview:

Nime upp his mǽg let him take his kinsman up from the grave, L. Eth. iii. 7; Th. i. 296, 10. Ða ancras upp teón, Bd. 3, 15; S. 541, 40. Wið ðon ðe men blód upp wealle þurh his múð, Lchdm. i. 74, 14.

ge-cnáwan

Entry preview:

Add: to recognize, identify an object Mid ðám þe ꝥ mód wiþ his bewende, ðá gecneów hit swíþe sweotele his ágne módor, Bt. 3, 1; F. 4, 29. Eft hine gecneów óðer þínen, Mk. 14, 69. Beheóld and gecneów be hyre wlite, Hml. S. 30, 363.

under-fón

Grammar
under-fón, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add syþþan þá bletsungan underféng, Chr. 1070; P. 206, 18. hæfde mid him sume underfangene (some who had been baptized) þe synfulle wǽron and æfter heora fulluhte fela tó yfele dydon, Hml. S. 31, 730. <b>II a.

ge-dreógan

Entry preview:

Wisse gearwe þæt dæghwíla gedrogen hæfde, eorðan wynne, B. 2726

ge-wrecan

Grammar
ge-wrecan, In l. 9 before 84 insert. Ps. Th.,
Entry preview:

hyne sylfne gewræc, 2875. þóhte ꝥ his fæder and his fæderan gewrǽce, Ors. 4, 10; S. 196, 15. Þæt hié heora hláford gewrǽcen, 3, 9; S. 134, 30.

ge-wirpan

(v.)
Entry preview:

Næs fǽge þá gýt, ac hyne gewyrpte, þeáh þe him wund hrine, B. 2976. (2 a) to recover from sickness :-- hine þǽre seócnysse gewyrpte, Hml. S. 23 b, 656

Linked entry: ge-wyrpan

hwanan

Entry preview:

Gif hwá befó ꝥ him losod wæs, cenne sé þe hit æt befó hwanon hit him cóme, Ll. Th. i. 288, 16: 22: 388, 21. (2 b) cf. I. 2b :-- Wundrigende ... hwonon him þá gereordo cóman, Bl. H. 153, 8. Hwanon, Solil.

cíte

(n.)
Grammar
cíte, an; f.
Entry preview:

lét árǽran ealle ábútan ðá dúne his hyrdecnapan cýtan, ꝥ ðǽr gehende mid heora hláfordes yrfe lágon, and wið cyle and wið hǽton sylfe geburgon, Hml. S. 23, 418. a cell of a monk, hermit, &amp;c. Cýte, hulce (hulce ł céte, Hpt.

Linked entry: céte

wiþþe

(n.)
Grammar
wiþþe, an; f.

witha thongcord

Entry preview:

hét ( Agatha ) on hencgene ástreccan, and ðráwan swá swá wiððan, Homl. Skt. i. 8, 113. bebeád ðám cwellerum, ðæt hine mid wiððum handum and fótum on ðære róde gebundon, Homl. Th. i. 594, 31: 596, 21

be-standan

to surround

Entry preview:

cómon ꝥ þá fǽmnan bestódon, Hml.

hræfn

(n.)
Grammar
hræfn, a raven.
Entry preview:

Ðá cóm þǽr sum hrefen ( corvus ) inn; sóna swá þá cartan geseah, þá genam hig sóna and gewát mid on þæne fenn, Guth. Gr. 140, 5. sǽdon þæt seó glóf of ánes hrefnes múþe feólle, 145, 27.

wís-dóm

Grammar
wís-dóm, <b>. I.</b>
Entry preview:

wæs befæsted tó Rómebyrig ꝥ sceolde bóccræftas and gewrita wísdómas (wísdóm, v.l.) leornian Romae liberalibus litterarum studiis traditus fuerat, Gr. B. 95, 14

bendan

(v.)
Grammar
bendan, p. bende; pp. bended; v. trans. [bend a band] .

to BENDflecteretendereintendereto bindfettervincire

Entry preview:

to BEND; flectere, tendere, intendere He his bogan bendeþ intendit arcum suum Ps. Th. 57, 6. He bende his bogan arcum suum tetendit 7, 13. to bind, fetter; vincire Sume man bende some they bound Chr. 1036; Th. 294, 6, col. 2; Ing. 208, 28; Ælf.

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

Nǽfre his þá wǽtan hrægl and þá cealdan ásettan wolde oððæt of his seolfes líchaman gewearmedon ( calefierent ) and ádrúgedon, Bd. 5, 12; Sch. 633, 6. Tó þæs eald ꝥ ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add

wælgrimness

(n.)
Grammar
wælgrimness, e; f.
Entry preview:

Wurdon swíde blíðe, swá symble wǽron tó wælgrimnesse ( sunt nimiae crudelitatis ), 254, 16. Martyras þrowodon fela wælgrimnesse (crudelia multa), 292, 3

bredende

(v.; adj.; part.)
Grammar
bredende, adj. [part. , of bredan]

Deceitful, cunning, crafty; dolosus

Entry preview:

Deceitful, cunning, crafty; dolosus Sendon [MS. sendan] Marius, ðone consul, ongeán Geoweorþan, a swá lytigne, and á swá bredende, swá he wæs they sent Marius, the consul, against Jugurtha, as he was always so cunning, and so crafty, Ors. 5, 7; Bos

Linked entry: bregdan

flocc-mǽlum

(n.; adv.)
Grammar
flocc-mǽlum, floc-mǽlum; adv. [mǽlum, dat. pl. of mǽl, es; n. a measure, q. v.]

By flocksflockwisein companiesgrĕgātimcătervātim

Entry preview:

By flocks, flockwise, in companies; grĕgātim, cătervātim Fleóþ him floccmǽlum they fly by flocks, Homl. Th. i. 142, 9: Num. 2. 34. flocmǽlum slógon they slew them in companies, Ors. 2, 5; Bos. 46, 6.

Linked entry: folc-mǽlum

þrýþ-swíþ

(adj.)
Grammar
þrýþ-swíþ, adj.

Exceedingly powerful

Entry preview:

Exceedingly powerful Mǽre þeóden unblíðe sæt, þolode ðrýðswýð, þegnsorge dreáh the great prince sat cheerless, he, mighty, suffered, grief for his thanes' loss he endured, Beo. Th. 262; B. 131.

Linked entry: swíþ