be-hlǽnan
Entry preview:
.), swá þeóf hæleð forféhð slǽpe gebundne, Cri. 870. Eal engla werod behlǽnað (cf. embtrymmað. Wlfst. 137, 15) ðone Metod, Dóm. L. 116
ofer-settan
Entry preview:
Ic mid slǽpe oferseted wæs depressus somno, Gr. D. 347, 30
Linked entry: settan
ofer-gangan
to cross ⬩ to conquer ⬩ to pass, pass off, be over ⬩ to come upon
Entry preview:
Orm. 10228: To werenn hemm wiþþ wiþerrþeod þatt wollde hemm oferrganngenn]. to pass, pass off, be over Hié gebidon ðæt se ege ofergongen wæs, Ors. 4, 2; Swt. 160, 31. to come upon (of sleep) Mec slǽp ofergongeþ, Exon. Th. 422, 23; Rä. 41, 10
Linked entry: ofer-gán
of-licgan
to oppress, to hurt by lying upon
Entry preview:
to oppress, to hurt by lying upon Gif hwá on slǽpe his bearn oflicge ðæt hit deád wurðe si quis in somno infantem suum oppres-serit, et mortuus sit L. M. I. P. 41; Th. ii. 276, 10
Linked entry: licgan
mann-swica
Entry preview:
In l. 2 read mannslagan, and add: a deceiver, cheat Án unlagu æt ðám ætfengan þe swicigende manswican lufedan be-westan, Ll. Lbmn, 244, 28. Swá geráde manswican (man-, v. ll. ) þe on ðá wísan swǽslíce swiciað on unriht, þæt syndan forbodan Antecrístes
ofer-irnan
to pass by running, cross ⬩ to run over, go over a subject ⬩ to come upon with violence, overwhelm, to come upon with surprise
Entry preview:
Mé slǽp oferarn cum mihi somnus obrepsisset, Bd. 5, 9; S. 622, 33
grundleás
Entry preview:
Wurdon grundleáse Geátes frige ðæt him seó sorglufu slǽp binom Geat's loves were boundless so that anxious love took from him sleep, Exon. 100 a; Th. 378, 12; Deór. 15
a-wacan
to AWAKE ⬩ expergisci ⬩ expergefieri ⬩ evigilare ⬩ to wake into being ⬩ to arise ⬩ be born ⬩ oriri ⬩ provenire ⬩ nasci
Entry preview:
to AWAKE; expergisci, expergefieri, evigilare Awóc of ðam slǽpe awoke from sleep, Gen. 9, 24.
Linked entry: a-wóc
á-wreccan
to raise up ⬩ to arouse, ⬩ to arouse ⬩ excite
Entry preview:
Of slǽpe áwreht, Hml. Th. i. 60, 19. Wurdon ðá óðre áwrehte mid þám sange, ii. 518, 30. from death Ðú áwrecst ðá deádan, Hml. S. 24, 93. Beóð ealle áwrehte of þæs deáðes slǽpe, Hml.
heán-lic
paltry ⬩ common ⬩ vile ⬩ contemptible ⬩ base
Entry preview:
H. 17, 14. vile, contemptible, base Heánlic slǽp, Dóm. L. 257. Eów mæg gescomian ꝥ gé swá heánlic geþóht on eów geniman for ánes monnes ege, Ors. 6, 37; S. 296, 17. Swá heánlice ofermétto, 2, 5; S. 84, 11.
geótan
Entry preview:
(aa) to shed tears :-- Ealle teáras guton omnes lacrimas fundunt, Bd. 4, 28; Sch. 523, 7. with a non-material object Sió slǽwð giétt slǽp on ðone monnan pigredo immittit soporem, Past. 283, 6.
raxan
Entry preview:
to stretch oneself after sleep Hé þá se ylca man, swá hé of hefegum slǽpe raxende áwóce, and hé eft tó his hǽlo féng ipse velut qui de aestuantis gurgitis fluctibus ad portum deducitur, longa suspiria imo de pectore trahens ad pristinam salutis valetudinem
Linked entry: racsan
á-wacnian
to awaken ⬩ to arise ⬩ spring
Entry preview:
Áwæcnode se wer of slǽpe, 21, 251. Clypiað . . . ꝥ hé áwacnige, 18, 120. to arise, spring Þæt þeós weoruld mihte of hym áwæcnian, Wlfst. 206, 28. Þanon wæs áwæcnod ꝥ æþeluste cynn, Angl. xi. 3, 56
Linked entry: -wacnian
steór-setl
Entry preview:
Se Hǽlend wearð on slǽpe on ðam steórsetle erat in puppi dormiens (Mk. 4, 37), Homl. Th. ii. 378, 17
swefen
Entry preview:
Gif ic selle swefnu ł slǽp eágum mínum si dedero somnum oculis meis, Ps. Lamb. 131, 4. a dream Hé rehte him his swefen ( somnium ) and bæd, ðæt hig him sǽdon, hwæt ðæt swefen beheóld, Gen. 41, 8. Him wearð on slǽpe swefen ætýwed, Cd.
Linked entry: swefn
racsan
Entry preview:
to stretch one's self after sleep Swá hé of hefegum slǽpe raxende áwóce, Guthl. 12; Gdwin. 60, 6. [Cf. Après dormer il co espreche raskyt hym, Wrt. Voc. i. 152, 25. He ( sloth ) his brest knocked and roxed (raxed, MS. W.: roskid, MS.
Linked entry: raxan
wæcnan
To waken ⬩ arise ⬩ spring
Entry preview:
Also transitive Itt iss waccnedd off slæp þurh þatt te faderr stireþþ itt and waccneþþ, Orm. 5845. Thai wakned Crist, Met. Homl. 134, 9
Linked entry: a-wacnian
ge-wǽpnung
Entry preview:
Armour, arms. military, v. ge-wǽpnian; i Cóm Mercurius mid his gewǽpnunge and wearð ásend tó þæs cáseres slæge, Hml. S. 3, 251. Hé férde mid þám cempum búton gewǽpnunge, 31, 41.
Linked entry: wǽpnung
for-sláwian
Entry preview:
Substitute: to lose by sloth, neglect through laziness Ðonne wé forsláwiað ðone gecópestan tíman ... ðonne bistilð sió slǽwð on ús, Past. 283, 1. to be slow to do Þú náht ne forsláwodest ꝥ þú þín ágen feorh for hine ne sealdest thou wert not slow to
Linked entry: for-slǽwan
hnappung
Slumbering, ⬩ dozing, ⬩ drowsiness
Entry preview:
Slumbering, dozing, drowsiness Ǽresð mon hnappaþ gif hé ðonne ðære hnappunge ne swícþ ðonne hnappaþ hé óþ ðæt hé o wierþ on fæstum slǽpe dormitando vero oculus ad plenissimum somnum ducitur, Past. 28, 4; Swt. 195, 11.
Linked entry: hnæppung