úte
Entry preview:
Þá þe ǽr úte óþra ðeóda anwalda girndon, him þá gód þúhte þǽr hié mehten hié selfe æt hám wið ðeówdðm bewerian domesticis malis circumventi externis inhiare desistunt, abjiciuntque spem dominationis imminente periculo servitutis, Ors. 3, l; S. 98, 2
hefig-tíme
heavy ⬩ weighty ⬩ of great importance ⬩ serious ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ oppressive ⬩ annoying ⬩ troublesome ⬩ hard to bear ⬩ grievous ⬩ tedious
Entry preview:
Þuhte mé hefigíme þé tó tiþienne þæs, Ælfc. Gen. Thw. 1, 6.
on-bryrdan
Entry preview:
Þæt hé ús onbrirde and on þæt tihte þæt wé ǽrest wel willen, Solil. H. 30, 9. Hé þurh gǽstes blǽd breóstum onbryrded beald reordade, Ph. 550. Add Mid onbryrdum móde andettan compuncto animo confiteri, Ll. Th. ii. 178, 20
bíte
a bite ⬩ the bite
Entry preview:
Swá hwilcne swá þæt hors mihte, hit slát and wundode hiora lima mid bitum, Gr. D. 78, 5. of the effect of cancer :-- Ealne þone bite þæs cancres heó áfeormað, Lch. i. 296, 22. fig. :-- 'Eálá deáþ, ic beó þín deáþ, and ic beó þín bite ou helle.'
camp-dóm
Entry preview:
Þǽra cempena suna wurdon genamode tó þám ylcan campdóme (military service) þe heora fæderas on wǽron, 32: 100. Add
Eást-land
Entry preview:
Þæt Eástland is swýðe mycel, Ors. 1, 1; S. 20, 10, 14. Cf. Ósti, 16, 29
eáþ-módnes
Entry preview:
Be þǽm eádmódnessum and mildheortnessum, 103, 18
freóndscipe
Entry preview:
H. 195, 25-28. ꝥ Git mé freóndscipe cýðað, 2515: An. 478. cf. freónd, Hé gemyndgade Iónas þǽre fǽhðe þe Xersis him tó geworht háfde ... Hé bæd hié eác ꝥ hié gemunden þæs unárímedlican freóndscipes þe hié hæfdon tó Athéniensum, Ors. 2, 5; S. 82, 19.
ge-líþigian
Entry preview:
Hyt þone wlættan þæs magan gelíþigaþ. Lch. i. 204, 21. Hyt gelíþegaþ þone gicþan, 25.
ge-ortrúwian
Entry preview:
Geseah hé ꝥ án leó genóm ꝥ cild . . . hé ðá wæs geortrúwod þæs cildes, Hml. S. 30, 178. with prep. Be Godes mildheortnesse geortrúwian de Dei misericordia desperare, R. Ben. I. 22, 11. <b>I a.
ge-cnyssan
Entry preview:
Þæt cinene scip gecnysed rimosa barca (turbine) quassata, Wrt. Voc. ii. 88, 21. Ic eom gecnyssed (-cnysed, v.l.) mid þám stormum þǽre strangan hreóhnesse in þám scipe mines módes in naui mentis tempestatis ualidae procellae illidor, Gr. D. 5, 19.
hraþe
Entry preview:
Ne þæt hé yldan þóhte, ac hé geféng hraðe rinc, B. 740: El. 669.
ge-hende
Entry preview:
Z. 232, II. local Hai þe þǽr gehende wæs, Jos. 7, 2. temporal Ne bið seó geendung þyssere worulde ná gyt, ðeáh ðe heó gehende sý, Hml. Th. ii. 342, 21.
heofon
firmament ⬩ happiness ⬩ a ceiling
Entry preview:
Þá steorran synd fæste on þǽre heofene; þæt (what) menn geseóð feallan of þǽre heofone, swylce hyt sýn steorran, hyt beóð spearcan, Angl. viii. 320, 31: Cri. 940.
Linked entries: heofone heofon-lic
folc-gesíþas
Entry preview:
Þæt ehtode ealdor þeóde wið þám néhstum folcgesíðum: Þæt eówer fela geseah, þeóde míne . . . " Þá cwæð sé þe wæs cyninges rǽswa . . . Dan. 412. Þeódríc héht folcgesíðas healdan þone hererinc, Met. l, 70. Substitute:
glíw-stól
Entry preview:
., and add: A seat of music and song (cf. þǽr (at Hrothgar's court) wæs gidd and gleó, B. 2105; cf. also seledreám), a joyous home (cf. hleów-stól for similar compound)
mete-leás
Entry preview:
Ne mihte Iúdas meteleás þǽr ábídan, Hml. S. 25, 447. Hié ( the Danes) sǽton on þám íglande . . . oþ þone first þe hiú wurdon swíþe meteleáse, Chr. 918; P. 98, 32. Þá león leofodon be hungre seofon niht meteleáse, Hml. S. 16, 82. Add
on-hildan
Entry preview:
.), þá eóde þǽr út án nǽddre cum flasconem inclinasset, de eo serpens egressus est, Gr. D. 142, 11. Add Fram dómum þínum ic ne anhylde (declinaui), Ps. L. 118, 102
fram-síþ
Entry preview:
Absence on a journey Ne dorste nán þǽra munuca on hyra ealdres framsíþe (æfweardnysse, v.l., in Patris absentia. Cf. hé on færelde wæs, 28, 21) gangan inn tó þǽra fǽmnena gesomnunge, Gr. D. 29, 2. Ful oft mec hér wráðe begeat fromsíð freán, Kl. 33
ge-tǽsnes
Entry preview:
Substitute: I. fitness, convenience for a purpose Habban ealle fultum and frófor be þǽre geférrǽdenne micelnesse and be þǽre stówe staðole and getǽsnesse habeant omnes solacia secundum modum congregationis oue positionem loci, R.