Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

teart

(adj.)
Grammar
teart, adj.

Tart, sharp (of pain, punishment, etc.)severe; acer, asper

Entry preview:

Ben. 54, 4. Mislimp tearte casus asperos, Hymn. Surt. 16, 5. Teartere þrǽlung acrior correptio, R. Ben. Interl. 59, 6. Hine man þreáge mid teartran steóre, R. Ben. 52, 6. Hé stíðran and teartran steóre underló majori uindicte subjaceat, 71, 8

cnucian

(v.)
Grammar
cnucian, cnocian.
Entry preview:

Ben. 126, 21) mox ut aliquis pulsaverit, R. Ben. I. 112, 9. Heó on þǽre cýtan duru cnocode, Hml. A. 196, 26. Gif hé þurhwunað cnuciende ( pulsans ), R. Ben. I. 95, 14: Hml. Th. i. 248, 21. Cnucigende æt þám geate, Hml.

un-gesceádlíce

(adv.)
Grammar
un-gesceádlíce, adv.

Unreasonablyexcessively

Entry preview:

Ben. 54, 13 note. Tácn ðæs ungesceádlíce cealdan magan (cf. ðæs ofercealdan magan, 192, 25: 194, 11), Lchdm. ii. 160, 4

án-wunung

(n.)
Grammar
án-wunung, e; f.
Entry preview:

Ben. 134, 12

ed-staþelung

Grammar
ed-staþelung, restoration.
Entry preview:

Ben. 36 substitute Mancynna Ealdor for úre edstaðelunge þǽre róde gealgan underféng, Hml. Th. i. 588, 19. Tó edstaþelungum ad lumina vitae, An. Ox. 2214

ofer-fyllan

(v.)

to fill to overflowing, (of eating)to feed to excess

Entry preview:

Ben. 136, 25

Linked entry: fyllan

slíf-leás

(adj.)
Grammar
slíf-leás, adj.

Sleeveless

Entry preview:

Ben. 89, 13

hrægel-hús

Entry preview:

Ben. 89, 2. Ágifen á þá ealdan þonne him man níwe reáf sylle and tó hrægelhúse (rægel-, R. Ben. I. 92, 8, vestiario ) betǽcen þearfum tó dǽlenne . . . Ðá þe on ýtinge farað nimon him bréc of hrægelhúse . . .

hyge-leást

Entry preview:

Ben. I. 26, 13

ár-weorþlíce

(adv.)
Grammar
ár-weorþlíce, adv.

Honourablyreverentlysolemnlykindlyhonorificereverentersolemniterclementer

Entry preview:

Ben. 58, Lye: Bd. 3, 19; S. 547, 8: 1, 27, resp. 8; S. 495, 17: Gen. 45, 4

earn-geáp

(n.)
Grammar
earn-geáp, [earn an eagle, geáp shrewd, cunning] A vulture, species of falcon; vultur, harpe = ἅρπη
Entry preview:

Voc. 62, 2, Ben. Lye

dón-lic

Entry preview:

Ben. I. 23, 12. Dónlicum agendis, 44, 14

wín-drenc

(n.)
Grammar
wín-drenc, es; m.

Wine

Entry preview:

Ben. Interl. 72, 10, 12. Ða cempan him budon drincan gebitrodne wíndrenc, Homl. Th. ii. 254, 16

Linked entry: wín-drync

ymb-bígness

(n.)
Grammar
ymb-bígness, e; f.
Entry preview:

A bending round, a bend of a river Ðæt mynster is of ðam mǽstan dǽle mid ymbbígnesse (ymbbegange [ymbegang?]

Linked entry: ymb-begang

ge-hlencan

(v.)
Grammar
ge-hlencan, pp. ed
Entry preview:

To twist, bend (?) Gif men sió heáfodpanne beó gehlenced, álege þone man úpweard, dríf . ii. stacan æt þám eaxlum, lege þonne bred þweóres ofer þá fét, sleah bonne þriwa on mid slegebytle; hió gǽþ on riht sóna, Lch. ii. 342, 4 : 302, 29

cnyll

Entry preview:

Ben. 74, 5. Þone óðerne cnyll secundum signum, R. Ben. I. 82, 13

hédd-ern

Grammar
hédd-ern, héd-ern

a store-room

Entry preview:

Ben. 71, 17; R. Ben. I. 82, 2. Hwá gefylþ cleafan (cellaria) his oþþe hédderna (-e, Coll. M. 28, 17: promptuaria) búton cræfte mínon (the sailer's) ?, Wrt. Voc. i. 9, 23. Add:

Linked entry: hædern

fóre-gleáw

(adj.)
Grammar
fóre-gleáw, adj.

Very prudentprovĭduspræ aliis săpiens

Entry preview:

Ben. 64: Homl. Th. ii. 152, 2. Fóregleáwe ealde úþwitan very prudent ancient philosophers, Menol. Fox 328; Men. 165

sceót

(adj.)
Grammar
sceót, adj.
Entry preview:

Ben. 97, 16. — Hweðer hé carful sý and sceót (gesceót, W. F.) tó godcundum weorce and tó hýrsumnesse si sollicitus est ad opus Dei, ad obedientiam

Linked entries: ge-sceót ge-sceót

lengan

(v.)
Grammar
lengan, to be long.
Entry preview:

Ben. 68, 9. Lenged protractum, An. Ox. 28, 17. Add