Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-lǽtan

Entry preview:

Add: of intentional movement Hé unwærlíce nyðer álét ( submittens ) on ꝥ wæter ꝥ fæt, Gr. D. 114, 28. Hí hine on ánre wilian áléton ofer ðone weall, Hml. Th. i. 388, 9. Hwí wolde þín hláford þé álǽtan tó mé ( let thee come to me ), Hml. S. 36, 65. of

be-lǽfan

(v.)
Entry preview:

Substitute: trans, to leave, be survived by Hé bearn ne belǽfð, Hml. Th. ii. 146, 20. to leave unconsumed, un-done, to spare Hé ne belǽfde náne láte cuce non dimiserunt ullas reliquias, Jos. 10, 28. Nán hǽðengyld se hagol ne belǽfde, Hml. S. 4, 427:

cúþ-lǽcan

(v.)
Grammar
cúþ-lǽcan, p. -lǽhte
Entry preview:

To make friends with Hé sende tó Róme gecorene ǽrendracan, wolde cúðlǽcan wið hí, Hml, S. 25, 644. v. ge*-*cúþlǽcan

cneord-lǽcan

Entry preview:

For 'M. H. 14 a substitute Seó lár ne mihte þám cneorðlǽcendum cnihte cýðan be his Scyppende, Hml. S. 3, 27

ed-lǽcan

Entry preview:

Cild swíþran chores edlǽcean ( repetant ) þá ufran, Angl. xiii. 410, 645, 646. Edlǽcendum reciprocis, iteratis, Hpt. Gl. 460, 45: 462, 3: 470, 64: 516, 56. Edlǽhtum reciprocis, iteratis, 484, 5. Add

ele-lænde

Entry preview:

Add:

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Substitute: to let, permit, allow, suffer. absolute Forlǽt nú þus sine modo (Mt. 3, 15), Wrt. Voc. ii. 71, 67. with acc., to suffer an object to be or act Forlǽt hé eów, Mt. 21, 3. Forlét (-leort, L.) hé hine dimisit eum, Mt. 3, 15. Swá hwá swá unþeáwas

fremed-lǽcan

(v.)
Entry preview:

to alienate, estrange Fremedlǽcede (-lǽtede, MS.) alienati, Ps. Rdr. 57, 4

ge-lǽcan

(v.)
Entry preview:

to compete Gelǽcende emula, Germ. 391, 27

ge-lǽfan

(v.)
Grammar
ge-lǽfan, to leave.
Entry preview:

Add: to leave Somnias ðá ðe hiá gelǽfdon ðá screádunga colligite quae superauerunt fragmentorum, Jn. L. 6, 12. Ginómun ðæt gilǽfed (ofer gelǽfed, L.) wæs ł ꝥ tó láfe wæs of ðǽm screádungum sustulerunt quod superauerat de fragmentis, Mk. R. 8, 8. to be

ge-læmed

Similar entry: ge-lemian

ge-lǽred

Entry preview:

Add: of persons. instructed, skilled, wise Gelǽred oferswíþestre docta victrix, Wrt. Voc. ii. 141, 68. Sé ðe gemetegað . . . geléred [is] qui moderatur [sermones suos], doctus [et prudens est ], Kent. Gl. 622. Hond bið gelǽred, wís and gewealden . .

ge-lǽtan

Entry preview:

Add: to leave, allow to have, grant Ic eaforan þínum spédum wille stépan and him sóðe tó módes wǽre míne gelǽtan, (gelæstan? v. 1542), Gen. 2366. For gebétendnysse tó fyrstan synt gelǽtene (nobis) propter emendationem (malorum hujus uite dies) ad inducias

on-lǽtan

Entry preview:

Add:

riht-lǽcan

Entry preview:

Add:(?) : to agree, be fitting Gehwǽrlǽcan ł riht-[lǽcan] congruant, i. conueniant (quamvis gymnicorum exempla . . . rite congruant ad comparationem eorum, Ald. 3, 23), An. Ox. 66. Rihtlǽcan seems doubtful here, as the verb elsewhere is transitive, and

á-lǽtan

Entry preview:

Add: <b>III a.</b> to let go what should be kept Sé þe þeóf geféhð, and hé hine alǽte, Ll. Th. i. 124, 17. Add Lífes dagas tó fyrstum sind tó álǽtenne, R. Ben. I. 5, 6. <b>IVa.</b> to deliver up, return :-- Þá reáf þe þá yldran

of-lǽtan

(v.)
Grammar
of-lǽtan, . I.

to give up, relinquishto give up the ghostto let off, cause (blood) to flowto let off, forgive, dismiss

Entry preview:

to give up, relinquish Gif ðú ǽr ðonne hé worold oflǽtest If you die before him Beo. Th. 2371; B. 1183. Ðá se ellorgást oflét lífdagas and ðás lǽnan gesceaft, 3248; B. 1622. Líf oflǽtan, Cd. Th. 65, 28; Gen. 1073. to let off, cause (blood) to flow Ðæt

on-lǽtan

(v.)

to release, relaxto let a thing go on, to continue

Entry preview:

to release, relax Ðonne forstes bend Fæder onlǽteþ, Beo. Th. 3223; B. 1609. Ðonne him sigera weard his gewealdleðer wille onlǽtan, Met. 11, 28, 75. to let a thing go on, to continue Tó anlǽtenne continuanda, Wrt. Voc. ii. 135, 19. Fæstan twegen dagas

Linked entry: an-lǽtan

geþwǽr-lǽcan

(v.)
Grammar
geþwǽr-lǽcan, -lécan; p. -lǽhte; pp. -lǽht

To agreeassent toconcordāreassentīre

Entry preview:

To agree, assent to; concordāre, assentīre He sǽde ðæt heora þeáwas ne mihton his dihte geþwǽrlǽcan he said that their manners could not accord with his disposition. Homl. Th. ii. 158, 7. Se ðe sóþlíce God lufaþ nele he wiðerian ongeán his bebodum ac

tó-lǽtan

(v.)
Grammar
tó-lǽtan, p. -lét; pp. -lǽten

To let go in different directions,to cause to go different ways,to disperse,release,relax

Entry preview:

To let go in different directions, to cause to go different ways, to disperse, release, relax Tólǽte[þ] relaxat, Hpt. Gl. 405, 67. Gif mon sýþ gárleác ou henne broþe and selþ drincan, ðonne tólǽt hió ðæt sár (costiveness), Lchdm. ii. 276, 16. Hé forgiet