Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fugel-tras

(n.)
Grammar
fugel-tras, pl. m.

Poles or forks for spreading netsămĭtes

Entry preview:

Poles or forks for spreading nets; ămĭtes, Cot. 13

ná-hwæðer

(con.)
Grammar
ná-hwæðer, náwðer, náðor; conj.

Neither

Entry preview:

Náwðer ne ða wóhhǽmendan, ne ða ðe diófulgieldum þiówiaþ, ne ða unfæsðrádan, ne ða þiófas, ne ða giétseras, ne ða reáferas Godes ríce ne gesittaþ, 51; Swt. 401, 26. Nǽron náwðer ne on Fresisc gescæpene, ne on Denisc, Chr. 897; Erl. 95, 15 : Blickl.

calwer-clím

(n.)
Grammar
calwer-clím, (? cf. clám)
Entry preview:

Voc. ii. 103, 45. v. next word

Linked entry: clím

furþ-an

(adv.)
Grammar
furþ-an, furþ-on, furþ-um; adv. [furþ = forþ forth, furþan, furþon, furþum, forþum, dat.]

Alsotooevenindeedfurtherat firstetiamquĭdemprīmo

Entry preview:

He wéneþ furþon ðæt he man ne sý he even thinks that he is not man, Blickl. Homl. 179, 5. Ic furþum ongan búgan I first [prīmo] began to dwell Exon. 50 b; Th. 176, 21; Gú. 1213

Linked entry: furþum

þreodung

(n.)
Grammar
þreodung, þridung, e; f.

deliberationhesitation

Entry preview:

hwí nelt ðú út gán?' Wulfst. 140, 13. Tweógendlícere tweónunge þrydunge ancipiti ambiguitatis scrupulo, Hpt. Gl. 422, 34

Linked entries: þridung þrydung

áncor

Grammar
áncor, l. ancor,
Entry preview:

transfer the bracket to next word, and add Þú sǽdest be mé ꝥ ic óðer tǽhte, óðer eówer ancor, Hml. A. 13, 4. Án hálig ancer genam ǽnne deófol . . . Ðá cwæð se deófol tó ðám ancre, Wlfst. 214, 23-25. v. ancra, and next word

ed-sceaft

Entry preview:

Substitute: a new creation Edscaeft (-scaept) palingenesean, Txts. 83, 1488.

á-teorian

(v.)

to get exhaustedfaint,to lose heart or energyget wearyfaintto get exhaustedcome to an endfailbe wantingto be defective

Entry preview:

Ne ðú ne átiara ðonne ðú bist ðreád, (nec deficias) Kent. Gl. 38. Þæt hé æt ðǽre bodunge ne áteorige. Hml.

leás-spanung

(n.)
Grammar
leás-spanung, e; f.

Seductionalluremententicement

Entry preview:

Seduction, allurement, enticement Leássponunge nec lenonum [lenocinium? ], Wrt. Voc. ii. 59, 71

níwan-ácenned

(adj.)

new-born

Entry preview:

new-born Ðá wæs broht tó fulwihte níwanácenned cild, Shrn. 130, 7

friclan

Entry preview:

Þæt hé geóce fricle, Hpt. 33, 73, 15. v. next word. Add

á-wiht

(adv.)
Grammar
á-wiht, á-wyht, á-wuht, á-uht, áht; adv.

At allby any meansomninoullo modo

Entry preview:

Me ðæt riht ne þinceþ, ðæt ic óleccan áwiht þurfe Gode æfter góde ǽnegum to me it seems not right, that I at all need cringe to God for any good, Cd. 15; Th. 19, 13; Gen. 290

irfe-stól

(n.)
Grammar
irfe-stól, es; m.

An hereditary seat

Entry preview:

Ne þearf ic yrfestól eaforan bytlian ǽnegum mínra ... ne sealdest ðú mé sunu I need not build an hereditary seat for any descendant of mine. .. thou hast not given me a son, 99; Th. 131, 14; Gen. 2176

wíd-scriþol

(adj.)
Grammar
wíd-scriþol, (-el, -ul); adj.
Entry preview:

Interl. 10, 16) genæm*-*ned, R. Ben. 9, 21. Hit is yfel, ðæt sume (munecas) synd to wídscriþole, L. I. P. 14; Th. 11. 322, 13.

Linked entry: scriðol

réwet

(n.)
Grammar
réwet, réwett, es; m. n. (?)

Rowinga shipnavigium

Entry preview:

Gif hwá hreóhnysse on réwytte þolige, Lchdm. i. 302, 5. a ship; navigium Lǽtaþ ðæt nett on ða swíðran healfe ðæs réwettes ( nauigii) Jn. Skt. 21, 6; Homl. Th. ii. 290, 11

Linked entry: rówet

wirp

(n.)
Grammar
wirp, e; f.

A change for the betterrecoveryimprovement

Entry preview:

Th. 2635; B. 1315. v. next word

hlagol

Entry preview:

Ne ǽnig man tó hlagol sý ne fǽringa tó fægen ne eft ne beó tó ormód, Wlfst. 70, 13. Ne beón gé tó felawyrde ne ealles tó hlagole ne eft tó ásolcene ne tó unróte, 40, 13. For, 'Lye' substitute

leán

(v.)
Grammar
leán, p. lóg [a weak form also occurs (cf. Icel.) Se ðe wolde leógan oftost on his wordon, ealle hine leádan, ða ðe God lufedan,
  • Wulfst. 168, 17
  • .]

To blamereproachdisapprovescorn

Entry preview:

Ne hié winedrihten wiht ne lógon, 1729; B. 862. Ne ðé silfne ne hera ne ðé silfne ne leah neither praise thyself, nor blame thyself, Prov. Kmbl. 36.

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Syle mé ðæt wæter, ðæt mé ne þyrste, ne ic ne ðurfe hér feccan, Jn. Skt. 4, 15. Ðý læs wé leng sprecen ymbe ðonne wé þyrfon (wé ne þyrfen, Cott.

hneáw

(adj.)
Grammar
hneáw, adj.

Stingy, near, niggardly

Entry preview:

Stingy, near, niggardly Ðý læs se hneáwa and se gítsigenda fægnige ðæs ðætte menn wénen ðæt hé síe gehealdsum on ðæm ðe hé healdan scyle oððe dǽlan ne aut cor tenacia occupet, et parcum se videri in dispensationibus exultet, Past. 20; Swt. 149, 17.