lapian
Entry preview:
Lapa bibe, lambe Germ. 398, 152. Add
platung
Entry preview:
Platung brattea, auri lamina, Hpt. 31, 6, 68. Obrizum, i. aurum optimi coloris smǽte gold, platum (platung ?) (here, and in Hpt. 489, 34 (both glosses of Ald. 48, 28) perhaps platum is Latin), An. Ox. 3534. Add
fóre-beácen
A fore-token ⬩ prodigy ⬩ wonder ⬩ prodĭgium ⬩ portentum ⬩ ostentum
Entry preview:
Lamb. 77, 43: Mt. Bos. 24, 24. Sóþlíce leáse cristas and leáse wítegan arísaþ, and wyrcþ, fórebeácna exsurgent ĕnim pseudochristi, et pseudoprophētæ, et dăbunt signa et portenta, Mk. Bos. 13, 22: Deut. 13, 1.
gærs-stapa
A GRASS-STEPPER ⬩ locust ⬩ lŏcusta
Entry preview:
Lamb. 77, 46, Gærstapan cómon and frǽton ealle ða gærscíþas locusts came and ate up all the blades of grass, Ors. 1, 7; Bos. 29, 42 : Homl. Th. ii. 192. 35.
in-cleofa
closet ⬩ bed-chamber ⬩ den ⬩ cave
Entry preview:
Lamb. 104, 30. Hwelpas leóna on incleofum heora hí gesomniaþ catuli leonum in cubilibus suis collocabuntur, Ps. Spl. 103, 23
Linked entry: in-cleof
in-faran
To go into ⬩ enter
Entry preview:
Lamb. 95, 8. Ne mæg hé infaran on godes ríce non potent introire in regnum dei, Jn. Skt. 3, 5. Ðæt hé ælmessan underféncge æt ðám infarendum that he might receive alms from those entering, Homl. Skt. 10, 27
mis-wendan
To pervert ⬩ apply to a wrong use ⬩ abuse ⬩ To turn in a wrong direction, be perverted
Entry preview:
Lamb. 17, 27. intrans. To turn in a wrong direction, be perverted Gif seó gewylnung miswent, ðonne ácenþ he[ó] gýfernesse and forlygr and gítsunge, Homl. Skt. 1, 102
nídþearfness
necessity ⬩ compulsion ⬩ necessity ⬩ need ⬩ need ⬩ trouble ⬩ distress
Entry preview:
Lamb. second 9, 1. Nýdþearfnyssum, Ps. Spl. C. 106, 6. Ymb heora nédþearfnesse in necessitatibus suis, Bd. 4, 23; S. 594, 1
wyrt-gemang
Entry preview:
Lamb. 44, 9. Maria nam án pund deórwyrðre sealfe mid ðam wyrtgemange ðe hig nardus hátaþ Maria accepit libram ungenti nardi pistici preciosi, Jn. Skt. 12, 3. Wyrtgemang and alewan mixturam murrae et aloes, 19, 39. Myrre and gutta and cassia ...
brǽdan
to roast
Entry preview:
Þæt lamb brǽdan, Hml. Th. ii. 40, 13. Brædan frixiri, i. coqui, Wrt. Voc. ii. 151, 3. Brǽdendum assantibus (titionum globis), Wrt. Voc. ii. 80, 23: 5, 8.
will-spryng
A well-spring, ⬩ fountain ⬩ source (lit. and fig.)
Entry preview:
Lamb. 41, 2
ofer-brǽdels
A covering, veil, garment ⬩ a coverlet
Entry preview:
Lamb. 102, 27. On oferbrǽdelse velamento fyðera ðínra, Ps. Spl. 62, 8.
Linked entries: of-brǽdels brǽdels
ge-stihtian
To dispose ⬩ order ⬩ determine ⬩ dispōnĕre ⬩ appōnĕre
Entry preview:
Lamb. 88, 23. Ic gestihtode dispŏsui, Ps. Vos. 72, 25. Gestihtade he and funde ðæt he wolde land-fyrde ðider gelǽdan terrestri quĭdem ĭtĭnĕre illo vĕnīre dispōnēbat, Bd. 3, 15; S. 541, 26.
Linked entry: ge-stitian
leóht-berende
Light-bearing ⬩ Lucifer ⬩ luminous
Entry preview:
Swylce án ofen eall smóciende and leóhtberende fýr férde ofer ða lác apparuit clibanus fumans et lampas ignis inter divisiones illas, Gen. 15, 17
MILDE
MILD ⬩ gentle ⬩ meek ⬩ benign ⬩ liberal ⬩ merciful ⬩ clement ⬩ propitious
Entry preview:
Lamb. 98, 8: Blickl. Homl. 47, 32. Mé milde weorþ miserere mei, Ps. Th. 56, 1. His milde gehigd misericordia sua, 56, 4. Cyning cystum gód, clǽne and milde ( clement ), Chr. 1065; Erl. 199, 6.
DROSNA
Grounds, sediment, lees, dregs ⬩ fæx, fæces
Entry preview:
Lamb. 74, 9. Drosna fæces, Ælfc. Gl. 33; Som. 62, 25; Wrt. Voc. 28, 8. He gelǽdde me of fenne drosna eduxit me de luto fæcis, Ps. Spl. 39, 2. Of ðám drosnum from the dregs, Ps. Th. 39, 1. Hí druncon óþ ða drosna usque ad fæces bibērunt, Ælfc.
Linked entry: dros
forþ-gewítan
To go forth ⬩ proceed ⬩ go by ⬩ pass ⬩ depart ⬩ die ⬩ procēdĕre ⬩ transīre ⬩ prætĕrīre ⬩ decēdĕre ⬩ mŏri
Entry preview:
Lamb. 89, 4: Bd. 4, 9; S. 577, 35. Forþgewít and ríce procēde et regna, Ps. Spl. 44, 5. Prætĕrĭtum tempus is forþgewiten tíd prætĕrĭtum tempus is the past tense, Ælfc. Gr. 20; Som. 23, 7, 10, 12, 13. Se forþgewitena tíma the past tense, Som. 23, 14.
Linked entry: ge-wítan
ge-leccan
To moisten ⬩ wet ⬩ hŭmectāre ⬩ rĭgāre
Entry preview:
Lamb. 6, 7. Sió mildheortnes ðæs láreówes geþwǽnþ and gelecþ ða breóst ðæs gehiérendes the kindness of the teacher softens and moistens the breast of the hearer, Past. 18, 5; Swt. 137, 8; Hat. MS. 27 a, 12.
Linked entry: ge-leht
ge-riht-lǽcan
Entry preview:
Lamb. 36, 24. He ðǽrbinnan wunode gerihtlǽcende ðæt folc mid láre to geleáfan he dwelt therein directing the people by teaching to belief, Swt. A. S. Rdr. 98, 113.
ge-nihtsumnes
Abundance, plenty, copiousness, sufficiency ⬩ abundantia, ūbertas, cōpia
Entry preview:
Lamb. 144, 7. On genihtsumnysse míne in abundantia mea, 29, 7: 77, 25. Híg beóþ gedrencte for genihtsumnisse húses ðínes inebriābuntur ab ūbertāte dŏmus tuæ, 35, 9.
Linked entry: ge-nyhtsum-nes