Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þeóden-gedál

(n.)
Grammar
þeóden-gedál, es, n.
Entry preview:

The separation from a lord by his death Ellen biþ sélast ðam ðe sceal dreógan dryhtenbealu, behycgan þeódengedál ... se wát his sincgiefan holdne biheledne, Exon. Th. 183, 8; Gú. 1324

ord-wíga

(n.)
Grammar
ord-wíga, an; m.

A warrior who fights with a pointed weaponone who fights in the van

Entry preview:

ne lǽt ðín ellen gedreósan tó dæge, Wald. 9; Vald. I, 6. (?

eafoþ

(n.)
Grammar
eafoþ, es; n.

Strength, violence, mightvis

Entry preview:

Him Geáta sceal eafoþ and ellen gebeódan a Goth shall offer him strength and valour, Beo. Th. 1208; B. 602. Heremódes hild sweþrode, eafoþ [MS. earfoþ] and ellen Heremod's war had ceased, his strength and energy, 1808; B. 902: 4687; B. 2349.

Linked entry: eofoþ

hwergen

(adj.)
Grammar
hwergen, adj.

Somewhere

Entry preview:

Somewhere Elles hwergen elsewhere, somewhere else, Beo. Th. 5173; B. 2590

Linked entries: hwarne hwarne

el-reord

(adj.)
Grammar
el-reord, ell-reord, æl-, sell-, eall-; adj.

Foreign-speaking, barbarous barbărus

Entry preview:

Foreign-speaking, barbarous; barbărus Wǽron heó mid elreordre dysignesse onbláwne inflāti ĕrant barbăra stultĭtia, Bd. 2, 5; S. 507, 13: 1, 5; S. 4. 76, 11: 1, 14; S. 482, 12: Ps. Surt. 113, 1

eácnian

(v.)
Grammar
eácnian, eácnigan, eánían; part. -iende, -igende; p. ode, ade

To increase, to be augmented, to become pregnant, to bring forth augēri, concipĕre, parturīre

Entry preview:

To increase, to be augmented, to become pregnant, to bring forth; augēri, concipĕre, parturīre Ellen eácnade the fortitude increased, Exon. 94 b; Th. 353, 51; Reim. 31: Ps. Spl. 7, 15. Eácniende wíf muliĕrem prægnantem, Ex. 21, 22

Linked entries: eácnigende ge-eácnian

riht-endebyrdness

(n.)
Grammar
riht-endebyrdness, e; f.
Entry preview:

Right order Elles ealle healdon . . . hyra rihtendebyrdnysse reliqui omnes . . . ut ordinati sunt, ordines suos custodiant, Chrd. 9, 23

Linked entry: ende-byrdnes

synnig

Entry preview:

In l. 22 after gefón insert in ceápe oþþe elles. Add: v. deáþ-(deád-)synnig

sealm-getæl

(n.)
Grammar
sealm-getæl, es; n.
Entry preview:

A tale or number of psalms Ðæs sealmgetæles is elles tó lyt, R. Ben. 43, 19

cunelle

Entry preview:

Cunillae (-elle) cerefolium, Txts. 50, 246. Cunela rutam, Lk. L. R. 11, 42. Add

metgung

(n.)
Grammar
metgung, metegung, e; f.

moderationtemperancemeditation

Entry preview:

moderation, temperance Wísdóm is se héhsta cræft, and se hæfþ on him feówer óðre cræftas, ðara is án wærscipe, óðer metgung, þridde is ellen, feórþe rihtwísnes, Bt. 27, 2; Fox 96, 34. meditation Mé is metegung hú ic ǽ ðíne efnast healde lex tua meditatio

Linked entry: ge-metgung

un-fǽge

(adj.)
Grammar
un-fǽge, adj.

Not feynot appointed to die

Entry preview:

Wyrd oft nereþ unfǽgne eorl, ðonne his ellen deáh, 1150; B. 573

Linked entry: un-fǽglíc

hwæder

Entry preview:

Elles hwæder aliorsum, Ælfc. Gr. Z. 225, 10. Ic fylige þé swá hwæder swá þú færst, Mt. 8, 19. Add

dryhten-bealo

(n.)
Grammar
dryhten-bealo, -bealu; gen. -bealowes; n. [bealo evil]

Profound misery, extreme evil permagna calămĭtas

Entry preview:

Ellen biþ sélast ðám ðe sceal dreógan dryhtenbealu courage is best for those who must suffer extreme evil, 52 b; Th. 183, 6; Gú. 1323

ferh

(n.)
Grammar
ferh, gen. fetes; dat. inst. fere; n. m.

Lifevīta

Entry preview:

Life; vīta Ferh ellen wræc power drove out life, Beo. Th. 5406; B. 2706. He fromne ferdrinc fere beserode he deprived the brave warrior of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22. Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789

wiþ-grípan

(v.)
Grammar
wiþ-grípan, p. -gráp

To seize on

Entry preview:

To seize on Gif ic wiste hú wið ðam áglǽcan elles meahte gripe wiðgrípan, swá ic wið Grendle dyde, Beo. Th. 5035; B. 2521

Linked entry: wiþ-fón

ge-irman

(v.)
Grammar
ge-irman, p. de; pp. ed

To afflictafflīgĕre

Entry preview:

To afflict; afflīgĕre Ðæt hie elles ne síen geirmed that they be not altogether afflicted, Past. 28, 1; Swt. 189, 16; Hat. MS. 36 b, 5

Linked entries: ge-yrman ge-iermed

fleax-gescot

(n.)
Grammar
fleax-gescot, fleax-gesceot, es; n.
Entry preview:

A contribution of flax paid to a church Sceóte man ælmessan . . . swá elles hwæt swá witan tó þearfe gerǽdan, hwílum weaxgescot, hwílum flexgescot, Wlfst. 171, 27

Linked entry: ge-scot

un-stenc

(n.)
Grammar
un-stenc, es; m.

A bad smellstench

Entry preview:

Niht elles gestincan búton unstenca ormǽtnessa, Wulfst. 139, 8

be-niman

(v.)
Grammar
be-niman, bi-niman; p. -nam, pl. -námon; pp. -numen [be, niman to take]

To deprivebereaveprivare

Entry preview:

To deprive, bereave; privare Sceolde hine yldo beniman ellen-ðǽða age should deprive him of bold deeds Cd. 24; Th. 31, 12; Gen. 484. He hine his ríces benam eum regno privavit Bd. 3, 7; S. 529, 31.

Linked entries: bi-niman bi-nom