Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-gefullod

Entry preview:

Ðá cóm án gecrístnod man tó Martine . . . ac æfter feáwum dagum hé wearð fǽrlíce seóc, swá ꝥ hé forðférde ungefullod sóna, Hml. S. 31, 210. Add

á-stíðian

(v.)

to become stronggrow up

Entry preview:

Ge-stíþian Þ swá wæs oð Eádgár ástíðude usque ad tempora Eadgari regis. Cht. Th. 203, 20

feolan

Grammar
feolan, l. feólan, take here passages under felgan,
Entry preview:

Swá swýðe swá hí ǽr þám folce þæs útfæreldes wyrndon, swá micle hý wǽron geornran þæt hí him fram fulgen (that they should hasten their departure; cf. urgebant Aegyptii populum de terra exire velociter, Ex. 12, 33), Ors. 1, 7; S. 38, 20.

níþ

Entry preview:

Add Hé mid swá lytle níþe ábræc Rómebyrg, ꝥ hé bebeád ꝥ mon nǽnne mon ne sláge. Ors. 6, 38; S. 296, 30. Ne trúwige nán man be ælmesdǽdum bútan lufe; for ðan ðe swá lange swá hé hylt ðone sweartan níð on his heortan, ne mæg hé God gegladian. Hml.

on-sígan

Entry preview:

Uton standan mid gemâglicum wôpum ongeán ðâm onsîgendum swurde swâ miccles dômes, 126, 1. where defect is chargeable to wrong action Wite se abbod gylte(s) hyrdes onsîgan swâ hwæt on sceápum se hîredes ealdor nytwyrð-nesse hwônlîcor swâ mæg gemêtan sciat

secga

(n.)
Grammar
secga, an ; m.
Entry preview:

One who says or tells, an informant Ne ic nán sóðre wát, búte swá mín secga mé sǽde, L. O. 4 ; Th. i. 180, 12

unriht-dóm

(n.)
Grammar
unriht-dóm, es; m.

Wronginiquity

Entry preview:

Wrong, iniquity Hié for ðam cumble on cneówum sǽton, efndon unrihtdóm, swá hyra aldor dyde ... hyra freá unrǽd efnde, Cd. Th. 227, 7; Dan. 183

Linked entry: riht-dóm

cræfte-líce

(adv.)
Grammar
cræfte-líce, adv.
Entry preview:

Hé sceal gemetgian swá cræftelíce ( tanta arte ) his stemne, 453, 12

ciric-gemána

(n.)
Grammar
ciric-gemána, an; m.
Entry preview:

Church-communion, membership of a church Sume men sculan of cyricgemánan áscádene weorðan for synnan, eal swá Adam wearð of engla gemánan, Wlfst. 103, 23

coc-ród

(n.)
Grammar
coc-ród, e; f.
Entry preview:

A cock-road, a clearing in a wood where woodcocks could be netted Oð ðá cocródæ; swá of ðǽre cocród, C. D. v. 346, 26

feologan

(v.)
Entry preview:

v. fealu) Swá benne ne burnon ne burston, ne fundian ne feologan, Lch. ii. 352, 1

líxan

Entry preview:

Gemétte hé .xii. mancessas, and þá wǽron swá líxende (scínende, v. l. fidgentes) Add: —

nefne

Grammar
nefne, <b>. II.</b> add: <b>II a.</b> without negative,
Entry preview:

only, nothing but Dó tó drence nǽdran geworhte swá lǽcas cunnon, and þonne hié ǽlcra drincan willen, drincan hié nemne wæter, Lch. ii. 202, 18

rinc

Entry preview:

Swá beardleásum rince, 4, 57. v. hysse-, lád-rinc. Add

wéden-heort

(adj.)
Grammar
wéden-heort, adj.
Entry preview:

Sumre nihte þá þá hé ýpte swá wéden-heort mycle stefne nocte quadam cum magnas voces scilicet ut insanns ederet, Gr. D. 247, 15. Add

Linked entry: wóden-dreám

leán

(v.)
Grammar
leán, p. lóg [a weak form also occurs (cf. Icel.) Se ðe wolde leógan oftost on his wordon, ealle hine leádan, ða ðe God lufedan,
  • Wulfst. 168, 17
  • .]

To blamereproachdisapprovescorn

Entry preview:

Ða ðe ðæt unliéfde leáþ and swá ðeáh dóþ qui accusant prava, nec tamen devitant, Past. 55, 1; Swt, 427, 12.

MANIG

(num.; adj.)
Grammar
MANIG, maneg, monig, mænig; adj.

MANYmany a

Entry preview:

Hwí árísaþ swá mænige wið mé, Ps. Th. 3, 1. Ðǽr módlíce manega sprǽcon, Byrht. Th. 137, 43; By. 200. Hié witon ðæt ðæt ilce yfel ofereode, swá ða monegan ǽr dydan, Ors. 5, 2; Swt. 218, 3. Manigra sumne one of many. Beo.

BEÓ

(n.)
Grammar
BEÓ, indecl. in s; pl. nom. acc. beón; gen. beóna; dat. beóum, beóm ; f.

A BEEapis

Entry preview:

Ymbtrymedon me swá swá beón circumdederunt me sicut apes Ps. Spl. 117, 12 : Ps. Th. 117, 12

Linked entries: beáw-hyrnet beón bió

mǽg-bót

(n.)
Grammar
mǽg-bót, e; f.

The 'bót' paid to the kinsman of a slain man for the slaying of the latter

Entry preview:

Weaxe sió bót be ðam were swá ilce swá sió manbót déþ ðe ðam hláforde sceal . . .

ge-leáfful

(adj.)
Grammar
ge-leáfful, -full; adj.

Full of beliefbelievingfaithfulholyfĭdēliscrēdŭlus

Entry preview:

Full of belief, believing, faithful, holy; fĭdēlis, crēdŭlus Heó wundrade hú he swá geleáfful, on swá lytlum fæce, and swá uncýðig, ǽfre wurde gleáwnysse þurhgoten she wondered how he, so full of belief, in so short a space, and so ignorant, could ever