Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for án

Entry preview:

Heom for án þá wítu gemynte wǽron, Hml. S. 23, 112: Lch. i. 286, 10. Add:

efen-sáre

(adj.; adv.)
Grammar
efen-sáre, adv.
Entry preview:

Equally bitterly Hié ne magon ealneg ealle on áne tíd emnsáre hreówan, ac hwílum án, hwílum óðru cymð sárlíce tó gemynde neque uno eodemque tempore aeque mens de omnibus dolet; sed nunc hujus, nunc illius culpae memoria acrius tangitur, Past. 413, 29

be-geótan

(v.)
Grammar
be-geótan, bi-geótan; he -gýt; p. -geát, pl. -guton; pp. -goten, -geten [be, geótan to pour].

to pour outto cast uponto sprinklecoveraspergereto pour intoinfundere

Entry preview:

Mid blóde begoten sprinkled with blood Chr. 734; Th. 76, 18 : Herb. 96, 4; Lchdm. i. 210, 3 : Rood Kmbl. 13; Kr. 7. to pour into; infundere He me láre on gemynd begeát he poured knowledge into my mind Elen. Kmbl. 2494; El. 1248

ge-treówleás

Entry preview:

Þá gemynd þára getreówleásra (-trýw-, v. l.) cyninga regum perfidorum memoria, Bd. 3, 1; Sch. 193, 9. Þíne godas syndon getreówleásera manna handgeweorc, Hml. S. 14, 21

in-bryrdniss

(n.)
Grammar
in-bryrdniss, e; f.

Inspirationanimationcompunctionfeeling

Entry preview:

Tó inbryrdnesse [inbyrdnesse, MS.] and tó gemynde ðære æfterfyligendra ad instruetionem memoriamque sequentium, 17; S. 585, 16, note

Linked entry: in-bryrdniss

on-unwísdóm

Entry preview:

Ac þu Drihten scyld mínre iugoþe and mín onunwísdómes ne wes þú gemyndig (= ? Þu, Drihten, forgif þá scylde mínre iugoþe, and mínes unwísdómes ne wes þú gemyndig), Bl. H. 89, 10. See, however, preceding word

éce-lic

Entry preview:

On gemynde écelicre ł écum in memoria aeterna Ps. L. 111, 7. Þá écelican wuldor perhenni doxa, Hpt. 31, 18, 524. Écelicum aeternis, Rtl. 18, 21. Écelica sempiterna, 46, 22. ¶ hodiernus is glossed by écelic, Rtl. 4, 26: 57, 4: 126, 3: 174, 33. Add

drepan

Entry preview:

On gemynd drepen stupefied, Gen. 1571. Add

geó-dæg

(n.)
Entry preview:

Iúdagum Rómáni gehálgedon on þissa tungla gemynde heora dagas, Angl. viii. 321, 4. Iúdagum se biscop Theophilus wrát ǽnne pistol, 322, 45. See geó in Dict., and cf. ǽr-dæg

écelíce

(adv.)
Entry preview:

Add: to all time, perpetually Þætte écelíce mín gemynd stonde perpetuum statuimus monimentum, Nar. 33, 1. to eternity Écelíce lifian, habban, forweorþan, gehealden beón, Gr. D. 337, 1: Bl. H. 111, 22: Wlfst. 96, 20: Hml. A. 168, 121.

méd-gilda

Entry preview:

Beó þú gemyndig þínes médgildan (mǽd-, v. l. : Lch. i. lxiii. 3) esto memor tui gallonis (i. mercennarii), Hpt. 31, 12, 262. Add

geond-hweorfan

(v.)
Grammar
geond-hweorfan, p. -hwearf; pp. -hworfen

To turn or pass through, go about, traversepertransire, peragrare, perlustrare

Entry preview:

To turn or pass through, go about, traverse; pertransire, peragrare, perlustrare Ðonne maga gemynd mód geondhweorfeþ when remembrance of friends passes through his mind, Exon. 77 a; Th. 289, 21; Wand. 51.

ge-sweostor

(n.)
Grammar
ge-sweostor, -sweostra, -sweostro, -swustra, -swystra

sisters;sorores;

Entry preview:

Ðara eádigra ge-sweostra gemynd the commemoration of the blessed sisters, Shrn. 69, 18

namcúþlíce

(adv.)
Grammar
namcúþlíce, adv.

By name

Entry preview:

Hé gehwilce eardas namcúðlíce on gemynde hæfde, i. 558, 25. [Þurh him and ðurh ealle his freónd namcúðlíce, Chr. 1127; Erl. 256, 12.]

gilp-hlæden

(v.; part.)
Grammar
gilp-hlæden, part. p.

Vaunt-lade

Entry preview:

Vaunt-laden Cyninges þegn gums gilp-hlæden gidda gemyndig a king's thane, a man filled with lofty themes, with memory rich in songs, Beo. Th. 1740; B. 868

tæl-mearc

(n.)
Grammar
tæl-mearc, e; f.

A date

Entry preview:

A date Sume ǽr sume síð sume in úrra æfter tælmearce tída gemyndum some early, some late, some by the date in the memory of our times, Exon. Th. 154, 27; Gú. 849

ge-cwedrǽden

Entry preview:

'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.

deáþ-scúfa

(n.)
Grammar
deáþ-scúfa, an; m. [scúfa = scúwa a shade]

The shadow of death, death mortis umbra, mors

Entry preview:

The shadow of death, death; mortis umbra, mors Forðanðe nis on deáþe oððe on deáþscúfan, ðe gemyndig sý ðín quoniam non est in morte, qui memor sit tui, Ps. Lamb. 6, 6

Linked entry: scúfa

sútere

Entry preview:

Him wæs gesǽd þæt ðá gebytlu wǽron gemynte ánum sútere . . . hé áxode ymbe ðone sútere (cf. hé ongan ácsian be ðám lífe þæs sceóhwyrhtan, Gr. D. 322, 5. v. scóh-wyrhta), Hml. Th. ii. 356, 1-3. Add

cneówian

(v.)
Entry preview:

Se fiscere cneówige æt þæs cáseres gemynde, Hml. Th. i. 578, 9. Hí Godes hús séce and cneówige þǽr úte, Wlfst. 155, 9. Man ne mót cneówian on Sunnandagum, Hml. S. 12, 7. Singe hé þreó hund sealma cneówigende ( genuflectens ), Ll. Th. ii. 134, 14