Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ram-hund

Entry preview:

It is also said: Si quis canem, qui custodire domini sui caulas et lupum abigere, occiderit, persoluat domino canis vi sol

æmtian

(v.)
Grammar
æmtian, æmtegian, æmtigean; p. ode; pp. od

To be at leisureto be vacantotiosum esse

Entry preview:

To be at leisure, to be vacant; otiosum esse Æmtigaþ and geseóþ forðan ðe ic eom God vacate et videte quoniam ego sum Deus, Ps. Spl. C. 45, 10: Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 14

Linked entries: æmtegian æmtigean

plegol

(adj.)
Grammar
plegol, adj.
Entry preview:

Playful, sportive, jocose Hwílon wacodon menu ofer án deád líc, and ðǽr wæs sum dysig mann plegol ungemetíce, and tó ðám mannum cwæþ swylce for plegan, ðæt hé Swýðun wǽte, Homl. Skt. i. 21, 292

swǽre

(adv.)
Grammar
swǽre, swáre; adv.
Entry preview:

Grievously, oppressively Eam ic swǽre geseald ðǽr ic út swícan ne mæg traditus sum, et non egrediebar Ps. Th. 87, 8. Se hláford hefig gioc slépte swáre on ða swyran sínra þegena, Met. 9, 56

Linked entry: swáre

teldian

(v.)
Grammar
teldian, p. ode, ede
Entry preview:

Hí teldedon gryne and ða gehýddon absconderunt mihi interitum laquei sui, Ps. Th. 34, 8

Linked entry: teldan

þrysman

(v.)
Grammar
þrysman, þrysmian; p. de, ode

To chokestiflesuffocateto keep in subjection

Entry preview:

To choke, stifle, suffocate; fig. to keep in subjection Alexander .xii. geár ðisne middangeard under him þrysmde and egsade Alexander per duodecim annos trementem sub se orbem ferro pressit, Ors. 3, 11; Swt. 142, 22

Linked entry: a-þrysman

ymb-seón

(v.)
Entry preview:

to behold, look Ic hine wolde biddan, ðæt hé sweotole ymbsáwe súð, eást and west (cf. behealde hé on feówer healfe his, Bt. 19 ; Fox 68, 21), hú wídgil sint heofones hwealfe, Met. 10, 5

Linked entry: ymb-sewen

á-scippan

(v.)
Grammar
á-scippan, p. scóp
Entry preview:

Áscæpen am creata sum, Rtl. 68, 18. [O. H. Ger. ar-scaffan efficere.]

Linked entry: á-sceppan

dop-fugel

Entry preview:

Mergulum, niger avis, mergit sub aquam pisces quaerere, i. e. dobfugel, Shrn. 29, 4. Ðæs gífran dopfugeles voracis mer[g]ule, Wrt. Voc. ii. 76, 7: 56, 61. Add

engel

Entry preview:

Sum swíðe fæger æncgel, H. R. 3, 18. Ðurh ðone ængel (engel, v. l.), Past. 69, 10. Add

timpana

(n.)
Grammar
timpana, an; m.

A tabrettimbrel

Entry preview:

Surt. 150, 4. Sellaþ timpanan, 80, 3. Plægiendra timpanan tympanistriarum, 67, 26. Ic filigde ðé mid timpanum and mid hearpum, Gen. 31, 27

micel

Entry preview:

Th. i. 58, 6. add: Hé micel þæs moncynnes sum ácwealde, sum on Mæcedonie lǽdde, Ors. 4, 11; S. 208, 15. Ic mycel folces tó helle geteáh, H. R. 15, 6. Genim þás wyrte . . . ealra gelíce mycel. Lch. i. 218, 3.

scyld

(n.)
Grammar
scyld, e: scyldu (o); indecl. f.
Entry preview:

guilt, sin, crime, fault Hé sume mándǽde gefremede ðá seó scyld ðá tó his heortan hwearf ðá onscunode hé hí hefelíce sceleris aliquid commiserat, quod commissum, ubi ad cor suum rediit, gravissime exhorruit, Bd. 4, 25; S. 599, 34.

Linked entry: GYLT

wel-dǽd

(n.)
Grammar
wel-dǽd, e; f.

a good deeda benefitfavourkindnessan officeservice

Entry preview:

Hí ofergeáton weldǽda (-déda, Surt.) his obliti sunt benefactorum ejus Ps. Spl. 77, 14. an office, service Be reáflácum fremedum ælmyssan dón nys weldǽd miltsunge de rapinis alienis elemosinam facere non est officium miserationis Scint. 159, 16.

ge-seón

(v.)
Grammar
ge-seón, -sión, ic -seó, ðú -sihst, he -syhþ; p. -seah, ðú -sáwe, pl. -sáwon, -ségon; imp. -syh, -seoh; subj. pres. ic -sáwe; pp. -sawen

To seevidere, conspicere

Entry preview:

Ðíne gangas wǽron gesewene visi sunt gressus tui, Ps. Th. 67, 23: Shrn. 97, 30. Him wæs gesewen ðæt ... it seemed to him that..., 111, 27: Blickl. Homl. 195, 20. Hie wurdon gesawene they appeared, 173, 25.

Linked entry: ge-sión

beór-hyrde

(n.)
Grammar
beór-hyrde, es; m.

A beer-keeperbutlercerevisiæ custospincerna

Entry preview:

A beer-keeper, butler; cerevisiæ custos, pincerna Sum biþ gewittig æt wínþege, beórhyrde gód one is witty at wine-bibbing, a good beer-keeper Exon. 79 b; Th. 297, 28; Crä. 75

in-lenda

(n.)
Grammar
in-lenda, an; m.

A native

Entry preview:

Surt. 57, 10

swǽr-mód

(adj.)
Grammar
swǽr-mód, (swár-); adj.
Entry preview:

Of an indolent, sluggish disposition Sum welig man wæs prútswongor and swǽrmód, and him wæs láð þearfendum mannum mete tó syllenne, Wulfst. 257, 12 MS. D. v. swǽr, V. and next word

wandlung

(n.)
Grammar
wandlung, e ; f.
Entry preview:

Changing, mutation Hié beheóldon on ðé heora ágen gecynd, and on heora wandlunga hié gecýþdon heora fæstrǽdnesse servavit circa te propriam in ipsa sui mutabilitate constantiam, Bt. 7, 2 ; Fox 16, 31

be-swemman

Entry preview:

To wash an animal by sending it into the water þeáh swín beswemde weorðen, þonne sleáð hí eft on ðá solu and bewealwiað hí þǽron (sus lota reversa in volutabro luti). Add: