pællen
Entry preview:
Bicgaþ eów pællene cyrtlas, ðæt gé tó lytelre hwíle scínon swá swá róse, Homl. Th. i. 64, 13. Se cyning gesýmde gold and seolfor and deórwurðe gymmas and pællene gyrlan uppon olfendas, 458, 24.
bile-wit
Merciful, mild, gentle, simple, honest ⬩ æquanimus, mansuetus, mitis, simplex, honestus
Entry preview:
Beóþ eornustlíce gleáwe swá nædran, and bilwite [MS. bilwyte] swá culfran estote ergo prudentes sicut serpentes, et simplices sicut columbæ, Mt. Bos. 10, 16: 11, 29
ge-dréfan
To disturb ⬩ trouble ⬩ vex ⬩ offend ⬩ turbare ⬩ conturbare ⬩ confundere ⬩ scandalizare
Entry preview:
Swá hwá swá gedréfþ ǽnne of ðyssum lytlingum whosoever shall offend one of these little ones, Mk. Bos. 9, 42
Linked entries: ge-drǽfan ge-dréfedlic
stów-líc
Entry preview:
Nis se ælmihtiga Wealdend stówlíc, forðan ðe hé is on ǽlcere stówe, and swá hwider swá se stówlíca engel flíhþ, hé biþ befangen mid his andwerdnysse, Homl. Th. i. 348, 12-15.
þecen
Entry preview:
Swá swá spearwa on ðecene (on efese ł on þecene, Ps. Lamb.) sicut passer in tecto, Ps. Spl. l01, 8. Under míne þecene, Mt. Kmbl. 8, 8: Lk. Skt. 7, 6: Homl. Th. i. 126, 30: Mk. Skt. 13, 15: Exon. Th. 431, 18; Rä. 46, 2.
Linked entry: þæcen
be-licgan
Entry preview:
Be gemǽre swá ðá ealdan díca beligcað, C. D. iii. 213, 6. to appertain (only late; see N. E. D. be-lie, 4) Ic hebbe bicweðen Portland and eall ðæt ðértó bilýð, C. D. iv. 229, 21
cunnung
Entry preview:
Add: trial, probation Þeós cunnung ( probatio ) wæs in þǽre brycge, ꝥ swá hwylc unrihtwísra manna swá wolde ofer þá féran, hé sceolde áslídan on þá þýstran eá, Gr.
deópe
Entry preview:
Swá man bið mihtigra . . ., swá sceal hé deóppor synna gebétan, Ll. Th. i. 328, 14. [ O. H. Ger. tiufo alte, funditus, penitus. ]
dweorg
Entry preview:
. :-- Dweorg on weg tó dónne ... syle etan þám untruman men ǽr þǽre tíde hys tócymes, swá on dæge swá on nihte, swæþer hyt sý, his tógan(g) bið ðearle strang, Lch. i. 364, 13-17. (The disease meant is convulsions, Cockayne.)
godspellere
Entry preview:
Swá swá ús sǽde se godspellere (v. Mt. 28, 12), 78, 151. Sc̃e Marcus ðrowung þæs godspelleres, Shrn. 74, 17. Ðe godspellere (Lucas) Evangelista, Mt. p. 7, 1: Bl. H. 15, 3.
gum-cynn
Entry preview:
Swá hwylc mægða swá þone magan (Beowulf) cende æfter gumcynnum, 944
nytt
Entry preview:
Ic ǽlcne mínra freónda lufige swá mycele má þonne ðone óðerne swá ic ongyte þæt hé betran willað þonne se óðer and his gesceádwisnesse nyttran willan tó dónne tanto magis amo amicos meos, quanta magis bene utuntur anima rationali, vel certe quantum desiderant
wyrt
Entry preview:
Swá swá wyrta felda ł blǽda wyrtena quemadmodum olera herbarum, Ps. L. 36, 2. <b>I a.</b> add :-- Gehwylce wyrte (þá wyrta, v.l. olera) þe hé ǽr mid stale gewilnode, hé him ꝥ sealde, Gr. D. 25, 15.
wáclíce
weakly ⬩ feebly ⬩ poorly ⬩ meanly ⬩ cheaply
Entry preview:
Diminutiva syndon wanigendlíce ... bene wel, and of ðam is belle ná ealles swá wel, bellissime ealra wáclícost, Ælfc. Gr. 38; Zup. 231, 4
wencel
A child
Entry preview:
Se eorðlíca kempa bið ǽfre gearo, swá hwyder swá hé faran sceal tó gefeohte mid ðam kininge, and hé for his wífe ne for his wenclum ne dearr hine sylfne beládian Basil adm. 2; Norm. 34, 20.
Linked entry: wincel
hédd-ern
A storehouse
Entry preview:
Swá swá mon héddern ontýnde ðara swétestena wyrta ðe on middangearde wǽron quasi opobalsami cellaria esse viderentur aperta, Bd. 3, 8; S. 532, 19.
Linked entry: hýdd-ern
brǽd
broad ⬩ latus ⬩ BREADTH, width, latitude ⬩ latitudo, amplitudo
Entry preview:
Hí habbaþ ingang swá mycelre brǽdo swá mon mæg mid liðeran geworpan habet ingressum amplitudinis quasi jactus fundæ, Bd. 4, 13;S. 583, 11
Linked entries: hrycg-brǽdan brǽdo brǽdu
hneáw-ness
Stinginess, ⬩ parsimony, ⬩ niggardliness
Entry preview:
Swá ða rúmmódan fæsthafolnesse lǽren, swá hí ða uncystegan on yfelre hneáwnesse ne gebrengen sic prodigis prædicetur partitas, ut tamen tenacibus periturarum rerum custodia non augeatur, 60; Swt. 453, 29
a-lefan
To become weak ⬩ feeble ⬩ langues-cere
Entry preview:
To become weak, feeble; langues-cere Ðæt we fæston mid geráde, swá ðæt úre líchama alefed ne wurþe ut cum ratione jejunemus, ita ut corpus nostrum languidius nefiat, Bd. 3, 23; Whel. 228, 45
Linked entry: á-léfian
leás-ness
Levity ⬩ fickleness ⬩ falseness ⬩ lying
Entry preview:
Ðæt ic swá wǽre álýsed fram ðære scylde ðære swýðe ídlan leásnesse ut sic absolvar reatu supervacuæ levitatis, Bd. 4, 19; S. 589, 30