fram-síþ
Entry preview:
Substitute: fram-síþ (from-), es; m. Absence on a journey Ne dorste nán þǽra munuca on hyra ealdres framsíþe (æfweardnysse, v.l., in Patris absentia. Cf. hé on færelde wæs, 28, 21) gangan inn tó þǽra fǽmnena gesomnunge, Gr. D. 29, 2. Ful oft mec hér
pistol-rǽding
Entry preview:
Hit is gereht on ðyssere pistolrǽdinge (Acts, c. 2) hú se Hálga Gást on ðisum dæge cóm tó ðám geleáffullan heápe Crístes hýredes, Hml. Th. i. 314, 1. Be ðyssere tíde (Advent) mǽrsunge spræc se apostol Paulus on ðyssere pistolrǽdinge tó Rómániscum leódum
orgel
pride
Entry preview:
pride Hwǽr is heora prass and orgol búton on moldan beþeaht and on wítum gecyrred? Wulfst. 148, 32. [Woreldes richeise wecheð orgel on mannes heorte, O. E. Homl. ii. 43, 17. The form orguil occurs, p. 63. Heó leapeð into horel (orhel, MS. T. : orȝel,
fald
Entry preview:
Falud (-aed) bobellum, Txts. 45, 310. Falod, Wrt. Voc. ii. 11, 21. Falaed stabulum, Txts. 99, 1920. Fald volio (l. (?) ovile), Wrt. Voc. i. 287, 62. Mid swylcum monnum byð hell gefylled swá swá fald mid sceápum, Ps. Th. 48, 13. On ðone ealdan fald; of
gistlíþ-ness
Entry preview:
hospitality Swilce hé gestlíþnysse gegearwode quasi hospitalitatem exhiberet, Gr. D. 76, 19. Gestlíþnesse begangan, Bd. 1, 27; Sch. 64, 3. ¶ on gistlíþnesse as a guest :-- Gif bescoren man gange him an gestlíðnesse, gefe him man ǽnes if a tonsured man
swimman
Entry preview:
To swim Swimþ, swam nat. swimmende nantes, Wrt. Voc. ii. 61, II, 13. Swam nat, 95, 80. of living creatures moving in or on water Swá swá fixas swimmaþ on wætere, Lchdm. iii. 272, 19 : Exon. Th. 363, 21 ; Wal. 57. Ic on flode swom deaf under ýþe, 487
Linked entry: swymman
ge-rǽsan
Entry preview:
Substitute: To rush. of impetuous movement, to press, force one's way Mið ðý ðá menigo gerǽsdon (inruerenf) on him, Lk. L. 5, I. of violent action; gerǽsan on, wiþ to attack, assault Priscus gerǽsde on þá fǽmnan in crístenmonna midle, swá wulf gerǽseþ
ge-rínan
Entry preview:
to rain on
ge-fagnian
To rejoice ⬩ be glad ⬩ exult ⬩ gaudēre ⬩ exultāre
Entry preview:
To rejoice, be glad, exult; gaudēre, exultāre Manega on his acennednysse gefagniaþ multi in natĭvĭtāte ejus gaudēbunt, Lk. Bos. 1, 14. Gefagnode ðæt cild on hyre innoþe exultāvit infans in utĕro ejus, 1, 41. Ic blissie and ic gefagenie on ðé lætābor
cranic
Entry preview:
A chronicle Swá swá Hieronimus sǽde on his cranice, Hml. A. 79, 164. Man gesette on cranice ( mandatum est historiis et annalibus traditum ) ǽlc þǽra dǽda þe gedón wæs mid him on þæs cyninges belimpum, 95, 122. Hé hét forðberan þone cranic ( histories
lacing
Entry preview:
In loco qui dicitur Lacinge, C. D. ii. 93, 22. On Dýðmere; ðonon on Lacing; andlang Lacing on cealcford, v. 397, 15: vi. 28, 12. Cf. Lacingbróc, vi. 8, 13: 72, 31. In uilla quae cognominatur Lakingheðe, iv. 16, 28. Quandam telluris particulam qui appellatur
líg
Entry preview:
Add: I. physical Lǽgas (fulgura) on regn hé dyde. Ps. Rdr. 134, 7. figurative Ðá lác þe se liég ðǽre lufe forbiérnð on ðǽm altere gódra weorca, Past. 222, 22. Ðætte se spearca ðára gódra weorca birne heálice ligge on dǽre incundan lufan, 86, 7. v. ád
dryhten-dóm
Sovereignty, majesty ⬩ dŏmĭnātus, majestas
Entry preview:
Sovereignty, majesty; dŏmĭnātus, majestas Se hálga hérede on héhþo heofoncyninges dryhten-dóm the saint praised the majesty of heaven's king on high, Andr. Kmbl. 1997; An. 1001
hring-wíse
Entry preview:
In the phrase on hringwísan ring-wise, in rings Hwítes hiowes and eác missenlíces wæs hió on hringwísan fág candido versicolore in modum ranarum, Nar. 16, 1
Linked entry: hring-fáh
fore-weard
Entry preview:
Add Hí mid forewerdum tán stæppað uix imprimunt summa uestigia, Chrd. 64, 35. ¶. add :-- Gif hí standað on foreweardan on ðǽre sprǽce, Ælfc. Gr. Z. 241, 10
ge-lómlǽcnys
Entry preview:
Substitute: A numerous assembly Gesettað dæg symbel on gelómlécnessum constituite diem sollemnem in confrequentationibus, Ps. Rdr. 117, 27. On gelómlǽcnyssum in condensis, Ps. Spl. 117, 26. ; gelómlicnes
ge-sceádness
Entry preview:
A decree (? cf. ge-sceádan; 3), decision (?) Wé þæs náne bysne nabbað, ne on bóca gesceádnyssum (in auctoritate scripturarum), ne on háligra fædera hǽsum, Nap. 32, l
Linked entry: -sceádness
ge-crymian
Entry preview:
To crumble bread Nim of ðám hálgedan hláfe þe man hálige on hláfmæssedæg feówer snǽda and gecryme on þá feówer hyrnan þæs berenes, Lch. iii. 290, 28
Linked entry: crymian
rǽw
Entry preview:
Andlang rǽwe on þornwíc, C. D. v. 220, 36. In compounds Tó bróce; andlang brócréwe, C. D. v. 122, 19. On ðá norðrǽwe, iii. 412, 28. Add
grípan
Entry preview:
Add: intrans. with personal subject, to grasp at Heó gráp þá tógeánes, gúðrinc geféng atolan clommum, B. 1501. to take hold of, lay hands on. a material object Heó on mec ( an onion ) grípeð, Rä. 26, 7. Þu on beám gripe, blǽda náme on treówes telgum