Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

inca

Entry preview:

Add: an occasion, opportunity Beháten þá mágas þæt hý nǽfre nǽnne incan ne sécan, him tó syndrigum ǽhtum gerýmed sý promittent quia numquam ei tribuant occasionem habendi, R. Ben. 103, 18.

metgung

(n.)
Grammar
metgung, metegung, e; f.

moderationtemperancemeditation

Entry preview:

moderation, temperance Wísdóm is se héhsta cræft, and se hæfþ on him feówer óðre cræftas, ðara is án wærscipe, óðer metgung, þridde is ellen, feórþe rihtwísnes, Bt. 27, 2; Fox 96, 34. meditation Mé is metegung ic ǽ ðíne efnast healde lex tua meditatio

Linked entry: ge-metgung

þrýþ-swíþ

(adj.)
Grammar
þrýþ-swíþ, adj.

Exceedingly powerful

Entry preview:

Þrýðswýð beheóld, mǽg Higeláces, se mánscaða gefaran wolde, 1477; B. 736. [Cf. the proper names Æþel-swíþ, Beorht-swíþ.]

Linked entry: swíþ

á-wrecan

to drive awayto striketo avenge

Entry preview:

Voc. ii. 3, 54. to avenge hí mihton þæs cynges bismer áwrecan and ealles þeódscipes, Chr. 1048;P. 174, 8

Linked entries: wrecan on-wrecan

ge-þafung

(n.)
Grammar
ge-þafung, e; f.
Entry preview:

On húse Godes we eodon mid geþafunge in dŏmo Dei ambulāvĭmus cum consensu, Ps. Spl. C. 54, 15: Bd. 1, 27; S. 497, 25.

Linked entry: þafung

bonda

Grammar
bonda, l. bónda,
Entry preview:

Án his manna wolde wícian æt ánes bundan húse, Chr. 1048 ; P. 172, 22. Swá þám bóndan sý sélost, Wlfst. 272, 1. ¶ A comparison of Wlfst. 172, 5: 181, 9 with L.

ge-geótan

Entry preview:

Ǽlc calic gegoten beó þe man húsl on hálgige, and on treówenum ne hálgige man ǽnig, Ll. Th. ii. 252, 21: Sal. 31

nágan

Grammar
nágan, I.
Entry preview:

Th. i. 372, 34. add Náh man on ǽnigne tíman dæges ne nihtes æt Godes húse unnyt tó dónne, Wlfst. 278, 18: 39, 16. Be þám magon Godes þeówas gecnáwan ꝥ hí nágon mid worldcampe tó farene, ac mid gástlican wǽpnan campian, Ll.

ofer-drincan

(v.)

to overdrink (one's self)

Entry preview:

Swá swá oferdruncen man wát ðæt hé sceolde tó his húse, and ne mæg ðeáh ðider áredian, Bt. 24, 4; Fox 84, 30

dígol-líce

(adv.)
Grammar
dígol-líce, díglíce.
Entry preview:

Hé nolde geþafian þám þeófe ꝥ hé underdulfe dígellíce his hús, Hml. A. 50, 13. Dígollíce, 54, 64.

BÆÞ

(n.)
Grammar
BÆÞ, es; pl. nom. acc. baðu; g. baða; d. baðum, baðan, baðon; n.

a BATHbalneumbalneatioa fontfons lustralis

Entry preview:

On hátum baðum in hot baths, Bd. 4, 19; S. 588, 6. a font; fons lustralis hí hine bǽdan fullwihtes bæðes how they had asked him for a font of baptism, Ors. 6, 34; Bos. 130, 30

Lǽden-geþeóde

(n.)
Grammar
Lǽden-geþeóde, es; n.
Entry preview:

Ðá ic ða gemunde sió lár Lǽdengeþiódes áfeallen wæs giond Angelcynn let those to whom it is desired to give further instruction, be instructed in Latin ... When I remembered how the teaching of Latin was decayed throughout England, Past.

grétan

(v.)
Grammar
grétan, grǽtan; p. grét, pl. gréton; pp. gréten, grǽten
Entry preview:

ða womsceaðan hyra eald-gestreón gréten how the wicked doers shall bewail their works of old, Exon. 31 a; Th. 96, 10; Cri. 1572

un-gedéfe

(adj.)
Grammar
un-gedéfe, adj.

Troublesomedisagreeable

Entry preview:

Hér ys seó bót ðú meaht ðíne æceras bétan, gif hí nellaþ wel wexan oþþe ðǽr hwilc ungedéfe þing on gedón bið, i. 398, 2. Mannum ungedéfum hominibus importunis, Scint. 38, 15.

woffian

(v.)
Grammar
woffian, p. ode

To raveblaspheme

Entry preview:

Hé woffode ðá swá lange mid wordum dyslíce, óð ðæt feóll geswógen. Homl. Skt. i. 21, 298. Woffode debacchatur, Hpt. Gl. 506, 76. Woffie insolescat, superbiat, 461, 59. Woffigende blasphemantem, Scint. 9, 9

Linked entry: a-woffian

emel

(n.)
Entry preview:

Bonefatius áflígde þá emelas . . . Gemétte hé þone wyrttún beón oferwrigenne mid micelre menieo emela . . . Hé þá bewende hine tó þám emelum (ad erucas), Gr. D. 66, 31-67, 11. Substitute: es; m. and add

niþer-lic

Entry preview:

Add swýþe ic sylf licge in þysum nyþerlicum þingum quantum ipse in infimis jaceam, Gr. D. 6, 28

Arewe

(n.)
Grammar
Arewe, Arwe, an; f. [arewe arrow]

ARROW, the name of a river in several countiesfluvii nomen

Entry preview:

in O, tum etiam quod oppidum est ad ejus ripam situm, Arwerton dictum; accedit quod Harewich ad oram hujus fluminis, olim Arwic, non ut conjectat Camd.

leás-líc

(adj.)
Grammar
leás-líc, adj.

Falsevainfrivolous

Entry preview:

Ða leáslícan ceápas binnan ðam Godes húse geþafedon they allowed false bargains within God's house, Homl. Th. i. 406, 15

Linked entry: leás-ferhþness

hǽþen-gilda

Entry preview:

'Geðafiað húru þæt man heora ǽhta eów sylle' . . . Þá wurdon getealde án hund þǽra hǽðengylda þe ðæs temples gýmdon, and nán man ne mihte heora ǽhta geríman, Hml. Th. ii. 484, 22.