neáh-gangol
Entry preview:
In attendance on the person of the sovereign Þ eall hí dydon for ðæs cáseres ðingon, for þon hí him ǽr on híredeswíðe neáhgangole wǽron (cf. Icel. þeir vóru svá nakvæmir konungi), Hml. S. 23, 130
Linked entry: gangel
nyten-lic
Entry preview:
Ignorant Cúðberhtus, ðá ðá hé wæs eahtawintre cild, arn swá swá him his nytenlice yld tihte plegende mid his efenealdum: ac God wolde stýran þǽre nytennesse Cúðberhtes þurh mynegunge gelimplices láreówes, Hml. Th. ii. 134, 3
Linked entry: nyten
streónan
Entry preview:
add: with gen. Hié wǽron ús gelíce on þysse worulde wynsumnesse lifigende and him welena strýndon, Verc. Först. 144, 10. dat. (?) or absolute (?) Wá ðám mannum þe . . . eorðlicum spédum tiliað and strýnað, Verc. Först. 120, 17
tredan
Entry preview:
add: to press with the foot, hold the foot on something Hé worhte him áne anlícnesse þe ... mid ðáre swíðran hand þone hwǽte hlód, and mid þám winstran fét þá mittan træd, Ap. Th. 10, 13
un-þæslic
Entry preview:
Unþæslic absurdus, An. Ox. 27, 26. Swýðe unþæslic (inconveniens) mæg beón geþúht ꝥ sé nyte Drihtnes andgit, sé ;Þe mid him byð geworden án gást, Gr. D. 136, 21. ;Þá cwæð se hálga wer ;ꝥ Add
ofer-blíðe
Over-cheerful
Entry preview:
Over-cheerful Ðǽm oferblíðum laetis is tó cýðanne ða unrótnessa ðe ðǽræfter cumaþ, and ðám unblíðum sint tó cýðanne ða gefeán ðe him gehátene sindon, Past. 27; Swt. 187, 15: 189, 4: 61; Swt. 455, 22
ge-syndrian
to separate
Entry preview:
to separate Gesyndrod sí he fram beodes dǽlnimunge let him be separated from sharing in the table, R. Ben. interl. 24, Lye. On ðære gesyndredan híde in the separate hide, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 4, 8
Linked entry: ge-sundrian
á-þecgan
to take food ⬩ consume
Entry preview:
Substitute: to take food, consume Gif mon þung ete, áþege buteran and drince let him take some butter, and wash it down by drinking. Lch. ii. 154, l. Willað hý hine áþecgan, Rä. I. 2, 7
LECGAN
to lay ⬩ place ⬩ put ⬩ lay ⬩ to slay
Entry preview:
To cause to lie. to lay, place, put, lay [a dead body in the grave.] Syððan hé ðanne grundweall legþ postea quam posuerit fundamentum, Lk. Skt. 14, 29. Ða ungeþyldegan ne mágon áberan nánwuht ðæs láðes ðe him mon on legþ impatientes ab aliis illata non
bodian
to declare ⬩ proclaim ⬩ to foretell ⬩ prophesy ⬩ celebrate ⬩ praise ⬩ to preach ⬩ a person ⬩ a doctrine ⬩ belief
Entry preview:
Add: to declare, proclaim, make known Ðá geleáfullan bodiað (bodigeað, v. l.) be Gode ðæt sóð is ecclesta ore fidelium de Deo, quaeque vera sunt, testatur, Past. 367, 9. Sé . . . þe hé tówearde sægde and bodode, Bl. H. 9, 16. Weorþian wé Sancta Marian
ge-sprecan
Entry preview:
Add: absolute, to speak, (i) to have the faculty of speech, not to be dumb Dumbo dyde ꝥte hiá gesprecas mutos fecit loqui, Mk. L. 7, 37. Gebróht wæs him dumb, and geleicnade hine suǽ ꝥ hé gespræc, Mt. L. 12, 22. Ðreátas geségon monigo gesprécon, 15,
fram-acyrran
To turn from or away ⬩ take from ⬩ avertĕre ⬩ auferre
Entry preview:
To turn from or away, take from; avertĕre, auferre Framacyr yrre ðín fram us averte iram tuam a nōbis, Ps. Spl. 84, 4. Se brýdguma him biþ framacyrred aufĕrētur ab eis sponsus, Mk. Bos. 2, 20
geár-geriht
A yearly due ⬩ annuum dēbĭtum
Entry preview:
A yearly due; annuum dēbĭtum Gif preóst geárgerihta unmynegode lǽte, gebéte ðæt if a priest let the yearly dues pass unreminded, let him make amends for it, L. N. P. L. 43; Th. ii. 296, 15
bi-leóran
To pass by or over ⬩ transire, præterire
Entry preview:
To pass by or over; transire, præterire Gif bileórade fram [MS. from] him seó [MS. ðio] tíd si transiret ab eo hora, Mk. Skt. Lind. 14, 35, 36. Se bileórde qui præterivit, Ps. Surt. 89, 4
Linked entry: be-leóran
tictator
Entry preview:
The Anglicized form of Latin dictator Hié him gesetton hír[r]an ládteów ðonne hiera consul wǽre, ðone ðe hié tictatores héton, and hié mid ðæm tictatore micelne sige hæfdon, Ors. 2, 4; Swt. 70, 3
wlæclíce
Lukewarmly
Entry preview:
Lukewarmly Wlæclíce tepide, enerviter, Hpt. Gl. 420, 39. For hwon segdes ðú Æcgbrihte swá gémeleáslíce and swá wlæclíce (tam negligenter ac tepide) ða ðing, ðe ic bebeád him tó secganne, Bd. 5, 9; M. 410, 33
be-wacian
To bewake
Entry preview:
To bewake (v. N. E. D. ), to keep watch over Gé him weardas settað þe hí bewaciað wið þeófas, Hml, S. 14, 22. Weardmenn his líc bewacedon, Hml. A. 78, 154. Bewacige excubet, Germ. 388, 80
for-warnian
to forewarn
Entry preview:
to forewarn Be ðám treówe Críst sylf forewarnode Adam, Nap. 24. Ealle þás þing him wǽron ætýwede tó ðám ꝥ hí sceoldon ús forewarnian, ib. to take heed beforehand Forewarna þú uideas, Hpt. 31, 9, 160
warian
Entry preview:
Hwǽr him wǽre fultumes tó biddanne tó warienne (gewearnienne, v.l.) and tó wiðscú(f)enne swá réðum heregange ubi quaerendum esset praesidium ad enilandas uel repellendas tam feras inruptiones, Bd. l, 25 ; Sch. 39, 18. Add
findan
Entry preview:
Hí tó rǽde fundon, ꝥ ... decretum est, quia, Bd. 2, 5; Sch. 135, 9. (7a) to fix upon a person for an office :-- Hí swá fúle men him fundon tó godum, Sal. K. 123, 108. Add