Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ilding

(n.)
Grammar
ilding, e; f.

Delayputting offdeferringprolongingconnivance

Entry preview:

Delay, putting off, deferring, prolonging, delaying to notice anything, connivance Ylding tricatio, Wrt. Voc. ii. 88, 19. Ne wæs ðá ylding tó ðon ðæt hí heápmǽlum cóman non mora ergo confluentibus catervis, Bd. 1, 15; S. 483, 31. Ne wæs dá ylding ðæt

Linked entries: yldig ælding eldung

swǽsende

(n.; adj.)
Grammar
swǽsende, es; but occurring almost always in pl. swǽsendu (-a, -o); n.
Entry preview:

food, victuals, refection Swǽsende fercula Wrt. Voc. ii. 35, 19. Swǽsendo fercula, cibaria 147, 83. Hé þanc gesægde ðá hé gereordod wæs : 'Ðé ðissa swǽsenda Meotud leán forgilde,' Andr. Kmbl. 771; An. 386. Ðæt hí on his hús ne eodon ne

Linked entries: swésende swoese

ge-wrecan

Grammar
ge-wrecan, In l. 9 before 84 insert. Ps. Th.,
Entry preview:

and add: to carry out, execute. v. wrecan; <b>I. d</b> Þonne byð ꝥ þæt hé on his feóndum his willan gewryhð (þú ofercymst ealle þíne fynd, v. l. ), Lch. iii. 176, 10. Þá hié besǽtan þá burg Mæsiane, and áðas geswóran ꝥ hié nǽfre noldon æt

FRIGNAN

(v.)
Grammar
FRIGNAN, part. frigneride, ic frigne, ðú frignest, he frigneþ, pl. frignaþ; p. ic, he frægn, frægen, frægin, fræng, fregen, fregn, ðú frugne, pl. frugnon; impert. frign, pl. frignaþ; subj. pres. frigne, pl. frignen; pp. frugnen

To askinquireinterrŏgāresciscĭtāri

Entry preview:

To ask, inquire; interrŏgāre, sciscĭtāri Ic ðé frignan wille hwæt forlǽtest ðú me I wish to ask thee why hast thou forsaken me. Andr. Kmbl. 2824; An. 1414. He hine wæs frignende, for hwon he ðæt Godes eówde forlǽtan wolde illum sciscitābātur, quāre grĕgem

Linked entries: fregnan fricgan frinan

lǽwede

(adj.)
Grammar
lǽwede, adj.

Laylaiclewd

Entry preview:

Lay, laic, not learned, not of the church; by gradual change of meaning it has become the later lewd Lǽwede man laicus, Wt. Voc. 72, 8. Ðara manna sum wæs bescoren preóst sum wæs lǽwede sum wæs wífmon e quibus hominibus quidam erat adtonsus ut clericus

Linked entry: lǽwed

cúþ-líce

(adv.)
Grammar
cúþ-líce, cúþe-líce; comp. or; adv.

certainly, manifestly certo, aperte for, indeed, therefore nempe, igiturfamiliarly, courteously, kindlyfamiliariter, civiliter, comiter

Entry preview:

certainly, manifestly; certo, aperte Ic cúþlíce wát scio certissime, Bd. 2, 12; S. 513, 42: 4, 19; S. 589, 25. Ðæt his líf ðe cúþlícor ascíneþ cujus ut vita clarescat certius, 5, 1; S. 613, 14, note. Acyrred cúþlíce from Cristes ǽ turned manifestly from

Linked entry: cúþe-líce

Seaxe

(n.)
Grammar
Seaxe, Seaxan; pl.
Entry preview:

The Saxons, in connection with England Cómon hí of þrím folcum ðám strangestan Germanie, ðæt [is] of Seaxum and of Angle and of Geátum . . . Of Seaxum, ðæt is of ðam lande ðe mon háteþ Eald-Seaxan, cóman Eást-Seaxan (-Seaxa, -Sexa, Chron. 449) and Súþ-Seaxan

sige-fæst

(adj.)
Grammar
sige-fæst, adj.
Entry preview:

With victory secured, victorious, triumphant, applied to persons Sigefæst victor, Wrt. Voc. i. 84, 18. Sigfæst triumphator, Rtl. 122, 12. And hé sigefæst swá eft hám férde sicque victor in patriam reversus, Bd. 2, 9 ; S. 512, 5 : Exon. Th. 460, 26 ;

wóhness

(n.)
Grammar
wóhness, e; f.

crookednesswrongdoinginiquilyperversitydepravitywickedness

Entry preview:

crookedness (lit. or fig. ), a crooked place Ic gerihte sume wóhnysse dirigo, Ælfc. Gr. 28, 5 ; Zup. 173, 9. Ealle wóhnyssa beóð gerihte erwni prava in directa(Is. 40, 4), Homl. Th. i. 360, 33. wrongdoing, iniquily, perversity, depravity, wickedness

Linked entry: wóness

ge-feccan

Entry preview:

Substitute: <b>ge-feccan, ge-fecgan</b> to fetch, to go in quest of and bring back, the object a person Hé him hét tó wífe gefeccan Cleopatron Cleopatram sibi occurrere imperavit, Ors. 5, 13; S. 246, 1: Hml. S. 8, 9. Héht Neron Petrus and

a-myrdrian

(v.)
Grammar
a-myrdrian, p. ede; pp. ed

To murderkilloccidereinterficeretrucidare

Entry preview:

To murder, kill; occidere, interficere, trucidare Ðæt man sý amyrdred that a man be murdered, L. C. S. 57; Th. i. 406, 25

æt-wesan

(v.)
Grammar
æt-wesan, p. ic, he -wæs, pl. -wǽron [æt at, wesan to be]

To be presentadesse

Entry preview:

To be present; adesse Wilferþ ætwæs, eác swylce ætwǽron úre brúðru Wilfrid adfuit, adfuerunt et fratres nostri, Bd. 4, 5; S. 572, 12

a-swundennes

(n.)
Grammar
a-swundennes, -ness, -nys, -nyss, e; f.

Slothfulnessidlenessinertia

Entry preview:

Slothfulness, idleness; inertia His líf toscǽgde fram ussa tíðe aswundennysse vita illius a nostri temporis segnitia distabat, Bd. 3, 5 ; S. 526, 35

Linked entry: a-swondennes

be-filgan

(v.)
Grammar
be-filgan, p. -filgde; pp. -filged

To follow afterpursueinsequi

Entry preview:

To follow after, pursue; insequi Wolde me befilgende beón mid sáre voluit me insequi cum dolore, Bd. 4, 19; S. 589, 28, note

Linked entry: be-fylgan

cépe-cniht

(n.)
Grammar
cépe-cniht, es; m.

A bought servant, slavevenalis puer, servus

Entry preview:

A bought servant, slave; venalis puer, servus Gregorius geseah cépecnihtas ðǽr gesette Gregory saw slaves placed there, Bd. 2, 1; S. 501, 7

formesta

(n.; num.; adj.)
Grammar
formesta, m: formeste; f. n: def. adj. [sup. of forma the first]

Foremostfirstbestmost valiantprīmusstrēnuissĭmus

Entry preview:

Foremost, first, best, most valiant; prīmus, strēnuissĭmus Wæs he se wer se formesta ĕrat vir ipse strēnuissĭmus, Bd. 5, 20; S. 641, 37

Hagustaldes

(n.)
Grammar
Hagustaldes, eá, eé, hám
Entry preview:

Hexham, Chr. 681 : 685 : 766 : 780 : 789 : 806 : Bd. 5, 23; S. 646, 30. [Dun. Hestaldesham, Hestaldeshige : Ric. Hestalasham : Gerv. Hestoldesham : Kni. Exseldesham.]

on-weorpness

(n.)
Grammar
on-weorpness, e; f.
Entry preview:

A throwing on Ðæt lég swíðe weóx and him nǽnig mon mid wætra onweorpnesse ( injectu ) wiðstondan meahte, Bd. 2, 7; S. 509, 20

Linked entry: weorpness

or-sceattinga

(adv.)
Grammar
or-sceattinga, adv.
Entry preview:

Gratuitously, free of charge Hí láreówas or-sceattinga sealdon magisterium gratuitum praebere curabant, Bd. 3, 27 ; S. 558, 27. Cf. or-ceápe, -ceápunga

gód-leás

(adj.)
Grammar
gód-leás, adj.
Entry preview:

Without good, miserable, wretched Ðis ungesǽlige geár and ðæt gódleáse infaustus ille annus et omnibus bonis exosus, Bd. 3, 1; S. 523, 33