ælmes-leóht
Light brought to church by one keeping a vigil during a fast
Entry preview:
Light brought to church by one keeping a vigil during a fast Ðonne man fæste . . . forlǽte man ǽlce worldbysga, and læges and nihtes swá man oftost mæge on cirican gewunige, and mid ælmesleóhte wacigan ðár georne, Ll. Th. ii. 288, 1
gníþe
Entry preview:
On ðám mægenum eúðmódnesse and hýrsumnesse nóhte þon lǽssa ne gnéðra (gnédra, v. l.: these forms might be mutated comparatives of gneáþ(-d)) wæs, Bd. 5, 19; Sch. 656, 11
Linked entry: gnéþe
welwillendlíce
Benevolently ⬩ kindly
Entry preview:
Wolde se heofenlíca lǽce ðæt geswell heora heortan welwyllendlíce gelácnian Homl. Th. i. 338, 23: Homl. Skt. i. 3, 64: Wulfst. 295, 2
Linked entry: willendlíce
tó-þringan
To press asunder ⬩ scatter by pressure
Entry preview:
To press asunder, scatter by pressure Hwílum ic wíde tóþringe lagustreáma full hwílum lǽte eft slúpan tósomne sometimes I (the storm) drive wide apart the cups of the floods (i.e. the clouds), sometimes let them again glide together, Exon.
in-wærc
Entry preview:
Internal pain Ic þrowode mycelne ece mínre heortan and líflicra leoma . . . þá mettrumnesse lǽcas hátað mid Gréciscre sprǽce sincopia, inwræc (cf. sincopia, defectio stomachi, Ld. Gl. H. 41, 47), Gr. D. 243, 21. Wið innwræce (inwerce, v. l. ), Ll.
lǽran
Entry preview:
Ðæt hé lǽre ðá óðre eáðmétta, . . . ond lǽre ðá sláwan geornfulnesse gódes weorces. . . and ðá uncystgan cysta lǽre . . . lǽren hí ðá wífgálan gesinscipe . . . and ðá forhæbbendan lǽren forhæfdnesse superbis praedicetur humilitas . . . torpentibus praedicetur
-fæst
unsteady, unsteadfast
Entry preview:
unsteady, unsteadfast
dryht-scipe
Rulership, lordship, domination, dignity ⬩ domĭnātus, dignĭtas
Entry preview:
Ne lǽt ðín dryhtscipp feallan let not thy mighty rule fall, Wald. 12; Vald. 1, 7
Linked entry: driht-scipe
forþ-fór
A going forth ⬩ departure ⬩ death ⬩ exĭtus ⬩ ŏbĭtus ⬩ mors
Entry preview:
He laeg æt forþfóre incĭpiēbat mŏri, Jn. Bos. 4, 47: Bd. 4, 24; S. 598, 28, 37: 5, 3; S. 616, 17. Be his forþfóre de ŏbĭtu ejus, 2, 3; S. 504, 13.
ídel-hende
Empty-handed ⬩ empty
Entry preview:
Ne lǽt ðú hine gán ídelhende fram ðé nequaquam vacuum abire patieris, Deut. 15, 13. Forleórton hine ídelhende dimiserunt eum inanem, Lk. Skt. Lind. 20, 10, 11. Ðonne gé út faraþ ne fare gé ídelhende cum egrediemini, non exibitis vacui, Ex. 3, 21
ge-leoran
To go ⬩ depart ⬩ emigrate ⬩ die ⬩ īre ⬩ migrāre ⬩ emigrāre ⬩ defĭcĕre
Entry preview:
To go, depart, emigrate, die; īre, migrāre, emigrāre, defĭcĕre Mec geleoran lǽt let me depart, Exon. 118 b; Th. 455, 3; Hy. 4, 44 : Bd. 4, 23; S. 596, 11. Ic ná geleore non emigrābo, Ps. Spl. C. 61, 6.
bringan
Entry preview:
Gif ðú wille ðín lác bringan (brengan, v. l.). . . lǽt inc geséman ǽr ðú ðín lác bringe (brenge, v. l.); brieng (breng, v. l. ) siððan ðín lác, Past. 349, 9-13. Hé þá sprǽce ne mihte bringan tó nánum ende, Bt. 41, 3; F. 246, 29.
ge-swebban
Entry preview:
</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita
Linked entry: ge-swefian
ofer-winnan
Entry preview:
Ne lǽt mé nánwiht oferwinnan on þís wege, þat ic ne mage cuman tó þé nihil mihi repugnare facias tendenti ad te, Solil. H. 14, 2. Vespasianus ásende his sunu tó oferwinnenne ðá earman Iúdéiscan, Hml. Th. i. 402, 30.
wǽfels
A covering ⬩ wrap ⬩ cloak ⬩ veil
Entry preview:
Ðam ðe wylle niman ðíne tunecan, lǽt him tó ðínne wǽfels (pallium), Mt. Kmbl. 5, 40: Gen. 39, 12: 24, 65: Ap. Th. 11, 27. Ælmesgedál dǽle man gelóme, mete ðám ofhingredum, wǽfels ðám nacedum, Wulfst. 74, 4. Wéfels pallium, Kent. Gl. 968
gum-cyst
Manly virtue ⬩ excellence, munificence,liberality
Entry preview:
Manly virtue or excellence, munificence,liberality Ðú ðé lǽr be ðon gumcyste ongit learn from that, understand liberality, Beo. Th. 3450; MB. 1723.
be-hindan
Behind ⬩ back ⬩ a tergo ⬩ pone ⬩ post
Entry preview:
Ðú ðone héhstan heofen behindan lǽtst thou shalt leave the highest heaven behind Bt. Met. Fox 24, 58; Met. 24, 29
pinn
Entry preview:
a pin, peg Ne sceolde hé nán þing forgýman ðe ǽfre tó note mehte; ne músfellan, ne ðæt git læsse is, tó hæpsan pinn,Anglia ix. 265, 10. [From Latin pinna.] an instrument for writing, a pen Mið pinn ł urittsæx calami, Mt. Kmbl. p. 2, 17
wyrþen
Entry preview:
Wyrþenna leti (the passage in which the gloss occurs is: Graculus, qui segetum glumas, et laeti cespites occas depopulare studet, Ald. 142. Perhaps wyrþenna should be taken as a gloss to occas, v. wyrþing), Wrt.
Linked entry: wyrþing
leás-bregdness
Entry preview:
For 'Leo 220, 22' substitute Se sceocca eów lǽrð þyllice scíncræftas ꝥ hé eówre sáwla hæbbe ðonne gé gelýfað his leásbrǽdnysse (-brédene, v. l. ), Hml. S. 17, 107.