be-beódendlíc gemet
The imperative mood ⬩ modus imperativus
Entry preview:
The imperative mood; modus imperativus Ðæt óðer modus is imperativus, ðæt is bebeódendlíc ; mid ðam gemete we hátaþ óðre menn dón sum þingc, oððe sum þingc þrówian, - Rǽd ðú lege, rǽde he legat, beswing ðis cild flagella istum puerum, sí he beswungen
Linked entries: forþ-werd beódendlíc gemet
strúdan
Entry preview:
Ðonne wé ús for nówiht dóþ ðæt wé earme menn reáfiaþ and strúdaþ in heora ǽhtum and heora gódum cum infirmiores spoliare et eis fraudem facere pro nihilo ducimus Bd. 3, 19 ; S. 548, 19. Fýnd gold strudon. Cd. Th. 121, 7; Gen. 2006: Exon.
Linked entry: ge-strúdan
drohtian
Entry preview:
Menn wéndon ðæt hé ǽfæsðlíce drohtode ( degere religiose ), 24. Lifde oððe drohtode degebat, Wrt. Voc. ii. 27, 47. Drohtadun þá hié conversantibus eis, Mt. R. 17, 22.
ge-lást
Entry preview:
Wé tellan .x. menn tógædere, and se yldesta bewiste þá nigene tó ǽlcum geláste þára þe wé ealle gecwǽdon, 220, 15-23
weard-mann
A guard, watchman, keeper
Entry preview:
Wylsce menn geslógan mycelne dǽl Englisces folces ðæra weardmanna, Chr. 1053; Erl. 188, 10. Nytendum ðám weardmannum ic áríse clam custodibus surgo, Ælfc. Gr. 47; Zup. 272, 1: Homl. Skt. i. 4, 217: Homl. Ass. 78, 152: Anglia x. 99, 311.
drý-cræft
Magical art, magic, sorcery ⬩ ars magĭca
Entry preview:
Magical art, magic, sorcery; ars magĭca vel malĕfĭca Hí sǽdon ðæt hió sceolde mid hire drýcræft ða men forbredan they said that she should overthrow the men by her sorcery, Bt. 38, 1; Fox 194, 30.
Linked entry: dreó-cræft
for-lǽdan
To mislead ⬩ lead astray ⬩ seduce ⬩ sedūcĕre
Entry preview:
Men synt forlǽdde men are misled, Cd. 33; Th. 45, 18; Gen. 728
GǼLAN
to hinder ⬩ delay ⬩ impede ⬩ keep in suspense ⬩ retardāre ⬩ mŏrāri ⬩ impĕdīre ⬩ to hesitate ⬩ delay ⬩ cunctāri
Entry preview:
He men gǽleþ ǽlces gódes he hinders men in respect to every good thing, Blickl. Homl. 179, 11 : 191, 20. v. intrans. to hesitate, delay; cunctāri Scealcas ne gǽldon the servants delayed not, Elen. Kmbl. 1381; El. 692 : 1999; El. 1001
Linked entry: hyge-gǽlsa
ge-wesan
to be together ⬩ converse ⬩ discuss
Entry preview:
to be together, converse, discuss Ic flítan gefrægn módgleáwe men gewesan ymbe hyra wísdóm I have learnt that wise men had disputes and discussions about their wisdom, Salm. Kmbl. 363; Sal. 181. Grein writes 'gewésan; p.
six-hynde
Entry preview:
Syxhyndum men . c. scił ł. gebéte, 10; Th. i. 68, 10. ¶ applied to the wergild :-- Æt twýhyndum were mon sceal sellan tó monbóte .xxx. scił ł. , æt syxhyndum . lxxx. scił ł. , L. In. 70; Th. i. 146, 14
Linked entry: -hynde
ge-hírness
Entry preview:
Healte men onféngon heora gouge, and deáfe gehýrnesse, Shrn. 137, 28. hear-ing, listening Manige men þá word lustlíce gehýraþ . . . seó gehýrnes and seó geornnes ne bið nyt on þǽm ungelýfdum mannum, Bl.
leód-gebyrga
a prince ⬩ chief man
Entry preview:
Leódgebyrgean the chief men of the city [cf. ceastre weardas applied to the same persons in v. 767], Elen. Kmbl. 1108; El. 556
Linked entry: ge-byrga
leód-mægen
Entry preview:
The might of a people, its fighting men Ðæt leódmægen, gúþrófe hæleþ, eorlas æscrófe, Elen. Kmbl. 544; El. 272. Lofige hine eall his leódmægen laudate eum omnes virtutes ejus, Ps. Th. 148, 2.
mann-rím
A number of men
Entry preview:
A number of men Ðínre mǽgþe monrím. Cd. 84; Th. 105, 35; Gen. 1763. Monrím mægeþ (mægþa?) a number of women (the Egyptian women spoken of before as freó and þeówe), 131; Th. 166, 15; Gen. 2748. Hwæt ðǽr eallra wæs on manríme ... deádra gefeallen.
grimlíce
Entry preview:
Fiercely, severely, cruelly Ðám mannum sceolan ða déman grimlíce stýran those men must the judges severely restrain, Blickl. Homl. 63, 15, Oft hí grimlíce Godes costodan tentaverunt Deum, Ps. Th. 77, 41.
un-biþirfe
Useless ⬩ vain ⬩ unprofitable
Entry preview:
Useless, vain, unprofitable Ðú hafast unbiþyrfe ofer witena dóm wísan gefongen you have taken an unprofitable course contrary to the judgement of wise men, Exon. Th. 248, 18; Jul. 97.
Linked entry: un-beþirfe
fǽmn-hád
Entry preview:
Fǽmnhádes men hí geneósiaþ apud hos . . . visitatio virginum, R. Ben. 136, 24. Be faemnháde de uirginitate, Scint. 68, 13. Ic mínne fǽmnhád besmát. . . ne forleás ic mínne fǽmnhád for ǽniges mannes gyfum, Hml. S. 23 b, 328, 335. Add
fram-fær
Entry preview:
Ic ðé bebeóde þæt ðú ( a dragon ) gewíte of ðyssere stówe, and far tó wéstene ... and þú nánum men on ðínum framfære ne drece, 296, 5
Linked entry: fær
hete-lic
malignant ⬩ hard ⬩ severe
Entry preview:
Hé ferde on hetelicum wintra, on swá swíðlicum cyle ꝥ sume men swulton þurh þone, Hml. S. 31, 59
ceren
sweet wine ⬩ carenum
Entry preview:
Cærenes gódne bollan fulne meng togædere mingle together a good bowl full of boiled wine, L. M. 1, 1; Lchdm. ii. 24, 19. Cyren vel awilled wín dulcisapa, Cot. 62