Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bend

(n.)
Entry preview:

Ic geann mínum feówer cnihtum ánes bendes on twéntegum mancussum goldes, Cht, Th. 531, 3. Bende repagulo, freno, An. Ox. 2399. Gewriðen mid ðǽm bende (ligamine), Past. 123, 14: (vinculo), 433, 36. Gif hine mon geyflige mid slege oððe mid bende. Ll.

hleór

a cheeka face

Entry preview:

S. gegrípeð feónd be þám fótum, lǽteð foreweard hleór on strangne stán and stregdað tóðas. Sal. 113

liccian

(v.)
Entry preview:

</b> to lick the dust, suffer defeat :-- Feónd his eorðan liciað inimici ejus terram lingent, Ps. Srt. 71, 9. to lick up a fluid, lap: — Hundas licciað eówre blód and fugelas fretað incer flǽsc, Shrn. 148, 2.

leáf

Entry preview:

Feówer leáfum oþþe fífum of þǽre bóce gerǽddum, R. Ben. 67, 7. v. cawel-leáf, fíc-leáf, hoc-leáf, holen-leáf, ítig-leáf, wín-leáf

práfost

Entry preview:

Add On Laurentius mæssan daegi Ælfsige ðǽm biscope in his getelde Aldred se prófast ðás feówer collectæ ǽr underne áwrát, Rtl. 185, 20-23. <b>II a.

sáwan

Entry preview:

Wæs heora lár sáwen and strogden betuh feówer sceátum middangeardes, Bl. H. 133, 33

be-beorgan

to ward off somethingto guard one's self againstto save one's selfto guard one's self (acc.) against (wiþ) something

Entry preview:

Hé bebearh him hí and warnode hine wiþ hí swá swá wið þone ealdan feónd eam quasi hostem cavens, Gr. D. 276, 2. Þá wítu þe hí him sylfum beburgon supplicia quae evaserunt, 335, 21. Bebeorh þé þone bealoníð, B. 1758. Ꝥ hí him ꝥ wíte bebeorgen, Gr.

á-lísan

(v.)
Grammar
á-lísan, (-lýsan, q. v.
Entry preview:

Se cyng eall Normandig æt him mid feó álísde, Chr. 1096; P. 232, 32. Ðæt lond æt him álésan, Ors. l, 10; S. 44, 9. Bióð álésede of liberabuntur, Kent. Gl. 355. <b>IIIb.

Linked entry: á-lýsan

tún

(n.)
Grammar
tún, es; m.
Entry preview:

Hé wæs on ánumðæs cyninges túne nóht feor fram ðære foresprecenan byrig forðon ðe hé ðǽr hæfde áne cyricean and án resthús . . .

Linked entry: bold

gafol

(adj.)
Grammar
gafol, Add:

tribute.payment exacted by a stronger from a weaker people, by the conqueror from the conqueredpayment exacted by the state, a taxpayment exacted by the churchpayment exacted by a lord, e.g. rent by a landlord a contribution exacted in aida rateinterest a debt due, obligation

Entry preview:

Ꝥ hé his feoh ne his ǽhta tó nánum unrihtum gafole (ullo injusto foenore)ne lǽne; ꝥ is, ꝥ hé hine máran ne bidde tó ágyfanne þonne hé him ǽr lǽnde, Ll.

leód-scipe

(n.)
Grammar
leód-scipe, es; m.

A peoplenation

Entry preview:

Hé wið feó sealdon wíde intó leódscipas sold them into distant countries, Blickl. Homl. 79, 23

diácon

(n.)
Grammar
diácon, deácon,es ; m.

A deacon, minister of the church, levitediācōnus = διάκoνos a servant, waiting man = Lat. minister, levīta, levītes = λευίτηs

Entry preview:

[Gif frigman] diácones feoh [stele], vi gylde [forgylde] if a freeman steal the property of a deacon, he must repay sixfold, L. Ethb. 1, 4 ; Th. i. 2, 5; 4, 3; about A. D. 599. Swylce diácon hine clǽnsie so let a deacon clear himself, L.

Linked entry: deácon

leóma

(n.)
Grammar
leóma, an; m.

Lightradiancesheensplendourlightningray

Entry preview:

Seó sunne byþ swá feorr súþ ágán ðæt hyre leóman ne mágon tó ðam lande gerǽcan the sun is gone so far south, that its rays cannot reach that land, Lchdm. iii. 260, 10: Cd. 148; Th. 184, 25; Exod. 112. Leóman fulgura, Hymn. T. P. 73: Ps.

gildan

(v.)
Grammar
gildan, geldan, gieldan, gyldan, ic gilde, gielde, gylde, ðú giltst, gieltst, gyltst, gilst, he gildeþ, gilt, gielt, gylt, pl. gildaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden; v.

To yieldpayrestorerequitegiverendermake an offering serveworshipredderesolveretribuereretribuererependererestituereservicecolere

Entry preview:

Mín sceal mid grimme gryre golden wurþan fyll and feorh-cwealm my fall and murder shall be requited with grim horror, Cd. 55; Th. 67, 18; Gen. 1102. Sceuccgyldum swýðe guldan servierunt sculptilibus eorum, Ps. Th. 105, 26.

líc-hama

Entry preview:

Hié heora líchoman leáfum beþeahton, Gen. 845. dead His líchama (corpus) ne mihte on þám ylcan dæge beón bebyrged, for þám þe hé wæs feorr tó berenne, Gr. D. 83, 31. Þǽr his líchoma legerbedde fæst swefeþ, B. 1007.

leóht

Grammar
leóht, bright.
Entry preview:

ꝥis sárlic ꝥ swá fæger feorh and swá leóhtes andwlitan men (cf. swá fægeres híwes menn, Hml. Th. ii. 120, 26) sceolan ágan þýstra ealdor heu, pro dolor ! quod tam lucidi uultus Homines tenebrarum auctor possidel, Bd. 2, 1; Sch. 110, 5

laðian

(v.)
Grammar
laðian, p. ode

To invitecallcall upon

Entry preview:

Hé sende his þeówan tó laðigenne mancynn tó ðære écan feorme, Homl. Th. ii. 372, 5

rípan

(v.)
Grammar
rípan, p. ráp, pl. ripon
Entry preview:

Hú ne secge gé ðæt nú gyt synt feówur mónþas ǽr man rípan mǽge ... geseóþ ðás eardas ðæt hig synt scíre tó rípene (rýpanne, MS. A). And se ðe rípþ (hrioppaþ, Lind.) nimþ méde, Jn. Skt. 4, 35-36.

Linked entry: rýpan

tǽcing

(n.)
Grammar
tǽcing, e; f.

the pointing out of a course to be followed, direction, teaching.teaching, doctrine

Entry preview:

Ðæra sind feówer æfter Priscianes tǽcinge, 24; Zup. 129, 16

earmlíce

(adv.)
Entry preview:

S. 32, 206. piteously, cf. earm-lic, 2 Þéh þe heó earmlíce hiere feores tó him wilnade quamvis miserabiliter pro vita precantem, Ors. 3, 11; S. 150, 33. pitiably.