Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sýferlíce

(adv.)
Entry preview:

Add Þá dyde se áðum swá . . . sýferlíce mid byrnendre árfæstnysse, Hml. Th. ii. 26, 2

Linked entry: séferlice

u

Entry preview:

Án s for ðan ðe se u is lang, Ælfc. Gr. Z. 178, 7. Add

be-lecgan

Entry preview:

Add: to cover with material þe mé ( a book ) frætewum belegde, Nap. 35, 18

ceorl

Grammar
ceorl, <b>; II.</b>
Entry preview:

add: — Fram þám dysigum ceorla folce wæs weorþod se hǽþena god, Gr. D. 121, 19

sáwere

(n.)
Grammar
sáwere, es; m.

A sower

Entry preview:

A sower Út eode se sáwere his sǽd tó sáwenne, Mt. Kmbl. A. 13, 3.

weald

(n.)

power

Entry preview:

power Se wæs on his wealde (gewealde, MS. L. ), Ors. 4, 11; Bos. 97, 23

on-riht

(adj.)
Grammar
on-riht, adj.

Right, proper

Entry preview:

Right, proper Se wuldorcyning gesette ýðum heora onrihtne ryne, Cd. Th. 10, 35; Gen. 167

on-wendedlíc

(adj.)
Grammar
on-wendedlíc, adj.

Changeable

Entry preview:

Changeable Gyf se midwinter byþ on Frigendæge, ðonne byþ onwendedlíc winter, Lchdm. iii. 164, 8

orgel-word

(n.)
Grammar
orgel-word, es; n.

An arrogant, insolent speech

Entry preview:

An arrogant, insolent speech Ðá cwæþ se ealdorbiscop mid orgelworde, Homl. Th. ii. 248, 21

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

Ðæt tácnode ðæt on his dagum sceolde beón geboren se se ðe ús ealle tó ánum mǽggemóte gelaþaþ, Ors. 5, 14; Swt. 248, 18

á-biterian

(v.)
Grammar
á-biterian, -bitrian.
Entry preview:

to grow bitter Ábiteraþ se líchoma eall, Lch. ii. 10, 15 : 106, 22. On ðám magan se mete ábiteraþ, 160, 1. Ábitriaþ (-biteriaþ, Hat.

bifian

(v.)
Entry preview:

Wæs se munt bifigende mid ormǽtre cwacunge, Hml. Th. i. 504, 28. Biuende treme*-*bundus, pavidus, An. Ox. 2994. Se bifigenda dóm the tremendous judgement. Wlfst. 227, 14: 228, 31: Bl. H. 57, 20. Fryhtendo ł bib*-*giende trementes, Rtl. 122, 16. Add

fore-rynel

(n.)

a harbinger

Entry preview:

ðe ðone sácerdhád onféhð, hé onféhð friccan scíre and foreryneles; ðá hér iernað beforan kyningum and bodigeað hira færelt, Past. 91, 21. On þǽre cyrcan þæs hálgan forryneles and fulluhteres, Hml. S. 23 b, 505. Add

bréden

(adj.)
Grammar
bréden, adj.

Broad;latus

Entry preview:

Broad; latus Seuerus geworhte weall of turfum, and brédenne [breden MS: bred weal, col. 1: bred weall, col. 2] ðár on ufon, fram to Severus made a wall of turfs, and a broad wall thereupon, from sea to sea, Chr. 189; Th. 15, 22, col. 3

heáh-engel

(n.)
Grammar
heáh-engel, es; m.

An archangel

Entry preview:

Gl. 67; Som. 69, 102; Wrt. Voc. 41, 52. Micahel, se heáhengel se wæs ealra engla ealderman Michael the archangel who was the chief of all angels, Blickl. Homl. 147, 2. Englas and heáhenglas angels and archangels, 103, 32: Homl. Th. i. 10, 13

snotor-wyrde

(adj.)
Grammar
snotor-wyrde, adj.

Prudent or wise of speech

Entry preview:

Sum man wæs geháten Mercurius on lífe, se wæs swýðe fácenfull and ðeáh full snotorwyrde Wulfst. 107, 1

BEARO

(n.)
Grammar
BEARO, bearu; gen. bearwes; dat. bearwe, bearowe, bearuwe; acc. bearo; pl. nom. acc. bearwas; gen. -wa; dat. -wum; m.

A grovewoodnemuslucussilvavirgultum

Entry preview:

Heó begeát gréne bearwas she gained the green groves, Cd. 72; Th. 89, 13; Gen. 1480

cæppe

Entry preview:

D. 116, 12), and him wæs geðúht þæt seó cæppe him átuge of ðám streáme, Hml. Th. ii. 160, 18. Hé geann Eádwine mæssepreóst his kæppan (cope), Cht. Crw. 23, 17. Se munuc bewand þone hreóflian mid his cæppan, Hml. Th. i. 336, 12.

healt

Entry preview:

Sió healte catax (Vulcanus, Ald. 172, 32), ii. 93, 51: 19, 51. Gif mon þá greátan sinwe forsleá . . . Gif se mon healt sié, . . . geselle .xxx. sciłł . tó bóte, Ll. Th. i. 100, 5. Hé wæs healt claudicabat pede, Gen. 32, 31.

leód-hwæt

(adj.)
Grammar
leód-hwæt, adj.

Very brave

Entry preview:

Se leódhwate lindgeborga, Elen. Kmbl. 21; El. 11

Linked entries: lind-hwæt lind-geborga