ge-lettan
Entry preview:
Se cyng geáxode ꝥ his feónd gelætte wǽron, and ne mihten ná geforðian heora fare, Chr. 1085; P. 216, 7. <b>I a.</b> to hinder a person from a journey (gen.) :-- Ne gelette ús þæs síðes se feónd, Wlfst. 252, 16. <b>I b.
ge-rád
Entry preview:
Suá suá manegra cynna wyrta and grasa beóð gerád, 173, 20. Mid swá gerádan dadan, Wlfst. 55, 4. Swá geráde wyrta, Lch. ii. 280, 19. Swá geráde (hujusmodi) ælmyssan dǽlan. Ll. Th. ii. 222, 8.
Linked entry: sam-rád
hærfest
Entry preview:
On hærfeste wícode se cyng on neáweste þáre byrig, þá hwíle þe hié hira corn gerypon, Chr. 896; P. 89, 8. Mon eorðan wæstmas on hærfeste hám gelǽdeð . . . on rypes tíman, Ph. 244. <b>II a.
HEARM
HARM, hurt, injury, evil, grief, affliction, pain, injurious speech, calumny, insult ⬩ pain, grief ⬩ grief, sorrow, harm ⬩ calamitas, calumnia, contumelia, ærumna, iujuria ⬩ grief, sorrow
Entry preview:
Nyste ðæt hearma swá fela fylgean sceolde monna cynne knew not that so many ills to mankind must follow, 33; Th.44, 13; Gen. 708: Andr. Kmbl. 2889; An. 1447. Mé is ðæt hearma mǽst that is greatest of griefs to me, Byrht. Th. 138, 21; By. 233
Linked entry: hearm-heort
wín-geard
a vineyard ⬩ a place where vines grow ⬩ the vines growing in such a place ⬩ vinea ⬩ a place where other plants than vines grow ⬩ a vine ⬩ vitis ⬩ vinea
Entry preview:
Of ðises wíngeardes (-eardes, v. l.) cynne de generatione vitis, Lk. Skt. 22, 18. Swá on wíngearde weaxen berigean sicut vitis abundans, Ps. Th. 127, 3. Of wíngearde de vite Wrt. Voc. ii. 27, 53.
Linked entries: wín-eard wíngeard-bóh
for-wyrnan
To prohibit ⬩ deny ⬩ refuse ⬩ restrain ⬩ prevent ⬩ hinder ⬩ prohĭbēre ⬩ recūsāre ⬩ denĕgāre ⬩ renuĕre
Entry preview:
To prohibit, deny, refuse, restrain, prevent, hinder; prohĭbēre, recūsāre, denĕgāre, renuĕre Him ðǽr se geonga cyning ðæs oferfæreldes forwyrnan myhte where the young king might prevent his going over, Ors. 2, 4; Bos. 45, 9.
Linked entries: for-wærnan for-weornan for-wernan for-wiernan wirnan
hergung
Harrying ⬩ harrowing ⬩ plundering ⬩ devastation ⬩ waging war ⬩ an irruption ⬩ incursion ⬩ invasion ⬩ a raid ⬩ plunder
Entry preview:
Harrying, harrowing, plundering, devastation, waging war, an irruption, incursion, invasion, a raid, plunder Seó hergung wæs þurh Alaricum Gotena cyning geworden inruptio quæ per Alaricum regem Gothorum facta est, Bd. 1, 11; S. 480, 11.
Linked entry: heregung
man
One ⬩ anyone ⬩ they ⬩ people
Entry preview:
Hyne man dyde up and hine man efosode and scrýdde hine and brohte hine, tó ðam cynge ille suspensus est in cruce. Eductum de carcere Joseph totonderunt, ac veste mutata obtulerunt regi, Gen. 41, 13, 14.
gífre
Greedy ⬩ covetous ⬩ voracious ⬩ eager ⬩ desirous ⬩ avidus
Entry preview:
Tantalus se cyning ðe ungemetlíce gífre wæs Tantalus the king who was immoderately greedy, Bt. 35, 6; Fox 170, 1. Ða faraséi ða ðe gífre wǽron pharasæi qui erant avari, Lk. Skt. 16, 14.
Linked entry: gífer
ge-endian
To end ⬩ finish ⬩ complete ⬩ accomplish ⬩ fīnīre ⬩ consummāre ⬩ perfĭcĕre ⬩ to come to an end
Entry preview:
Se cyning mid árleásre cwale ofslegen wæs, and ðæt ylce geweorc his æfter-fyligende Oswalde forlét to geendianne rex ipse impio nece occīsus, ŏpus ĭdem suceessōri suo Osualdo perfĭciendum relīquit, 2, 14; S. 517, 33. Ic geendige fīnio, Ælfc.
Linked entry: endian
tynder
Entry preview:
Tyndre gódes cynnes fomentum bone indolis, Scint. 206, 17. Tindre sica (l. isica or isca ), Wrt. Voc. i. 66, 38.
bídan
to wait ⬩ remain ⬩ to await ⬩ experience
Entry preview:
Bídan, hwæs him cyning unnan wolde, An. 145. Bídan, hwonne him betre líf ágyfen wurde, Gu. 751. uncertain Bídende suspensus (Lk. 19, 48), Wrt. Voc. ii. 73, 70.
eáþ-mód
Entry preview:
Wel gerás ꝥ heó wǽre eáðmód þá heó þone eáþmódan cyning bær, sé be him sylfum cwæþ, 'Ic eom mildheort and eáþmód,' Bl. H. 13, 16-19: 129, 12: Cri. 255. Wearð Óswold eádmód on þeáwum, Hml. S. 26, 84. Ne byð se eádmóda ( humilis ) ǽfre gecyrred, Ps.
wecg
a wedge ⬩ a mass of metal ⬩ a piece of money
Entry preview:
Treówes on óste nægel oððe wecg on tó fæstnigenne ys arboris nodo clauus aut cuneus infigendus est, Scint. 103, 10. a mass of metal Ǽlces cynnes wecg vel óra oððe clyna metallum, Wrt. Voc. i. 34, 67. Wecg metallum, massa, Hpt. Gl. 417, 20.
ge-swencan
To disturb ⬩ agitate ⬩ trouble ⬩ vex ⬩ fatigue ⬩ outweary ⬩ afflict ⬩ harass ⬩ oppress ⬩ pulsāre ⬩ agĭtāre ⬩ trībŭlāre ⬩ vexāre ⬩ fătīgāre ⬩ afflīgĕre ⬩ affĭcĕre ⬩ opprĭmĕre
Entry preview:
To disturb, agitate, trouble, vex, fatigue, outweary, afflict, harass, oppress; pulsāre, agĭtāre, trībŭlāre, vexāre, fătīgāre, afflīgĕre, affĭcĕre, opprĭmĕre Herodes cyning wolde geswencan sume of ðære gelaðunge Herod the king would afflict some of the
Linked entries: swencan ge-swæncan
libban
Entry preview:
VIII. to make one's abode, reside :-- Þám cynnum Scotta and Pehta, on þám hé on ellþeódignesse lifde ( in yuibus exulabat), Bd. 3, 27 ; Sch. 322, 11
wel
Well ⬩ well ⬩ prosperously ⬩ well ⬩ much ⬩ thoroughly ⬩ freely ⬩ well ⬩ properly ⬩ well ⬩ very ⬩ quite ⬩ thoroughly ⬩ very ⬩ quite ⬩ well ⬩ ah
Entry preview:
Se cyng him eác wel feoh sealde. Chr. 894 ;Erl. 91, 32. Dó wel sealtes on Lchdm. ii. 322, 17. Ðé ðissa woruldsǽlða tó wel ne lyste, Bt. 7, 3 ;Fox 22, 24. Ungemetes wel randwigan restan lyste Beo. Th. 3589; B. 1792.
Linked entry: BET
þeód
Entry preview:
Eást-Engla cyning and. seó þeód gesóhte Ecgbryht cyning, Chr. 823; Erl. 62, 24. Eal seó þeód ðe on Eást-Englum beóþ, L. A. G. prm.; Th. i. 152, 3. Myrcena ðeód onféng fulluht, Lchdm. iii. 430, 21. Ðeós þeód ( the Jews ), Elen. Kmbl. 934; El. 468.
Lǽden
Latin ⬩ speech ⬩ language
Entry preview:
Hí beóþ oft óðres cynnes on léden, and óðres cynnes on englisc; wé cweþaþ on léden hic liber, and on englisc ðeós bóc, Ælfc. Gr. 6; Som. 5, 37-40. On léden latine and latialiter, 38; Som. 41, 32. Gelǽrede on léden and on grécisc, Homl.
burg
Entry preview:
</b> a residence surrounded by a wall (v. burg-geat) :-- Þá geáscode hé þone cyning on Merantúne, and hine þǽr berád and þá burh útan beeóde ...