Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-teorian

(v.)
Grammar
a-teorian, -teorigan; p. ede, ode; pp. ed, od; v. intrans.

To failbecome wearyceaseleave offdeficerefatiscerecessaredesistere

Entry preview:

Lamb. 63, 7. Ateorodun defecerunt, 9, 7 : Cot. 69: Greg. Dial. 1, 1 : R. Ben. interl. 53

fóre-werd

(adj.)
Grammar
fóre-werd, adj.

Forwardforeformerearlyprōnusantĕriorpriorprīmus

Entry preview:

Lamb. 39, 9

lobbe

(n.)
Grammar
lobbe, an; f.

A spider

Entry preview:

Lamb. 89, 9. Mistlíce þreála gebyriaþ for synnumt bendas oððe dyntas carcernþýstra lobban various punishments are proper for sins, bonds or blows, prison darkness, spiders, L. Pen. 3; Th. ii. 278, 26

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode; pp. od;

to pleasedelightplacereacquiesceredelectareit pleasesplacet

Entry preview:

Gelícaþ [gelícige, Lamb. 14; Spl. 18] ðé Dryhten complaceat tibi Domine, Ps. Surt. 39, 14. Ðæt ðé gelíciaþ ut te complaceant, Ps. Spl. 18, 15. On ðé ic gelícode in te complacui, Mk.

dærst

(n.)
Grammar
dærst, dærstan.
Entry preview:

Of láme dærstan (derstan, Ps. Srt.) de luto faecis, Ps. Spl. C. 39, 2. Nim wínes dræstan, Lch. ii. 102, 7: 296, 8. Ecedes dræstan, iii. 42, 22

welwillendness

(n.)
Grammar
welwillendness, e; f.

Benevolencebenignitykindness

Entry preview:

Lamb. 51, 5: Homl. Skt. ii. 31, 44: Anglia xi. 114, 94. Wellwillendnysse 84, 13: Basil admn. 9; Norm. 54, 16. Wellwyllendnysse 5; Norm. 44, 22

trega

(n.)
Grammar
trega, an; m.

Paingriefvexationhurtill

Entry preview:

Lamb. 68, 10. Tregan injuriam (cf. teónan, R. Ben. 17, 11), R. Ben. Interl. 20, 10. Ic fleáh hlǽfdigan hete, tregan and teónan, Cd. Th. 137, 15; Gen. 2274. Ða twegen tregan (cf. ðyssa yfla hwæðer, 41), Met. 5, 42. Weá wæs árǽred, tregena tuddor, Cd.

FYRHTO

(n.)
Grammar
FYRHTO, indecl. in sing, fyrhtu, e; f.

FearFRIGHTdreadterrortremblingtĭmorpăvorformīdoterrortrĕmor

Entry preview:

Geblissiaþ him on fyrhto [fyrhtu, Lamb.] exultāte ei in trĕmōre, Ps. Spl. 2, 11.

Linked entry: ferht

ofer-wreón

(v.)
Grammar
ofer-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread

Entry preview:

Lamb. 54, 6. Ne ne beóþ gecyrred oferwreón (tó oferwreónne, Ps. Lamb.: oferwreán, Ps. Surt.) eorþan neyue convertentur operire terram, Ps. Spl. 103, 10. Sume águnnon oferwreón velare his ansýne, Mk. Skt. 14, 65. Nacode wé sceolan oferwreón, L. E.

hláfmæsse-dæg

(n.)
Grammar
hláfmæsse-dæg, es; m.

Lammas-day, the first of August

Entry preview:

Lammas-day, the first of August Of ðam gehálgedan hláfe ðe man hálige on hláfmæssedæg from the hallowed bread which is hallowed on Lammas-day, Lchdm. iii. 290, 27. Ǽr hláfmæsse [dǽge?], L. M. 1, 72; Lchdm. ii. 146, 9.

Linked entry: hláf-mæsse

hláfmæsse-tíd

(n.)
Grammar
hláfmæsse-tíd, e; f.
Entry preview:

Lammas-tide Hú sié áttres ful sió lyft on hláfmæssetíd, Lch. ii. 14, 30

Linked entry: hláf-mæsse

ele-beám

(n.)
Grammar
ele-beám, es; m. [ele oil, beám a tree]

An olive-tree ŏlea, ŏlīva

Entry preview:

Lamb. 51, 10. Heó brohte elebeámes twíg she brought a twig of olive-tree, Cd. 72; Th. 88, 30; Gen. 1473. Heó brohte án twíg of ánum elebeáme illa portāvit rāmum ŏlīvæ, Gen. 8, 11.

grin

(n.)
Grammar
grin, gryn, e; f: es; n.
Entry preview:

Lamb. 10, 7: Ps. Th. 17, 5: 34, 9. Fótum heó mínum grine gearwodon laqueos paraverunt pedibus meis, 56, 7: 141, 4. Mid grinum laqueis, Coll. Monast. Th. 25, 13

Linked entries: giren ge-grin

for-weorþan

(v.)
Grammar
for-weorþan, -wurþan; ic -weorþe, ðú -weorþest, -wyrst, he -weorþeþ, -wyrþ, pl. -weorþaþ, -wyrþaþ; p. ic, he -wearþ, ðú -wurde, pl. -wurdon; pp. -worden

To become nothingto be undoneto perishdiead nihilum devĕnīrepĕrīreinterlredeficére

Entry preview:

Lamb. 1, 6. Hi forweorþaþ pĕrībunt, Ps. Spl. 79, 17: Ps. Th. 63, 5: 67, 2: 72, 22. Hig forwyrþab oððe losiaþ ipsi pĕrībunt, Ps. Lamb. 101, 27.

BLÓWAN

(v.)
Grammar
BLÓWAN, part. blówende; ic blówe, ðú blówest, bléwst, he blóweþ, bléwþ, pl. blówaþ; p. ic, he bleów, ðú bleówe, pl. bleówon; pp. blówen; v. n.

to BLOW, flourish, bloom, blossomflorere, efflorere, reflorereto be in full vigour or bloomto burst, blossom

Entry preview:

Lamb. 102, 15. Hió gréwþ and bléwþ and westmas bringþ it grows and blossoms and produces fruits, Bt. 33, 4; Fox 130, 6. Se rihtwísa swá palmtreów bléwþ justus ut palma florebit, Ps. Lamb. 91, 13.

a-sleán

(v.)
Grammar
a-sleán, p. -slóh, pl. -slógon; pp. -slegen, -slagen, -slægen

To strikebeathammerto fixerectferireicerecæderefigereponere

Entry preview:

To strike, beat, hammer, to fix, erect; ferire, icere, cædere, figere, ponere On býman aslegenum [Lamb. onaslagenum], Ps. Spl. 97, 6; in tubis ductilibus, Vulg; in trumpis beten out, Wyc.

Linked entries: a-slægen a-slóh

EFES

(n.)
Grammar
EFES, e; f.

Eaves of a house, a brim, brink, edge, side margo, lătus

Entry preview:

Lamb. 101, 8. To ðære efese to the edge, Cod. Dipl. 353; A. D. 931; Kmbl. ii. 172, 22. Bí swá hwaðerre efese [MS. efes] on whichever side, Chr. 894; Erl. 90, 13

Linked entry: æfesc

forþ-brengan

(v.)
Grammar
forþ-brengan, p. -brohte; pp. -broht [forþ, brengan to bring]

To bring forthproducefulfilaccomplishproferreprodūcĕrededūcĕreeffĭcĕre

Entry preview:

Lamb. 77, 16

FROGGA

(n.)
Grammar
FROGGA, froga, frocga, an; m.

A FROGrāna

Entry preview:

Lamb. 77, 45. Acende eorþe heora ýcan oððe froggan [frogan. Spl.] edĭdit terra eōrum rānas, 104, 30. He afylde eal heora land mid froggum [MS. froggon] he filled all their land with frogs, Homl. Th. ii. 192, 20

Linked entries: frocga frox

fyrd-wíc

(n.)
Grammar
fyrd-wíc, es; n.

An army-stationa campcastra

Entry preview:

Lamb. 26, 3. Hí feóllon on middele fyrdwíca heora cĕcĭdērunt in mĕdio castrōrum eōrum, Ps. Spl. C. 77, 32. To ðám fyrdwícum to the camps, Judth. 11; Thw. 24, 33; Jud. 220