wæfre
flickering ⬩ wavering ⬩ quivering ⬩ wavering ⬩ languishing ⬩ active ⬩ nimble
Entry preview:
cf, the force of the old adjective quiver) Wearð him tó handbanan wælgæst wæfre, Beo. Th. 2666; B. 1331
wérig-mód
Entry preview:
Weary in spirit Ic wérigmód wann and cleopode laboravi clamans, Ps. Th. 68, 3: Andr. Kmbl. 2732; An. 1368: Beo. Th. 1692; B. 844: 3090; B. 1543. Mín freónd siteþ under stánhliðe, . . . wine wérigmód . . . dreógeþ se mín wine micle módceare, Exon.
wit-seóc
Lunatic ⬩ possessed
Entry preview:
Wearð se mann geclǽnsod fram ðam fúlan gáste . . . Ðá geáxode se cyning be ðam witseócum menn, Homl. Th. i. 458, 2-8. Hí deóflu fram wittseócum mannum áflígdon, ii. 490, 23. Exorcista is se ðe rǽt ofer ða witseócan men, L. Ælfc.
wiþer-cwide
Resistance ⬩ opposition ⬩ contest
Entry preview:
Ic on unriht lócade and wiðercwyda wearn gehýrde vidi iniquitatem et contradictionem, 54, 8
deófol-líce
Entry preview:
Hé deóflíce wearð geháthyrt, 22, 220
Linked entry: deófel-líce
tó-stregdan
Entry preview:
Swá mycelu wynsumnes þæs æþelestan stences tóstrogden and tógoten wearð geond eall ꝥ hús tanta illic fragrantia odoris aspersa est, Gr. D. 282, 19. Þá tóstrýddan gebricu dispersa fragmina. An. Ox. 11. 139
un-myndlinga
Entry preview:
., inopinate) wearð ábysgod wíneard tó settanne, Gr. D. 88, 16
weorpan
Entry preview:
Þá hét hé mid þǽm palistas . . . þæt hiere mon mid þǽm þwyres on wurpe, Ors. 4, 6 ; S. 174, 10. 2. add Þá forceáw hé his ágene tungan, and wearp hine þǽr mid on ðæt neb foran, Bt. 16, 2 ; F. 52, 25.
æppel-tún
Entry preview:
'Ǽlc gód treów . . . and yfel treów . . .' mǽnde úre Drihten ðá treówa ðe on æppeltúne weaxað, Hml. Th. ii. 406, 10. On æppeltúne gán anxsumnysse getácnað, Lch. iii. 206, 17. Binnon his æppeltún in hortum arboribus consitum, Hml. A. 100, 269.
geóc
Entry preview:
Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608. Byrne ne meahte gárwigan geóce gefremman, 2674. Gearo wæs sé him geóce gefremede . . heora feorh generede metodes weard, Dan. 233. <b>I a.
hreóh-nes
Entry preview:
Wearð ðáre sǽ smiltnesse áwænd fǽringa and wearð micel reównes áweht, swá ꝥ seó sǽ cnyste þá heofonlican tungla, Ap. Th. 10, 26. Ýstendre (wealcendre) sǽ (reóhnesse) flódas feruentis (i. furentis) oceani flustra, An. Ox. 2475.
Linked entry: hreóh
tó-cwísan
To shatter, ⬩ break to pieces, ⬩ crush, ⬩ bruise
Entry preview:
Ætslád se hálga wer . . . swá ðæt hé forneán eal wearð tócwýsed, 512, 12. Sum cild beam under ánum yrnendum hweóle and wearð tó deáðe tócwýsed, 26, 25: 166, 20. Tócwýsed hreód arundinem quassatam, Mt. Kmbl. 12, 20.
bred
a board ⬩ plank ⬩ a tablet
Entry preview:
Sé þæt fácn tó his cýþþe gebodade, and hit on ánum brede awrát, and siþþan mid weaxe be-worhte quod per tabelias primum scriptas, deinde ceratas, suis prodidit, Ors. 2, 5 ; S. 80, 2. Ðá stǽnenan bredu ðe sió ǽ wæs on áwriten, Past. 125, 18.
á-meldian
Entry preview:
Hé wearð ámeldod fram his ágenum fæder, 500, 6. Hé wearð ámeldod ( the lot fell upon him ), Jos. 7, 18. Heó wolde geneálǽcan on wærlicum híwe, ꝥ heó ne wurde ámeldod, Hml. S. 2, 53.
án-dæge
For one day ⬩ lasting a day ⬩ diurnus ⬩ unius diei
Entry preview:
Sǽ-weall astáh, uplang gestód án-dægne fyrst the sea-wall arose, [and] stood erect one day's space, Cd. 158; Th. 197, 9; Exod. 304. Ðe hire ándæges eágum starede who daily gazed on her with his eyes, Beo. Th. 3874; B. 1935
wlacian
to be ⬩ get lukewarm ⬩ to make lukewarm
Entry preview:
Swá swá ðæt cealde ǽrest onginð wlacian, ǽr hit ful wearm weorðe, swá eác ðæt wearme wlacaþ, ǽr hit eallunga ácealdige sicut a frigore per teporem transitur ad calorem, ita a calore per teporem reditur ad frigus, Past. 58; Swt. 447, 4. to make lukewarm
adela
Entry preview:
Ðæt cweartern wearð áfylled mid fúlum adelan, 35, 244. Ic mé sylfe on ðám adele forligeres besylede, 23 b, 342. Fýlþe, adelan sentina, An. Ox. 666: 1738. Adelan cloacas, 3416
á-fǽran
Entry preview:
Wearð hé áfyrht and áfǽred. Lch. iii. 424, 36. Hwý sceal ic beón áfǽrd?, Ps. Th. 26, 2. Wǽron sume tó deáðe áfǽrede. St. A. 34, 32. Add
búc
Entry preview:
Him wearð geboren tó búc ful wæteres, Hml. Th. ii. 422, 29. Butas (búcas ?), bléda, mélas, cuppan, Angl. ix. 264, 17. glossing buccula ( = a cheek?, or the beaver of a helmet?, or the boss of a shield?; from the bulging shape) Buuc buccula, Wrt.
ealdor-leg
Entry preview:
Course of life, life Gé mé sægdon þæt gé cúðon míne aldorlege, swá mé ǽfre wearð oððe ic furðor findan sceolde you told me that you knew the course of my life, whatever has befallen me, or what I was yet to experience, Dan. 139.