Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hǽl

Grammar
hǽl, omen.
Entry preview:

Nǽfre hé on aldordagnm ǽr ne siððan heardran hǽle healþegnas fand never in all the days of his life, before or since, less auspiciously (cf. Icel. íllu heilli malo augurio ; m evil hour) did he come upon hall-thanes, B. 719. Add

lama

Entry preview:

Seó wæs ǽr fíf geár loma, Shrn. 128, 20. Þes lama wǽdla búton handcræfte (cf. sé læg bedryda fram cildháde oð his geendunge, 96, 21), Hml. Th. ii. 98, 16. Add

gamel

Grammar
gamel, gamol.

of great ageancient, of a time long past

Entry preview:

Gomol bið snoterost, fyrngeárum fród, sé þe ǽr fela gebídeþ, Gn. C. II. of things Sweord, gomele láfe, B. 2563. ancient, of a time long past Gomele gefyrn ealra cyninga cyning sægdon tóweard, Cri. 135

mis-wissian

(v.)

to mis-direct

Entry preview:

to mis-direct Gif mæssepreóst folc miswissige æt freólse and æt fæstene, gylde xxx sciłł. mid Englum, L. E. G. 3; Th. i. 168, 8

hwílum

(adv.)
Grammar
hwílum, hwílon; dat. pl. as adv.

At times for a timesometimeswhilome

Entry preview:

Hwílon ǽr wé wǽron hér and bohton ús hwǽte jam ante descendimus, ut emeremus escas, Gen. 43, 20. Ic secge ðæt ic hwílon ǽr forsúwode I say what I sometime before passed over in silence, Boutr. Scrd. 18, 27. Hwílan ǽr, Bt. Met.

Linked entries: HWÍL hwílon

on-scunian

(v.)
Entry preview:

Lócian on fýr ǽr ðám hé ongeán þá sunnan lócie. Siþþan hé þat geleornod hæbbe þæt his eágan nánwyht þæt fýr ne onscyniað, 45, 11.

fóre-teón

(v.)
Grammar
fóre-teón, p. -teóde; pp. -teód

To pre-disposepre-ordainprædispōnĕrepræordĭnāre

Entry preview:

To pre-dispose, pre-ordain; prædispōnĕre, præordĭnāre Swá ðé bearn weorþaþ geboren syððan, ða ylcan ic ǽr fóreteóde ecce nātio filiōrum tuōrum quibus dispŏsui, Ps. Th. 72, 12.

land-lagu

(n.)
Grammar
land-lagu, e; f.
Entry preview:

Landlaga sýn mistlíce swá ic ǽr sǽde leges et consuetudines terrarum sunt multiplices et varie, sicut prelibavimus, 21; Th. i. 440, 19

Linked entry: lagu

scip-steóra

(n.)
Grammar
scip-steóra, -stýra, an; m.
Entry preview:

MS.) ongit micelne wind ǽr bit weorþe, Bt. 41, 3; Fox 250, 13

þeów-boren

(adj.)
Grammar
þeów-boren, adj.
Entry preview:

Slave-born, born of parents in slavery Ne sceal hé (the abbot) ðone æþelborenan settan beforan ðane þeówborenan, gif se þeówborena ǽr on ðæm mynstre wæs, bútan hé for hwylcum gesceáde hit dó non preponatur ingenuus ex servitio convertenti nisi forte

wólbǽrness

(n.)
Grammar
wólbǽrness, e; f.

Pestiferousnessdestructivity

Entry preview:

Pestiferousness, destructivity Ic wolde ðæt ða ongeáten, ðe ða tída úres cristendómes leahtriaþ, hwelc mildsung siþþan wæs, siþþan se cristendóm wæs, and hú monigfeald wólbǽrnes ðære worulde ǽr ðæm wæs (with how many kinds of plagues the world was afflicted

wíte-stów

(n.)
Grammar
wíte-stów, e; f.

A place of punishmenttormenthell

Entry preview:

Nis hér (in hell) nú nǽnig wóp, swá hit ǽr gewunelíc wæs on ðisse wítestówe, Blickl. Homl. 85, 29

ge-warian

(v.)
Entry preview:

Búton hé ǽr gewarad (gewarnod, v. l. ) sý, Wlfst, 101, 20: 273, 20. to protect. Cf. ge-werian Wara gewarod tutela protectum, An. Ox. 2616

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

sellend-lic

(adj.)
Grammar
sellend-lic, adj.
Entry preview:

To be given; dandus Ðá ðe nǽfre gystas on húsærne onfóð, búton sellendlices gysthúses méd ǽr ápinsod sý ( nisi prius dandi hospitii merces compensetur), Chrd. 102, 1.

wundian

(v.)
Entry preview:

Add: where injury is caused Bið ðæt mód on sume healfe open tó wundianne, Past. 431, 9. where a curative effect is intended Se lǽce hýt his lǽceseax under his cláðum oð ðæt hé hine wundað: wile ðæt hé hit gefréde ǽr hé hit geseó, Past. 187, 10

á-seón

(v.)
Grammar
á-seón, pp.-siwen,-seowen

to strain.

Entry preview:

Ealo ǽr þon hit ásiwen sié, Lch. ii. 124, 14. Huniges ásiwenes, 184, 19. Áseownes, 26, II. Áseowones, 200, 16. Add:

be-bod

Entry preview:

Man mót wífian æt þám þriddan cneó æfter þǽre ealdan ǽ bebode (secundum veteris legis sanctionem), Ll. Th. ii. 216, 21. Hét hé beódan þæt hié fóron ealle út ætsomne. Þá ætsǽton ða Centiscan beæftan ofer his bebod, Chr. 905; P. 94, 6.

sǽl

Entry preview:

Add Genim þysse wyrte croppas, ǽrest þrý, æt óþrum sǽle fíf, æt þám þryddan sǽle seofone, æt þám feórþan cyrre nigon, . . . æt þám nigoþan cyrre nigontýne, æt þám teóþan sǽle án and twéntig, Lch. i. 214, 3-9.

ǽfen

(n.)
Grammar
ǽfen, ǽfen[n], éf(e)rn; [m. and] n.

eveningeve, the evening preceding a day (of festival)

Entry preview:

.; æt ǽfenne, R.) wæs cum sero factum esset, Mt. 27, 57. Éfrn, Mk. L. 11, 11, 19. Hí ǽton ǽne on dæg, and ðæt wæs tó ǽfennes, Bt. 15; F. 48, 9. Éfernes, Mt. p. 20, 5. Ǽr ǽfenne, Bd. 1, 27; S. 496, 28. On ðám ǽfene, Mt. 26, 20.