Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mǽrsian

(v.)
Grammar
ge-mǽrsian, ic -mǽrsige; p. ode; pp. od

To magnify, glorify, celebratemagnĭfĭcāre, glorĭfĭcāre, celebrāre

Entry preview:

He wæs gemǽrsod ofer ealle óðre cyningas he was celebrated above all other kings, Ors. 4, 1; Bos. 76, 41

Linked entry: ge-mérsian

stalian

(v.)
Grammar
stalian, p. ode
Entry preview:

Gif þeóf ofer ðæt stalige, L. Ath. i. 1; Th. i. 198, 25. to proceed stealthily, steal upon a person Hé oftrædlíce on Rómáne stalade Marianum exercitum creberrimis incursionibus fatigavit, Ors. 5, 7; Swt. 230, 9.

Linked entry: stal-gang

þegnest

(n.)
Grammar
þegnest, (? related to þegnian as O. Sax. thionost,
Entry preview:

compound the form is þeónest; in the same passage, which is late, eó is written where é is the more regular form, as heót for hét; perhaps, however, the Scandinavian form has influenced the English) Service Þæs ilcan géres fór Aldréd biscop tó Colne ofer

under-cyning

(n.)
Grammar
under-cyning, es; m.

A dependent, tributary kingone who rules under another

Entry preview:

Tiberius hæfde anweald ofer eall Rómána ríce, and him wæs undercyning Heródes, Nicod. 1; Thw. 1, 8. Ðe Hǽlend stód befar ðone undercynige ( praesidem), and gefrægn hine ðe undercynig (praeses ), Mt. Kmbl. Lind. 27, 11, 21.

weorc-stán

(n.)
Grammar
weorc-stán, es; m.
Entry preview:

Ðá geseah hé hwǽr ða weorcstánas (cf. 322 supra ) lágon ofer eall, 23, 490. On ðam fenlande synd feáwa weorcstána, 20, 77. Hé hét ðæs scræfes ingang mid weorcstánum forwyican, 23, 316. Mid ormǽtum weorcstánum, Homl. Th. ii. 424, 27.

be-swápan

to sweepto wrap upcover up

Entry preview:

Hé bií besuápen mid swíðe wlitige ofer-brǽdelse on bǽm sculdrum quanta in utroque humero superhumeralis pulchritudine tegatur, 21

ge-bod

Entry preview:

Ox. 1940. an edict, order, a mandate of temporal or ecclesiastical authority Gif hwelc preóst ofer biscopes gebod mæssige, gilde for þám gebode .xx. ór, Ll. Th. ii. 290, 17. Hí eów gedwealdon mid þám manigfealdum gebodum, i. 56, 17.

tit

(n.)
Grammar
tit, titt, es; m.

A teat,pap,Brest

Entry preview:

Lege ofer ðone wynstran tit, Lchdm. i. 192, 17. Tittas mamillas, lxxiv, 24: Wrt. Voc i. 65, 7: 283, 29: ii. 56, 28. Wið tittia sár wífa, Lchdm. i. 112, 16. Titto(tito, Rush.) ł breósto ubera, Lk. Skt. 11, 27: Rtl. 4, 17.

ful

(n.)
Grammar
ful, full, es; n.

a cuppōcŭlumwhat contains liquidsA collection of waterthe seacloudsreceptācŭlum liquĭdimărenūbes

Entry preview:

Drince þreó ful fulle nistig let him drink three cups full fasting, Herb. 3, 6; Lchdm. i. 88, 13. what contains liquids, A collection of water, the sea, clouds; receptācŭlum liquĭdi, măre, nūbes He ða frætwe wæg ofer ýða ful he carried the ornament over

bíte

(n.)
Grammar
bíte, es; m.

A BITE, pain, the biting or pain of a wound, a biting disease or cancermorsus, cancri morbus vel cancer

Entry preview:

Gnættas cómon ofer ðæt land mid fýrsmeortendum bítum gnats came over the land with fire-smarting bites, Ors. 1, 7; Bos. 29, 30. Wið cancerádle, ðæt is, bíte, against cancer-disease, that is, a biting disease, L. M. 1, 44; Lchdm. ii. 108, 9

ge-fremman

(v.)
Grammar
ge-fremman, p. -fremede; pp. -fremed

To promoteperfectperformcommit

Entry preview:

Hine mihtig God ofer ealle men forþ gefremede him mighty God advanced above all men, Beo. Th. 3440; B. 1718. Ðæt hire mægen on untrumnesse gefremed and getry- med wǽre ut virtus ejus in infirmitate perficeretur, Bd. 4, 23; S. 595, 16.

ge-hefigian

(v.)
Grammar
ge-hefigian, -hefegian, -hefgian; p. ode; pp. od, ad; v. trans.

To make heavy or sadto loadburdenweigh downincrease the weight ofaggravategravarecontristarevexaredeprimereaggravare

Entry preview:

Swá swá hefig byrðen mín unriht synt gehefegode ofer me sicut onus grave iniquitates meæ gravatæ sunt super me, Ps. Th. 37, 4.

Linked entry: ge-heofegian

teorian

(v.)
Grammar
teorian, p. ode.
Entry preview:

Lǽcedóm wiþ miclum gange ofer land ðý læs hé teorige, 16, 26. Be ðone ðe lád teorie ( fail ). Ðeáh æt stæltyhtlan lád teorie Ængliscan, L. O. D. 4; Th. i. 354, 13-14.

clyne

(n.)
Entry preview:

God him fram þæt fýrene clyne ádyde þe ofer þá ceastre wæs on þám genipe hangiende, An. Ox. 492 note. Ǽlces kynnes wecg vel óra oððe clyna metallum, Wrt. Voc. i. 34, 67. Leádes clynum mastigiis, ii. 54, 75.

cyn-ren

Entry preview:

Eówre wíto and eówres cinrenes ( seminis tui ) wíto, Deut. 28, 59. a nation Dryhten rínað ofer eall cynrynu ( gentes ), Ps. Th. 46, 8. a kind, species Synderlicere cynrene singulari (tincturae) genere, An. Ox. 1057. Syx synt muneca cynerena, R.

geard

Entry preview:

ofer þone geard (hege, v. l. sepem ) stáh, 23, 26. Hé stáh upp on þone geard (hege, v. l. ), 24, 20. Hé sette wíngeard, and hege ł geard ymbtýnde ðane plantavit vineam, et sepem circumdedit ei, Mt. R. 21, 33.

ge-wídmǽrsian

(v.)
Entry preview:

Cnæplingc ofer eal gewídmǽrsude (cum) puer late crebresceret, 2585. See preceding word for other examples

scegð

(n.)
Grammar
scegð, scǽð, es; m.: e; f.

A light, swift vessel

Entry preview:

Hér bebeád se cyng ðæt man sceolde ofer eall Angelcynn scipu wircean; ðæt is ðonne of þrým hund hídum and of x hídon ǽnne scegð (scægð, MS. D.), Chr. 1008 ; Erl. 141, 18. See note. Scéthas curuanas (?), Wrt. Voc. ii. 137, 52

HLÚD

(adj.)
Grammar
HLÚD, adj.

LOUD, sonorous

Entry preview:

Hlúde wǽran hý ðá hý ofer ðone hlǽw ridan loud were they when they rode over the hill, Lchdm. iii. 52, 13. Francan wǽron hlúde loud was the sound of the javelins, Cd. 93; Th. 119, 20; Gen. 1982. Hlúddra sang chorea, Ælfc. Gl. 34; Som. 62, 47; Wrt.

tó-sáwan

(v.)
Grammar
tó-sáwan, p. -seów

To sow broadcast,scatter seedto spread abroad,scatter,disperse,to disseminate opinionsdistribute favourssow dissension

Entry preview:

Of Noes sunum ys tósáwen (disseminatum) eall mancynn ofer eorðan, Gen. 9, 19. Is micel dǽl ðæs mancynnes gehwǽr wíde tósáwen, Homl.