Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mǽdan

(v.)
Grammar
ge-mǽdan, p. de; pp. ed

To madden, make foolish

Entry preview:

To madden, make foolish Swá gemǽdde m-ode bestolene dǽde gedwolene so foolish bereft of mind erring in deed, Exon. 103 b; Th. 393, 6; Rä. 12, 6. Gemǽded vecors, Lye

Linked entries: ge-mád wíf-gemǽdla

be-seóþan

(v.)
Entry preview:

to boil away, reduce by boiling Wæter besoden oþ þone þriddan dǽl, Lch. ii. 188, 16. Seóþ þú hyt swá swíðe þat se þridda[n]-dǽl beó besodan, iii. 92, 19

candel-leóht

Entry preview:

For C. R. Ben. 53 substitute Se ǽfen swá sý gefadod þæt hý candelleóhtes æt ðám gereorde ne behófien, ac eallu ðing be dæges leóhte gefyllede sýn, R. Ben. 66, 7

ge-rǽwe

(n.)
Grammar
ge-rǽwe, in the phrase on gerǽwe
Entry preview:

in a row Hí ealle on gerǽwe sǽton, Hml. S. 23, 779. Of ðám alre tó ðám twám wycan standað on geréwe swá ðæt gemére gǽþ, C. D. iii. 424, 8

neoþor

Entry preview:

Niðerer inferius, Hpt. Gl. 420, 10. Seó eorðe stent on ælemiddan swá gefæstned ꝥ heó nǽfre ne býhð náþor ne ufor ne nyðor (neoðor, nyþror, v.ll.), Lch. iii. 254, 18. Add

níd-þeów

Entry preview:

Hláforda gehwylc áh swýþe micele þearfe þæt hé his men rihtlíce healde; and hit bið his ágen þearf þæt hé his neádþeówum beorge swá hé betst mæge, Wlfst. 300, 4. Add

riht-laga

Grammar
riht-laga, riht-lagu.
Entry preview:

Swá hit rihtlagu (-laga, v. l. ) sý, Ll. Th. i. 396, 1. Woroldwitan gesettan tó godcundan rihtlagan worldlaga, 334, 22. Worldwitan tó godcundan rihtlagan þás laga setton, ii. 242, 13. Add

Entry preview:

Gee sint salt eorðes, Mt. L. 5, 13. Gié, 14. Nú gé magan sylfe sóð gecnáwan, An. 1560. Hwí séce gé ymbútan eów þá gesǽlþa ðe gé oninnan eów (iów, v. l.) habbaþ . . . geset ?, Bt. 11, 2 ; F. 34, 4. Þonne gé mannes sunu upp áhebbaþ, þonne gecnáwe gé ꝥ ic

leóht

Grammar
leóht, bright.
Entry preview:

Dele last passage but two, and add: bright, shining, luminous Wolcen léht (líht, R. beorht, W. S.) nubes lucida, Mt. L. 17, 5. Lyftwundor leóht ( the pillar of fire), Exod. 90. Se leóhta beám leódum byrhteð, Cri. 1090. Ic him þá máðmas geald æt gúðe

rest

(n.)
Grammar
rest, e; ;f.;

rest, quiet, freedom from toilrest, repose, sleepa place of rest, resting-placea bed, couch

Entry preview:

; rest, quiet, freedom from toil; Sæterndæges rest ys Drihtne gehálgod, ( ;requies sabbati; ) Ex. 16, 23. Nis nán gesceaft gesceapen ðara ðe ne wilnige ðæt hit ðider cuman mǽge ðonan ðe hit, ǽr com, ðæt is tó ræste and tó orsorgnesse. Seó ræst is mid

Linked entries: ræst reste

leger-teám

(n.)
Grammar
leger-teám, es; m.

Matrimony

Entry preview:

Matrimony, sexual intercourse [lawful or unlawful] Matheus him sægde ðæt hé wǽre swá synnig wið God gif hé ða gehálgodan fǽmnan tó legerteáme onfénge swá se þeów wǽre se ðe fénge on kyninges quéne tó unryhtum hǽmde Matthew said to him, that he would

scín-

(prefix)
Grammar
scín-, scinn-hiw, es;
Entry preview:

n, A form produced by magic, phantom, spectre Scínhiw prestigium, Wrt. Voc. i. 21, 61: fantasma , ii. 33, 82. Scínlác vel [scín]hiw fantasia, i. imaginatio, delusio mentis , 147, 42. Réþlic scínhiw ferale monstrum , 147, 53: Hymn. Surt. 142, 12. Ne

sworettan

(v.)
Grammar
sworettan, p. te
Entry preview:

To draw a deep breath, to sigh, pant Sworette oscitavit, Wrt. Voc. ii. 63, 64. Hé of inneweardre heortan swíþe sworete ille intimo ex corde longa trahens suspiria, Bd. 2, 1; S. 501, 14. Hé sume hwíle sæt and sworette modicum suspirans, 5, 19; S. 640,

Linked entry: a-sworetan

bytme

(n.)
Grammar
bytme, (-ne), byþne, an ; f.
Entry preview:

the keel of a ship Bythne carina, Wrt. Voc. ii. 103, 5. Bytne, 13, 36. Bytme, i. 63, 39. Hí sǽton ufan on þǽm wætre swá swá scipes byðme (bytme déð, v. l. ), þonne hit fleóted on streáme, Mart. H. 118, 20. Hé sæt ofer þǽre bytman þæs scipes, Gr. D.

Linked entries: byþne bytne botm

cyne-helm

Entry preview:

Add: a crown Cynehelme palma, i. corona, An. Ox. 3093. Ꝥ Vashti cóme tó him mid hire cynehelme, swá swá heora seodu wæs ꝥ seó cwén werode cynehelm on heáfode, Hml. A. 93, 37. Þriwa hé bær his cynehelm ǽlce geáre, Chr. 1086; P. 219, 32. Ðone écean cynehelm

ge-heán

(v.)
Grammar
ge-heán, ge-hín, ge-hýn, ge-hién, ge-hígan (?); pp. ge-heád, ge-hýd, ge-híged.
Entry preview:

in a physical sense, to elevate, raise high Gehýdne porrectam (in edito turrem ), An. Ox. 8, 237. Gehígde edita, i. alta, Wülck. Gl. 226, 8. to exalt Ðá wæs Bryten swíðe geheád in miclum wuldre Godes geleáfan and andetnesse denique etiam Brittaniam

lǽce-cræft

Entry preview:

Add: the art of medicine Lǽcecræft medicina, An. Ox. 3124. Wæs sum munuc, þám wæs nama lustus, sé waes gelǽred on lǽceræfte ( medicinali arte imbutus ), Gr. D. 344, 6: 11. Hé áxode gif hé cúðe áht on lǽcecræfte, Hml. S. 22, 40. medical treatment ꝥ word

inne-weard

(n.; adj.)
Entry preview:

<b>. I.</b> as adj. physical Inneweard eáre auris, Wrt. Voc. ii. 10, 22. Inneweard þeóh femina, 36, 48. non-physical Swá hwá swá wille dióplíce spirigan mid inneweardan móde æfter ryhte quisquis profunda mente vestigat verum. Bt. 35, 1;

BRÍW

(n.)
Grammar
BRÍW, es; m.

A thick pottage made of meal, pulse, etcBREWISpulspultisπόλτοςporridge

Entry preview:

A thick pottage made of meal, pulse, etc, BREWIS; puls; gen. pultis = πόλτος porridge Ðes bríw this pottage; hæc puls, Ælfc. Gr. 9, 46; Som. 13, 9: Wrt. Voc. 290,38. Swá þicce swá bríw as thick as pottage, L. M. I. 36; Lchdm. ii. 88, 18: 2, 51; Lchdm

Linked entries: calwer-bríw briig

on-hwirfan

(v.)
Grammar
on-hwirfan, p. de.

to turn (of actual motion),to invert, transposeto change, turn

Entry preview:

to turn (of actual motion), trans. Ic mé wille nú onhwyrfan tó ðisse bǽre, Blickl. Homl. 151, 14. intrans. Swá swá hweól onhwerfþ, Bt. 33, 4; Fox 132, 13. to invert, transpose Agof (boga) is mín noma eft onhwyrfed, Exon. Th. 405, 13; Rä. 24, 1. to

Linked entry: on-hweorfan