ge-blandan
to blend ⬩ mix ⬩ mingle ⬩ miscēre ⬩ turbáre ⬩ to stain ⬩ colour ⬩ corrupt ⬩ infĭcĕre
Entry preview:
Hie him sealdon attor drincan ðæt mid myclen lybcræfte wæs geblanden they gave them poison to drink mixzd by powerful magic, Blickl. Homl. 229, 12. [Cf. O. Sax. baluwes gi-blandan.] to stain, colour, corrupt; infĭcĕre Geblénde infēcit, Cot. 112.
Linked entries: blandan ge-blendan ge-blénd ge-blondan
ge-beór
Entry preview:
Wæs his gewuna ꝥ hé wolde swýþe lytel drincan, þeáh hé mid gebeórum blíðe wǽre, Vis. Lfc. 24.
spiweþa
vomiting ⬩ vomit, what is vomited
Entry preview:
Drincan óð speowðan, Homl. Th. ii. 292, 35. vomit, what is vomited Lǽt spíwan . . . gesceáwa hwæðer ðe spiwða sý swá micel swá hé ǽr gedranc, Lchdm. ii. 286, 22. Gif hund ðone spiweðan frete si canis vomitum illum devoraverit L. Ecg.
Linked entry: speowþa
wealg
Entry preview:
Tie meaning 'insipid, nauseous' is borne out by what follows áspiwen For ðǽm ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðǽm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólað, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ongunne wleccan. The '?
dwol-líce
Entry preview:
Ðú lufast druncennysse and dwollíce leofast ... ðá ðe wódlíce (dwollíce, v. l. ) drincað, Hml. A. 6, 140, 145. Hé deófolgild beeóde dwollíce libbende, Hml. S. 28, 6
hú-meta
How ⬩ quomodo
Entry preview:
Kmbl. 22, 12, Húmeta bitst ðú æt mé drincan quomodo bibere a me poscis? Jn. Skt. 4, 9. Húmeta bodaþ hé [Paul] Cristes geleáfan? Homl. Th. i. 388, 2.
Linked entry: hú
biter-nys
BITTERNESS ⬩ amaritudo
Entry preview:
BITTERNESS; amaritudo Híg cómon to ðære stówe, ðe ys Mara genemned, ðæt ys on úre lýden biternys; ðá ne mihton híg drincan ðæt wæter, forðamðe hit wæs biter: ðá héton híg ealle his naman Mara, ðæt ys on úre lýden biternys venerunt in Mara, nec poterant
Linked entry: bitter-nes
beód-ern
Entry preview:
Riht is þæt ǽnige wǽpnmen on mynecena beódderne ne etan ne ne drincan, ne lǽwede men on muneca, Wlfst. 269, 10. Gesealdum þǽre bellan tácne beódærn inngán, Angl. xiii. 393, 399.
scencan
To skink
Entry preview:
Mé þyrste, and gé mé scencton (cf. drincan sealdon, l. 21) ... Hwænne gesáwe wé ðé þurstigne, and wé ðé scencton? Homl. Th. ii. 108, 4-11: i. 336, 3:Wulfst. 288, 15.
wleccan
To make lukewarm
Entry preview:
Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21
medu
Mead ⬩ a drink made from honey
Entry preview:
Ðǽr hý meodn drincaþ, Exon. 105 b; Th. 401, 16; Rä. 21, 12. Medewa, wín defruta, decocta vina, Hpt. Gl. 468, 38
Linked entry: medo
bolla
Entry preview:
Gé syttað ealle niht and drincað oð leóhtne dæg . . . ac wite gé mid gewissan, ꝥ eów wurðað þá mycclan bollan bytere forgoldene, Wlfst. 298, l. Add: ;
elpend
Entry preview:
Elpendes hýd wyle drincan wǽtan gelíce and spinge déþ an elephant's hide will drink wet like a sponge, Ors. 5, 7; Bos. 107, 10. He genéþde under ánne elpend he went boldly under an elephant, Ors. 4, 1; Bos. 77, 20: 78, 9.
GEALLA
GALL ⬩ bile ⬩ fel ⬩ bīlis ⬩ a gall ⬩ fretted place on the skin ⬩ intertrīgo
Entry preview:
Hig sealdon hym wín drincan mid geallan gemenged dĕdērunt ei vīnum bĭbĕre cum felle mistum, Mt. Bos. 27, 34 : Exon. 29 a; Th. 88, 13; Cri. 1439. Wið seóndum geallan for straining out bile, L.
Linked entry: ealla
óþ-þringan
Entry preview:
to take a person's life) Ðá geleornedon his byrelas hú hié him mehten ðæt líf óþþringan, and him gesealdon átor drincan, Ors. 3, 9 ; Swt. 136, 15. Se ðe mid gáres orde óðrum aldor óþþringeþ, Cd. Th. 92, 3; Gen. 1523 : Exon. Th. 330, 11; Vy. 49.
rǽw
Entry preview:
Sele ðonne drincan sume on (on sume, MS.) ráwe nigon dagon nine days in succession, Lchdm. ii. 238, 10. Cf. He sende hem so muche honger and luþer geres a-rewe, R. Glouc. 252, 2. Is seid of euerich on a-rewe, A. R. 90, 10.
Linked entry: ráw
blód-gýte
a flowing or running of blood ⬩ sanguinis profluvium ⬩ a blood-shedding, bloodshed ⬩ sanguinis effusio
Entry preview:
a flowing or running of blood; sanguinis profluvium Gif men blód út of nósum yrne tó swíðe, syle him drincan fífleáfan on wíne, and smyre ðæt heáfod mid ðam; ðonne óþstandeþ se blódgýte sóna if blood run from a man out of his nostrils too much, give
Linked entry: blód-geóte
átor
Entry preview:
Him mon sealde áttor drincan, Shrn. 90, 25: Gr. D. 158, 29. Éttre virus (evomuit), An. Ox. II. 85. Þá; áttru (átru,v.l.) geondférdon his innoþ, Gr. D. 187, 3. Wið ealle áttru, Lch. i. 170, 18, 19. Fácnes áttru fraudis venena, Hy. S. 16, 15. Add
olfend
A camel ⬩ a camel
Entry preview:
Gé drincaþ ðone olfend (olbendu, Rush.) Mt. Kmbl. 23, 24. Of olfenda hǽrum áwunden, Blickl. Homl. 169, 2. Hé nam týn olfendas (camelos), Gen. 24, 10
un-spédig
without means ⬩ poor ⬩ indigent ⬩ barren ⬩ poor ⬩ unproductive
Entry preview:
Ða rícostan men drincaþ myran meolc, and ða unspédigan drincaþ medo, Ors. 1, 1; Swt. 20, 17. For yrmðe unspédig[ra] propter miseriam inopum, Ps. Spl. 11, 5. Ðonne ðú geseó geongran man ðonne ðú sý, and unwísran, and unspédigran, Prov. Kmbl. 31.