and
Entry preview:
Nú sió burg swelc is, gelíce and heó wǽre tó bisene ásteald, 2, 4; S. 74, 24: 3, 7; S. 112, 29. Ꝥ bið gelíc and eágan bót, Ll. Th. i. 94, 21. Ne bið ná gelíc ꝥ man wið swustor gehǽme and hit wǽre feor sibb, 404, 27.
pinn
Entry preview:
a pin, peg Ne sceolde hé nán þing forgýman ðe ǽfre tó note mehte; ne músfellan, ne ðæt git læsse is, tó hæpsan pinn,Anglia ix. 265, 10. [From Latin pinna.] an instrument for writing, a pen Mið pinn ł urittsæx calami, Mt. Kmbl. p. 2, 17
ge-efesian
To cut in the form of eaves ⬩ to round ⬩ shear ⬩ clip ⬩ crop ⬩ tondēre
Entry preview:
To cut in the form of eaves, to round, shear, clip, crop; tondēre Ne he næs geefesod ne bescoren he was not clipped nor shorn, Homl. Th. ii. 298, 20. Ic næs nǽfre geefsod ne nǽfre bescoren ferrum nunquam ascendit super caput meum, Jud. 16, 17
antefn
Entry preview:
Þæt hý ne beginnen náðer ne sealm ne antefene (-efen, v. l. ), R. Ben. 49, 5. Sealmas and antefenas, 39, 7. Antéfnas, Angl. xiii. 401, 518
bisceopian
To confirm ⬩ confirmare
Entry preview:
Retain only: To confirm; confirmare, Ne hine (one not knowing the Creed and Pater noster) mon fulluhte fullian ne móste, ne biscopian, Ll. Th. ii. 418, 36.
feþe-leás
Entry preview:
Ꝥ hé ne meahte ne gehýran ne gangan. Ac hé gecreáp in þæs eádgan Berhtinus ciricean . . . Þá meahte hé gehýran and gangan, Shrn. 126, 22. For 'Footless' substitute: Without the power to walk, and add
sceþ-wræc
Entry preview:
Substitute for the passage Eálá hú swíþe eádge wǽron þá æþelan cennend(ẹ) Sancte Ióhannes, þǽm ne sceþede nǽnig scyld þisse sceþwracan worlde, ne hié nǽnigo firen ne gewundode beati, quos in saeculo isto aliqua culpa non percutit, nullum vulnerat crimen
wiþer-cweþness
Contradiction
Entry preview:
Contradiction Hine mon ne cnysð mid nánre réðnesse ne nánre wiðercueðnisse (-cwed-, Cote. MSS.) quem nulla asperitas contradictionis pulsat, Past. 19; Swt. 143, 20
Linked entry: -cweþness
biter-wyrde
Entry preview:
Bitter of speech, given to bitter words, Ꝥ gé ne beón tó biterwyrde, ne bealufulle on móde, Hml. A. 48, 576. Substitute: and add
for-tredan
Entry preview:
Ꝥte hiá ne fortrédon (-un, R.) hine ne compremerent eum, Mk. L. 3, 9. Add
wæfer-geornness
Eagerness to see sights
Entry preview:
Eagerness to see sights Mæssepreóstas ne sceolon fremdra manna túnas, ne hús, for nánre waefereornnysse sécan, L. E. I. 13; Th. ii. 410, 19
ang-sumnes
Entry preview:
Mislice angsumnyssa hé forbær, ðá ðá hé næfde ne bigleofan, ne hǽlðe, ne hætera, 330, 13. distress of mind Ne angsumnys ne ǽnig gnornung non angor, moeror, Wlfst. 139, 32.
for-healdan
withhold ⬩ keep back ⬩ disregard ⬩ neglect
Entry preview:
L. 15, 29. not to keep in good condition. not to keep in safety, not to preserve Eálá eá is ꝥ forweorþfullic wela þe náuþer ne mæg ne hine selfne gehealdan ne his hláford, tó ðon ꝥ hé ne þurfe máran fultumes, oððe hí beóþ bégen forhealden O praeclara
Linked entry: for-healden
nǽgen
Entry preview:
nægen = ne mægen
mearc-stede
Desolate ⬩ border-land
Entry preview:
Desolate, border-land Saga mé from ðam lande ðǽr nǽnig fira ne mæg fótum gestæppan ... Hé on ðam felde geslóg xxv dracena,.. forðan ðás foldan ne mæg fira ǽnig, ðone mearcstede, mon gesécan, fugol gefleógan, ne ðon má foldan neát, Salm.
prófian
Entry preview:
To esteem or regard as Gif feorrancumen man búton wege gange, and hé ðonne náwðer ne hrýme ne hé horn ne bláwe, for þeóf hé is tó prófianne he is to be regarded as a thief, L. Wih. 28 ; Th. i. 42, 25 : L. In. 20; Th. i. 116, 2
gelp
Glory, vain-glory, pride ⬩ glōria, vāna glōria
Entry preview:
Glory, vain-glory, pride; glōria, vāna glōria Ne gýtsung, ne ídel gelp him on ne rícsode neither avarice nor vain-glory reigned in him, Bd. 3. 17; S. 545, 9. Gif he unnýtne gelp ágan wille if he will possess unprofitable glory, Bt. Met.
tæflere
A gamester, dicer, gambler
Entry preview:
Wé lǽraþ, ðæt preóst ne beó hunta, ne hafecere, ne tæflere, ac plege on his bócum, swá his háde gebiraþ, L. Edg. C. 64; Th. ii. 258, 8
Linked entry: teblere
grind-tóðas
Entry preview:
Substitute: <b>grinde-tóþ</b> (grindig-tóþ) a molar tooth þat þá téþ þoligean ne mæge ne hǽte ne ceald, and swýþest þá grindigtéþ, Lch. iii. 104, 15: 3 (v. grindan; <b>I a</b>). Grindetóþum, tuxum molaribus, Wrt.
siððan
Entry preview:
Ðeós syððan ic ineode ne geswác ðæt heó míne fét ne cyste, Lk. Skt. 7, 45. Manige geár syndon ágán nú seoððan úre bisceopas tó mé gewreoto sende, Blickl.