Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-rédian

(v.)
Grammar
a-rédian, l. á-redian,
Entry preview:

Drihten ús geunne þæt wé magan his willan áredian, Wlfst. 50, 8. to find out by experience Gif hé swá áredad bið (cf. the later (Winteney) version: Gyf heó swilc áfunde byð) on þǽre cumlíðnesse þæt hé ne sý wyrðe þǽre scyrunge si non fuerit talis qui

flówan

to pass awaybe transitoryto issueto flowto be floodedto flowto abound

Entry preview:

.: Þæt deáde flǽsc rotað leahtorlíce, þonne se deádlica líchama ðeówað þǽre flówendan (fluid, and so capable of rotting ?) gálnysse, swá swá se wítega be sumum cwæð: 'Ðá nýtenu forrotedon on heora meoxe,' Hml.

ge-swinc

Grammar
ge-swinc, <b>; I.</b> add: <b>I b.</b>
Entry preview:

the produce of labour Ic háte ꝥ gé gangen, tó mínum cyricum, and þǽr gé eówer geswinc sellað (cf. ꝥ gé ágeofan ðá teóðunge tó Godes cyrican, 16), Wlfst. 229, 7

ge-hrorenlic

(adj.)
Grammar
ge-hrorenlic, adj.
Entry preview:

Sé ðe þæt þeoceð þæt hé of þysse gehrorenlican worulde þone heofonlican ríce begite, ib

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran hé slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe hé wunode ꝥ hé bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

ge-dwyldlic

(adj.)
Grammar
ge-dwyldlic, adj.
Entry preview:

. ; ætforan þám hé wyrcð mænigfealde wundra þæt hé þurh þæt hy tó gedwolan áwende. Wlfst, 196, 18-197, 5

bydel

Grammar
bydel, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b> a
Entry preview:

preacher On ídel beóð þæs bydeles word, Hml. Th. i. 320, 26. <b>I b.</b> of things :-- Gedreccednyssa . . . synd ðá bydelas (heralds) þæs écan forwyrdes, Hml. Th. i. 4, 12

ge-gearwian

(v.)
Entry preview:

Hié sculon ládteówdóm geearwian, Past. 138, 17. to make easy to do Mé þæt mægen þe ǽr þæs inganges duru bewerede æfter þan þone ingang þæs síðfætes gegearwode, Hml. S. 23 b, 464

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, to rejoice.
Entry preview:

Se his gingra gefeah for þæs feóndes deáþe, Gr. D. 120, 8 note. Gefeáde (Gefiehde, Ps. Rdr.), Ps. L. 15, 9. Ealle men on ꝥ gefégon, hwylc wundur geworden wæs, Bd. 4, 3; Sch. 366, 4. Þ þú gefeó in þæm fromscipe mínes lífes, Nar. 32, 30.

gilpan

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 386, 10. to boast of (gen), Gif þú þæs gilpst, hú ne gilpst þú heora gódes, næs þínes?, Bt. 14, l; F. 42, 26. Geþenc be ðǽm ge-byrdum, gif hwá þæs gilpþ (gelpð, v. l. ), 30, l ; F. 108, 19. Hé morðres gylpeð, B. 2055.

ríht

(adj.)
Grammar
ríht, adj.
Entry preview:

Th. i. 238, 14. v. folc-, þǽr-, úp-, wiþer-riht

setl

Entry preview:

</b> add :-- Þǽr sǽton setla on dóme illic sederunt sedes in iudicio, Ps. L. 121, 5. <b>I c.</b> add :-- Sió sunne þǽr gǽð neár on setl þonne on óðrum lande, Ors. 1. 1; S. 24, 18.

be-werian

(v.)

prohibitforbidto protectdefend

Entry preview:

Hé wæs bewered fram þǽre biscopþegnunge ab administrando episcopatu prohibito, Bd. 4, 5 ; Sch. 380, 16. with gen. Mé ꝥ godcunde mægen þæs ganges bewerede, Hml.

ge-rihtlǽcan

Entry preview:

Sceal gehwá gerihtlǽcan þæt þæt hé ǽr tó woge gebígde, Hml. Th. i. 8, 14. via iustorum recta facto est, þæt is þǽra rihtwísra wæg is gerihtlǽced, Hml.

Linked entry: rihtlǽcan

eorþ-fæst

Entry preview:

Hig lǽddon þone cyning tó ánum eorðfæstum treówe and tígdon hine þǽr tó, 32, 109. Add

þearfedness

Entry preview:

Bonefacies cyrican gelamp ꝥ þǽr wæs hefigu wǽdl and þearfednes hujus ecclesiae gravis valde paupertas inerat, Gr. D. 56, 31. Se wara weard his ágenre þearfednesse sollicitus suae paupertatis custos, 201, 11. Add

eáþ

(adv.)
Entry preview:

More easily Þæt hé þe eáð (iéð, S. 68, 14) mihte winnan, Ors. 2, 3; Bos. 42, 6: An. 368. Þæt mæg engel þín eáð geféran, 194

heáfod-panne

Entry preview:

Heánnes þǽre heáfodpannan cacumen capitalis, seám þǽre heáfodpannan cerebrum, 52-54. Heófodponna (héfid- [altered from heáfud-]) stów. Jn. R. 19, 17. Heáfudponnan capitali, Lch. i. lxx. 9. Add: —

hors-hús

(n.)
Entry preview:

The passage glossed is: Ad imperialis ypodromi vestibulum, Ald. 40, 33, to which refer also yppodromi þæs húses, Wrt. Voc. ii. 81, 24: imperialis hypodromi þæs cáserlican húses, 48, 45), An. Ox. 2998. (?)

níþ-hell

(n.)
Entry preview:

Þú scealt faran intó þǽre nigenda níþhelle (hnígende intó þǽre níþhelle (niþerhelle lower hell ? The MS. is a late one )? Cf. hé tó helle hnígan sceolde. Sat. 375), Hml. A. 174, 150

Linked entry: hel