Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ceówan

Entry preview:

Ox. 23, 49. Ceúwð ruminat, 26, 48. Wyrm eówre líchaman cýwð, Hml. S. 4, 386. Þá clǽnan nýtenu heora cudu ceówað, 25, 46. Hí ceówað Godes beboda mid smeágunge, 60. Ceówað (cýwat, An. Ox. 101) decerpunt, rodunt, Hpt. Gl. 408, 37.

cliwen

(n.)
Grammar
cliwen, cleowen.
Entry preview:

Ox. 1658

eóred-mann

Entry preview:

Ox. the renderings are transposed) Hleáperes, rǽdehere Cerethi, eóredmen, féþeheres Felethi, An. Ox. 776. Tuu and ðrittih eórodmonna xxxii equites, Jn. 18, 12 margin.

fǽcne

Entry preview:

Ox. 11, 121. Ðá fǽcnan, Wrt. Voc. ii. 77, 46. Ðá faecnan dolosi, Ps. Srt. 54, 24. In weolerum faecnum in labiis dolosis, 16, 1. Þá fǽcnan fraudulentas, Wrt. Voc. ii. 150, 47. Add

láreów

Entry preview:

Ox. 3720. Ǽs lárwu (láruw, R.) doctor Mt. L. 22, 35. Ðú láruu (láreu, R.) magister 36. Lá láruua (lárwa, R.), Mk. L. 9, 17. Hál láruwa (lareu, R.) have Rabbi Mt. L. 26, 49. Þæs æþelran láreówes egregii dogmatistę (doctrina ), An. Ox. 4363.

rysel

Entry preview:

Ox. 2762. Gemæstra swína rysele scrofarum auxungia, 23, 28. Mæng wiþ ealdne rysele, Lch. ii. 62, 28: 130, 19. Genim ealdne rysle, 180, 4.

fore-spræc

Grammar
fore-spræc, fóre-spræc.

advocacyexcusepreliminary speecha prefaceprologue

Entry preview:

Ox. 2298. Þǽra láreówa naman ic áwrát on ðǽre Ledenan foresprǽce (v. Hml. Th. i. 1), Hml. Th. ii. 2, 9: Hml. S. 15, 108

angel-twicce

(n.)
Entry preview:

Ox. 23, 19. Angeltwicca (-twicce, -twiccæ, [-twæcche], v. ll. ), Ælfc. Gl. Z. 309. Angeltwecca lacontrapis, Wrt. Voc. ii. 53, 44. Genim angeltwæccean gehálne, Lch. ii. 44, 14. v. angol-twæcce (l. -a) in Dict

dynian

(v.)
Entry preview:

Ox. 7, 104. Dynigendum crepante, 8, 5. Dynegendum, 7, 11. Hors urnon þurh þá díca dynigende mid fótum, Hml. S. 27, 39. Add

fleard

Entry preview:

Ox. 1517. Gif friþgeard sí on hwæs lande ábúton stán oððe treów oððe wille oððe swilces ǽnige fleard (any wicked follies of a like kind), Ll. Th. ii. 298, 17. Substitute:

forhtiendlic

fearfultimorousfearfulterrible

Entry preview:

Ox. 5271), Wrt. Voc. ii. 55, 22. fearful, terrible Hé heora líchaman sealde tó swá swíðe forhtigendlican deáþe (in tam pavenda morte), Gr. D. 249, 8

for-scippan

(v.)
Grammar
for-scippan, to transform, change for the worse.
Entry preview:

Ox. 26, 61. Þurh ðá ofermódignesse mǽre englas on heofonum wurdon forsceapene tó atelicum deóflum, Wlfst. 145, 23. Scinnan forscepene spirits from angels changed to devils, Sat. 72. Take here for-sceoppan, -sceppan and add

Linked entry: for-sceppan

frymþe-lic

Entry preview:

Ox. 5061. In bysene ðǽre frymðlican (frymþelecan, v. l.) cirican in exemplum primitiuae ecclesiae, Bd. 4, 23; Sch. 468, 3. Of þám frymþelican (frymþ-, frumsceapenan, v. l. ) frumgewrite, Wlfst. 252, 12. Fremðlice originalia, Kent. Gl. 1162

ge-hlów

Entry preview:

Ox. 1465. Wearð hé geþreád fram þám áwyrg-dan gáste . . . and ongan beón swíðe geswænced mid gehlówum ( balatibus ), Gr. D. 223, 8

ge-dréfnes

Entry preview:

Ox. 2420. disturbance of mind, perturbation, confusion Bið se módsefa gebunden mid gedréfnesse, Met. 5, 40. Gedrǽfnesse, 22, 61. Gedroefnisse confusionem, Ps. Srt. 68, 20

Linked entry: ge-drǽfnes

ge-tynglic

(adj.)
Grammar
ge-tynglic, ge-tyngelic; adj.
Entry preview:

Ox. 3357. Þǽm getingelícum rethoricis, Wrt. Voc. ii. 93, 24

Linked entries: -tynglic ge-tyngelic

gneáþness

(n.)
Grammar
gneáþness, gneádness, e; f.
Entry preview:

Ox. 3748. Gneáþnysse frugalitatis, i. temperantiae, 2437. scantiness of material, scarcity Ne him wǽre hwǽtes gneáðnes (genéðnys, v. l. ) ne óðerra worldwelena, Mart. H. 68, 9

Linked entry: gníþness

hand-wyrm

Entry preview:

Ox. 23, 50. Hondweorm uerme, i. briensis, 25, 1. (The same passage is glossed in both cases.) Add: —

hlynnan

Entry preview:

Ox. 1647. Scyl wæs hearpe, hlúde hlynede, Reim. 28. Gif þunorráde bið hlynende of eástdǽle, Archiv cxx. 47, 18. Add:

nytweorþ-ness

Entry preview:

Ox. 8, 68. Gif se hýredes ealdor tó lytele note and nytwyrðnesse (-weorþ-, v. l.) on his heorde angyt quicquid paterfamilias utilitatis minus potuerit invenire, R. Ben. 11, 2. Add