Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scorf

(n.)
Grammar
scorf, sceorf, scurf, scruf, es ; m. (?)
Entry preview:

Scurf Hyt áfeormaþ ðone leahtor ðe Grécas hostopyturas hátaþ, ðæt ys scurf ðæs heáfdes, Lchdm. i. 322, 16. Wið scurfe and nebcorne, 68, 10. Wið heáfodsár, ðæt ys wið scurf, 116, 23. Wið scruf (scurf. MSS. H. B.) and wið sceb, 316, 22.

BIFIAN

(v.)
Grammar
BIFIAN, bifigan, byfian, beofian; p. ode; pp. od

To tremble, shake, be movedtremere, contremere, commoveri

Entry preview:

To tremble, shake, be moved; tremere, contremere, commoveri Drihten besihþ eorþan and déþ hýg bifian Dominus respicit terram et facit eam tremere, Ps. Lamb. 103, 32: Rood Kmbl. 72; Kr. 36.

wrigels

(n.)
Grammar
wrigels, es; m. n.

a coveringa garmentveil

Entry preview:

God áfyrde hym ðone unrihtan wrigels of heora heortan, Wulfst. 252, 4. a garment, veil Hí mon midðæm hálgan wrigelse bewríhþ, Blickl. Homl. 61, 16. Hálgum wriilcse sacro velamine, Rtl.106, 4.

Linked entry: wyrgels

huntian

(v.)
Entry preview:

þá gelamp ꝥ hig huntedon on mærgen. þá gearn sum hynd betweox þám gebróðrum and hig sceoton hyra strǽlas, Shrn. 148, 3. Ǽlcne man lyst, siððan hé ǽnig cotlýf. . . getimbred hæfð, þæt hé móte . . . huntigan and fuglian and fiscian, Solil. H. 2, 10.

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

Fram hyra wæstmum gé hí utndergytaþ ( cognoscetis ), Mt. Kmbl. 7, 16. Ðá Samson heora syrwunga undergeat and árás, Jud. 16, 3: Homl. Th. i. 62, 30. Ðá undergeat Noe, ðæt ða wæteru wǽron ádrúwode ofer eorðan, Gen. 8, 11.

þencan

Entry preview:

Add Of þám dæge hig þóhton ꝥ hí woldon hyne ofsleán ab illo die cogitauerunt ut interficersnt eum, Jn. ii. 53. Hwilc eówer mæg þencende ( cogitans ) ætéce tó his lengo áne elne?, Mt. R. 6, 27. 1.

ge-fetian

(v.)
Grammar
ge-fetian, -fetigan, -fetigean; p. -fetode, -fetede, -fette; pp. -fetod

To fetchbringaddūcĕreaccīreafferre

Entry preview:

He of helle húþe gefette sáwla manega he from hell fetched spoils, many souls, Hy. 10, 30; Hy. Grn. ii. 293, 30 : Gen. 24, 11. Ða men of Lundenbyrig gefetodon ða scipu the men of London brought away the ships, Chr. 896; Erl. 94, 17.

be-þencan

consider

Entry preview:

Ox. 56, 25. þæt sylfe georne beþencan . . . þæt hé hyne sylfne beþence, Wlfst. 179, 4-11. Ic eów sumes fyrstes geann ꝥ gé eów sylfe beþencean, Hml. S. 23, 188. þæt hí hí beðencan sceoldon. Hml.

byrþ-þignenu

(n.)
Grammar
byrþ-þignenu, -þínen, e; f.
Entry preview:

Gif wífmen hwæt swylces derige, dó hyre man fram hyre byrþþínene þone sylfan lǽcedóm, Lch. i. 236, 4

Linked entry: beorþor-þínen

ge-cnucian

(v.)
Grammar
ge-cnucian, -cnocian; p. ode, ede, ude; pp. od, ed, ud [cnucian to beat]

To beatpoundtundĕrepertundĕre

Entry preview:

To beat, pound; tundĕre, pertundĕre Gecnuca mid swínenum góre pound it with swine dung, Herb. 9, 3; Lchdm. i. 100, 11. Mid gecnucedum [MS. gecnucedon] ele ŏleo tūso, Ex. 29, 40. Genim ða wyrte gecnucude [gecnocode MS.

Linked entry: ge-cnocian

stencan

(v.)
Grammar
stencan, p. te
Entry preview:

ða elðeódgan folc and áwurpe afflixisti populos et expulisti eos, Ps. Th. 43, 3

treów-geþofta

(n.)
Grammar
treów-geþofta, an; m.
Entry preview:

Th. 469, 20; Hy. 11, 5. Treów*-*geþoftan ( St. Matthew and St. Andrew), Andr. Kmbl. 2101; An. 1052. Ic mid mec gelǽdde mine þrié ða getreówestan frýnd, ða wǽron míne syndrige treówgeþoftan assumpsi mecum íresfidelissimos amicos. Nar. 29, 28

Linked entry: ge-þofta

be-gleddian

(v.)
Entry preview:

Mid dégum begleddode fucis illita, Hy. Srt, 22, 5. Áfýledum, begleddedum infectis, i. irrigatis, An. Ox. 380

fann

(n.)
Grammar
fann, e; f.
Entry preview:

habbað micelne múð swá fann (swǽ fon, v. l.) ore amplissimo sicut uannum, Nar. 35, 31. Hí habbað eáran swá fann (fan, v. l.) aures habentes tamquam uannum, 37, 11. Man sceal habban . . . fauna, trogas, æscena, Angl. ix. 264, 14. Add:

ge-swæccan

(v.)
Entry preview:

to smell, v. swecc; mid nosan ne magon náht geswæccan bútan unstences ormǽtnesse foetor ingenti complet putredine nares, Dóm. L. 206. Nosa hí habbað and ne gestincað (geswæccað, v. l. ), Ps.

Linked entry: ge-sweccan

ofer-fæðman

(v.)
Grammar
ofer-fæðman, p. de

To cover in an embrace, to overspread, to envelope

Entry preview:

Th. 470, 12; Hy. 11, 14

a-lecgan

(v.)
Grammar
a-lecgan, -lecgean; he -legeþ, -legþ, -lehþ, pl. -lecgaþ; p. -legde, -léde , pl. -legdon, -lédon; pp. -legd, -léd; v. trans. [a from, lecgan to lay] .

to placelay downthrow downsuppresslay asidecease fromponerecollocareprosterneredeponereabjicererelinquereomittereto imposeinflict uponimponereimmittereto diminishtake awayrefuseimminueredeprimerereprimere

Entry preview:

hleahtor alegdon they laid laughter aside, Exon. 35a; Th. 116, 1; Gú. 200: Beo. Th. 6033; B. 3020: 1707; B. 851. Híg alédon ða to hys fótum projecerunt eos adpedes ejus, Mt. Bos. 15, 30.

ge-wícian

(v.)
Grammar
ge-wícian, p. ode; pp. od

To dwelllodgeencamphospitarecastra metari

Entry preview:

To dwell, lodge, encamp; hospitare, castra metari landes hæfdon ðæt mihton on gewícian they had land on which they could encamp, Ors. 2, 5; Bos. 46, 36. Ic on fægerum scúan fiðera ðínra gewície in umbra alarum tuarum spero, Ps. Th. 56, 1.

ge-rím

(n.)
Grammar
ge-rím, es; n.

A number, computation, calendar, diarynŭmĕrus, compŭtātio, ephāmĕris

Entry preview:

Ic ne mug gerím witan heardra heteþonca I cannot know the number of cruel enmities, Exon. 70 a; Th. 261, 13; Jul. 314: Hy. 3, 17; Hy. Grn. ii. 281, 17. Gerím ephēmĕrĭdes, nŭmĕrus quotĭdiānus, Ælfc. Gl. 82; Som. 73, 51; Wrt. Voc. 47, 55.

Linked entry: gerím-bóc

hogu

Entry preview:

Sý seó mǽste hogu þǽm abbode þæt forgýmeleásede ne sýn cura maxima sit abbati ne aliquam negligentiam patiantur 60, 18. Beó ðám abbode seó mǽste hogu (cura) þæs andfencges þearfena, 84, l.