Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

búfan

(adv.)
Grammar
búfan, búfon [be-ufan]; adv.
Entry preview:

Above, before; supra Be ðære búfan sǽd wæs de qua supra dictum est, Bd. 4, 22; S. 592, 13: Mt. Rush. Stv. 2, 9

ége

(n.)
Grammar
ége, n.

An eye

Entry preview:

An eye Mid égum with eyes, Cd. 229; Th. 310, 18; Sat. 728. Gif ðín ége if thine eye, Mt. Rush. War. 5, 29

fǽhþe

(n.)
Grammar
fǽhþe, an; f.

Deadly feudcapĭtālis inĭmīcĭtia

Entry preview:

Deadly feud; capĭtālis inĭmīcĭtia Wæs seó fǽhþe open úhtan the deadly feud was open at early morn, Cd. 222; Th. 289, 30; Sat. 405

niþ

(n.)
Grammar
niþ, es; n.

A place low downan abyss

Entry preview:

Th. 304, 22; Sat. 634

sóþ-secgan

(v.)
Entry preview:

to say truly, declare Sóðsæges pronuntiat, Jn. Skt. p. 4, 11: 6, 15 (see sóþ = pro ). Ðes man is sóþsecgende, Blickl. Homl. 187, 29

ge-fæderen

(adj.)
Grammar
ge-fæderen, adj.
Entry preview:

Having the same father Þá þrié gebróðor nǽron ná Philippuse gemédren, ac wǽron gefæderen (gefædred, Bos. 60, 19), Ors. 3, 7; S. 114, 14

Linked entries: ge-fædred fæderen

CÍÞ

(n.)
Grammar
CÍÞ, cýþ, es; m.

a CHIT, sprout, germ, sprig, motegermen, festucaseedcrementum

Entry preview:

Cíþ, vel weres sǽd crementum, vel hominis semen vel crementum, Ælfc. Gl. 74; Som. 71, 73; Wrt. Voc. 44, 55

Linked entries: cýþ corcíþ

CRABBA

(n.)
Grammar
CRABBA, an; m.

A CRAB, crayfish cancera sign of the zodiac, cancer signum zodiaci, cancer

Entry preview:

Hwæt féhst ðú on ? Crabban and lopystran quid capis in mari? Cancros et polypodes Coll. Monast. Th. 24, 11. a sign of the zodiac, cancer; signum zodiaci, cancer .

ge-feterian

(v.)
Grammar
ge-feterian, -fetrian; p. ode, ade; pp. od ad

To fetterbindcompĕdīrevincīre

Entry preview:

He gefeteaaþ fǽges monnes handa he fetters the hands of the doomed man, Salm. Kmbl. 317; Sal. 158. He gefeterode fét and honda bearne sínum he fettered the feet and hands of his child, Cd. 140; Th. 175, 27; Gen. 2902.

Linked entry: ge-fetrian

ofer-bídan

(v.)
Entry preview:

Yldo oferbídeþ stánas, Salm. Kmbl. 599; Sal. 299. Ðá oferbád ( survived ) Ælféh his bróðor, Chart. Th. 272, 12. Gif ic hire ouerbíde ... gif heó mé ouerbíde, 583, 5-10. Hé ða bysgu oferbiden hæfde, Exon. Th. 135, 3; Gú. 518

un-wita

(n.)
Grammar
un-wita, an; m.
Entry preview:

Gif hit unwitan ǽnige hwíle healdaþ bútan hæftum, hit ðurh hróf wadeþ, bærneþ boldgetimbru, Salm. Kmbl. 821; Sal. 410

ece

Entry preview:

Hé mid sáre geswenced bið, mid mislicum ecum, Bl. H. 59, 8. v. bán-, eág-, fót-, síd-, tóþ-, þeóh-ece. Add

hlimman

(v.)
Grammar
hlimman, p. hlamm; pl. hlummon
Entry preview:

Ic ne gehýrde bútan hlimman I heard nought but the sea roaring, Exon. 81 b; Th. 307, 4; Seef. 18

Linked entries: hlemman hlimme

á-wéstan

Entry preview:

Se cyng létt áwéstan ꝥ land ábútan þá , Chr. 1085; P. 216, 4. Þæne áwéstendan deófol, Angl. viii. 330, 25. Áwéstendum populantibus, An. Ox. 2715. Gehwilce ǽnlípige sind mid fǽrlicum slihte áwéste, Hml. Th. ii. 124, 10. Add

be-wríhan

(v.)
Grammar
be-wríhan, bi-wríhan; p. wráh, pl. -wrigon; pp. -wrigen
Entry preview:

To cover over, conceal, wrap up; velare, operire Se snáw bewríhþ wyrta cíþ the snow covers over the germ of herbs, Salm.

FYRWET

(n.)
Grammar
FYRWET, -wit, -wyt, es; n.

Curiositycūriōsĭtas

Entry preview:

Mec ðæs on worulde full oft fyrwit frineþ my curiosity enquireth very often about this in the world, Salm. Kmbl. 117; Sal. 58. Hine fyrwyt bræc curiosity urged him, Beo. Th. 470; B. 232.

Linked entries: firwet fyrwit fyrwyt

al-wihta

(n.)

all-beings

Entry preview:

all-beings, Cd. 227; Th. 303, 20; Sat. 616: Exon. 18; Th. 43, 11; Cri. 687: Ps. C. 50, 100; Ps. Grn. ii. 279, 100

dæg-líc

(adj.)
Grammar
dæg-líc, adj.

Daily quotidianus

Entry preview:

Daily; quotidianus Twá dæglíc fæsten oððe þreó dæglíc is genóh to healdenne biduanum vel triduanum sat est observare jejunium, Bd. 4, 25; S. 600, 8

ge-clungen

(v.; part.)
Grammar
ge-clungen, pp. of geclingan

dried upshrivelledcontractus

Entry preview:

Kmbl. 609; Sal. 304 : Exon. 59 a; Th. 213,17; Ph. 226

Linked entry: ge-clingan

ge-lésan

(v.)
Grammar
ge-lésan, p. de; pp. ed

To redeemsavespare

Entry preview:

To redeem, save, spare Gilésdes usig redemisti nos, Rtl. 29, 19. Ic gilése scíp míno ego parcam oves meas, 10, 3. Giléseno redemti, 24, 38