ge-treówleás
Entry preview:
Add: perfidious Hé wæs getreówleáses módes wer perfidae mentis fuit, Gr. D. 130, 27. Mid þám getreówleásan deófle þe hí tihte tó ðám swicdóme, Hml.
gyrdels
Entry preview:
Hé hét ádelfan seáþ oþ gyrdyls deópne, and bebeád ꝥ mon þone Godes wer bebyrgde in þám seáðe oþ þone gyrdels, Shrn. 125, 32. Gerdels cingulum, Kent. Gl. 1149. In gyrdelsum in zonis (Mt. lo, 9), Wrt. Voc. ii. 72, 43. Add
wille
Entry preview:
A well, spring, fountain Se wylle fluvius, Bd. I. 7 ; S. 478, 29 note. Hé is se libbenda wylle (-a ?) fons vivus Ps. Th. 41, 2. An tuddeles þorn, and an hróces wylle; . . . þonne an lawernwylle . . .
festlíce
Firmly ⬩ vigorously ⬩ firmĭter
Entry preview:
Firmly, vigorously; firmĭter Hí on ða burh festlíce feohtende wǽron they were vigorously fighting against the town, Chr. 994; Erl. 133, 11
wyn-burh
A town where life is pleasant, ⬩ a delightful town
Entry preview:
A town where life is pleasant, a delightful town Þú eádig leofast, and ðé wel weorðeþ on wynburgum, Ps. Th. 127, 2
loddere
Entry preview:
Add: The word occurs in local names Lodderþorn, Loddere-lacu, Loddæræs-sæccing, Lodres-wei, Loddera-beorh, -strǽt. v. C. D. vi. (Index)
nefe
Entry preview:
mid hire were, Ap. Th. 27, 9
Linked entry: fór-nefe
wǽtan
Entry preview:
Add: to become wet, emit moisture Hí gemétton ꝥ stán-clif swǽtende and wǽtende rupem maneis sudantem invenerunt, Gr. D. 113, 10
sóþfæstness
Entry preview:
gen. with weg ) weg tó wuldre, Elen. Kmbl. 2296; El. 1149.
pening
Entry preview:
Gafolhwítel sceal beón .vi. pæninga (penega; -inga, v. ll. ) weorð, 130, 5. Oxan horn bið .x. pæninga weorð, Cun horn bið twégea pæninga. Oxan tægl bið sciłł. weorð. Cuus bið fífa penega. Oxan eáge bið fíf p. weorð.
mann-cyst
Entry preview:
Manly virtue Healdan wé þæt mid gódum dǽdum and mid æðelum mancystum, þæt wé beón gódum mannum gelíce in ðám mægenum þé wé dón magon, and in ðám dǽdum þe wé þurhteón magon, Verc. Först. 169. Cf. gum-cyst
Linked entry: cyst
freórig
freezing ⬩ chilled ⬩ frigid ⬩ frozen ⬩ frīgens ⬩ frīgŏre rīgens ⬩ frīgĭdus ⬩ gĕlĭdus ⬩ chilled with fear or sorrow ⬩ trembling ⬩ sad ⬩ trĕmens ⬩ tristis
Entry preview:
Land wǽron freórig cealdum cýlegicelum the lands were frozen with cold icicles, Andr.
earning
A merit ⬩ mĕrĭtum
Entry preview:
A merit; mĕrĭtum Nó ðæs earninga ǽnige wǽron for this were not any merits, Exon. 118b; Th. 456, 17; Hy. 4, 68
hand-geswing
Entry preview:
Stroke given by the hand Ðǽr wæs heard handgeswing there were hard blows dealt by the hand, Elen. Kmbl. 229; El. 115
Linked entry: ge-swing
lícend-líc
Pleasing ⬩ pleasant
Entry preview:
Pleasing, pleasant Forðon on his folce is fægere Drihtne wel lícendlíc quia beneplacitum est Domino in populo suo, Ps. Th. 149, 4
Linked entries: lícan líciend-líc
orweg-stíg
Entry preview:
Horwegstíg ( but cf. horu-weg), 25, 25
rest-gemána
Entry preview:
Conjugal intercourse; concubitus Hié noldan leng heora hláforda ne heora wera ræstgemánan sécean, Blickl. Homl. 173, 16. Restgemanan, Lchdm. i. 350, 10
heáh-strǽt
Entry preview:
Cf. heáh-weg. Add
irfa
Entry preview:
An heir Ðet hé ðis wel healde his dei and siððan forð bebeóde his erbum tó healdenne, C. D. i. 297, 5
Scyttisc
Entry preview:
Hé wel cúþe Scyttysc, and Aidan ne mihte gebígan his sprǽce tó Norþhymbriscum gereorde swá hraþe þágít, Hml. S. 26, 67. Add